Forvirret og usikker, skal jeg bli eller gå?

[Solsikke20]

Jeg har holdt på med en kjempefin gutt i ca. 5 måneder nå og de siste månedene har vi møttes så å si hver dag og vi har det kjempebra sammen og vi oppfører oss som om vi er kjærester. Han har fortalt om meg til familien sin og han sier han vil vi skal være eksklusive. Problemet er at han ikke vil at vi skal være kjærester og at han ikke klarer et seriøst forhold nå. Han sier at han kan se for seg en framtid med meg og vil at vi skal fortsette å møtes som vi gjør nå å se hva som skjer. Jeg har lenge vært klar for å bli sammen med han og å satse på oss, derfor gjør det vondt og blir usikker av at han ikke føler det samme. Jeg er redd for at jeg lurer meg selv, at han aldri vil ha et forhold til meg og at han bare bruker meg for at han trives med å være med meg. Han bor egentlig et par timer unna meg, men har siste året jobbet i samme by som meg. Jeg er redd for at han bare bruker meg mens han bor her og at han vil gå videre dersom han blir lei av byen og pluttselig bestemmer seg for å flytte til en annen by. Innimellom føler jeg meg dum og naiv som fortsetter å være med han å ha håp, da venninnene mine ikke skjønner noe av at han ikke vil bli kjæresten min.

Jeg har fortalt han hvordan jeg føler det og det virker ikke helt som han forstår meg. Han forstår ikke hvorfor jeg har det så travelt og hvorfor vi ikke bare kan møtes som vi gjør nå, siden vi har det så fint sammen og han holder ikke på med andre. Men greia er ikke at jeg har det så travelt, men dersom jeg skal fortsette å utvikle sterkere følelser og satse på han vil jeg se for meg en framtid med han. Men når han sier at han ikke vil bli sammen nå, at han trenger tid og kan ikke love meg noe blir jeg veldig usikker og er redd for å bli såret dersom jeg bare utvikler sterkere følelser for så å bli dumpa. Men det føles umulig å bare slutte å møte han når vi har det så fint sammen og han sier at han kan se for seg et forhold til meg i framtida. Men samtidig har jeg det ikke nå bra som det er nå, går rundt med konstant klump i magen, med usikkerhet, og sliter med å konsentrere meg i hverdagen. Det føles litt bedre etter at han sa han villa være eksklusiv, men jeg skjønner ikke hvorfor han ikke vil ha et forhold til meg.

Jeg skjønner ikke hva han mener med at han ikke greier et seriøst forhold, da i mine øyne er å gjøre det seriøst når han forteller om meg til foreldrene sine og vil være eksklusiv. Det han sier er at han ble ekstremt såret av eksen sin som gjorde det slutt for ca. 10 mnd siden å ble sveket av den personen han stolte mest på og som han trodde var den rette. Han sier han ikke stoler på noen, inkludert meg, selv om han veldig gjerne vil kunne gjøre det. Å si "jeg er ikke klar for et forhold" er jo kjent som en typisk ting å si for å ikke såre personen istede for å si at man ikke er interessert. Men kanskje i dette tilfellet snakker han sant? Men er jo redd at han innerst inne ikke ser noen framtid med meg at det er derfor han ikke vil binde seg til meg. Men dersom det er tilfellet så skjønner jeg ikke hvorfor han vil vi skal være eksklusive. For å teste han har jeg foreslått at vi kan møtes som vi gjør nå, være "fuckfriends" å ikke eksklusiv, og at jeg skal innse at han ikke vil ha meg og begynne å komme over han. Men det vil han ikke. Han vil vi skal være eksklusive, men ikke kjæresten min. Det syns jeg er vanskelig å skjønne noe av.. Han vil at jeg skal sitte å vente på han.

Han har nevnt noe med at han har holdt på med ei før meg som fikk følelser men som han avsluttet det med siden han ikke var klar/ikke ville. Å ikke lenge etterpå fikk hun seg kjæreste, så da tenkte han "jaja da var det ikke rett". Han fortalte det mens vi snakket om oss så følte at han mente at dersom jeg går videre nå fordi jeg "har det så travelt og trenger bekreftelse" så betyr det at jeg ikke vil ha han nok og at det ikke er rett. Itillegg tar han opp at første kvelden jeg møtte han så klinet jeg med en annen gutt. Han tar opp at det var vondt at jeg "valgte" en annen gutt da han også prøvde seg på meg. Selv om jeg da ikke kjente han engang .. Siden vi begynnte å holde på har jeg ikke holdt på med noen andre å etter å "bevist" for han i 5 mnd nå at det er han jeg vil ha kan han framdeles ikke stole på meg.. Og dersom jeg går nå føler jeg han tar det som et tegn at jeg ikke vil ha han. Han har også spurt om jeg er sikker på at det er han jeg vil ha å ikke bare noen som gir meg oppmerksomhet. Det er veldig vanskelig at han ikke tror på at det er han jeg vil ha å at han ikke kan stole på meg.

Ble et langt innlegg men det jeg trenger hjelp med er:

Er jeg dum/naiv som fortsatt har håp om at han vil ha et forhold til meg? Skal jeg fortsette sånn som vi holder på? Hvor lang tid skal jeg gi det?

Hvordan skal jeg få han til å kunne stole på meg?

Setter pris på alle mulige innspill, trenger råd fra noen utenforstående..

[AnonymBruker]

Jeg har holdt på med en kjempefin gutt i ca. 5 måneder nå og de siste månedene har vi møttes så å si hver dag og vi har det kjempebra sammen og vi oppfører oss som om vi er kjærester. Han har fortalt om meg til familien sin og han sier han vil vi skal være eksklusive. Problemet er at han ikke vil at vi skal være kjærester og at han ikke klarer et seriøst forhold nå. Han sier at han kan se for seg en framtid med meg og vil at vi skal fortsette å møtes som vi gjør nå å se hva som skjer. Jeg har lenge vært klar for å bli sammen med han og å satse på oss, derfor gjør det vondt og blir usikker av at han ikke føler det samme. Jeg er redd for at jeg lurer meg selv, at han aldri vil ha et forhold til meg og at han bare bruker meg for at han trives med å være med meg. Han bor egentlig et par timer unna meg, men har siste året jobbet i samme by som meg. Jeg er redd for at han bare bruker meg mens han bor her og at han vil gå videre dersom han blir lei av byen og pluttselig bestemmer seg for å flytte til en annen by. Innimellom føler jeg meg dum og naiv som fortsetter å være med han å ha håp, da venninnene mine ikke skjønner noe av at han ikke vil bli kjæresten min.

Jeg har fortalt han hvordan jeg føler det og det virker ikke helt som han forstår meg. Han forstår ikke hvorfor jeg har det så travelt og hvorfor vi ikke bare kan møtes som vi gjør nå, siden vi har det så fint sammen og han holder ikke på med andre. Men greia er ikke at jeg har det så travelt, men dersom jeg skal fortsette å utvikle sterkere følelser og satse på han vil jeg se for meg en framtid med han. Men når han sier at han ikke vil bli sammen nå, at han trenger tid og kan ikke love meg noe blir jeg veldig usikker og er redd for å bli såret dersom jeg bare utvikler sterkere følelser for så å bli dumpa. Men det føles umulig å bare slutte å møte han når vi har det så fint sammen og han sier at han kan se for seg et forhold til meg i framtida. Men samtidig har jeg det ikke nå bra som det er nå, går rundt med konstant klump i magen, med usikkerhet, og sliter med å konsentrere meg i hverdagen. Det føles litt bedre etter at han sa han villa være eksklusiv, men jeg skjønner ikke hvorfor han ikke vil ha et forhold til meg.

Jeg skjønner ikke hva han mener med at han ikke greier et seriøst forhold, da i mine øyne er å gjøre det seriøst når han forteller om meg til foreldrene sine og vil være eksklusiv. Det han sier er at han ble ekstremt såret av eksen sin som gjorde det slutt for ca. 10 mnd siden å ble sveket av den personen han stolte mest på og som han trodde var den rette. Han sier han ikke stoler på noen, inkludert meg, selv om han veldig gjerne vil kunne gjøre det. Å si "jeg er ikke klar for et forhold" er jo kjent som en typisk ting å si for å ikke såre personen istede for å si at man ikke er interessert. Men kanskje i dette tilfellet snakker han sant? Men er jo redd at han innerst inne ikke ser noen framtid med meg at det er derfor han ikke vil binde seg til meg. Men dersom det er tilfellet så skjønner jeg ikke hvorfor han vil vi skal være eksklusive. For å teste han har jeg foreslått at vi kan møtes som vi gjør nå, være "fuckfriends" å ikke eksklusiv, og at jeg skal innse at han ikke vil ha meg og begynne å komme over han. Men det vil han ikke. Han vil vi skal være eksklusive, men ikke kjæresten min. Det syns jeg er vanskelig å skjønne noe av.. Han vil at jeg skal sitte å vente på han.

Han har nevnt noe med at han har holdt på med ei før meg som fikk følelser men som han avsluttet det med siden han ikke var klar/ikke ville. Å ikke lenge etterpå fikk hun seg kjæreste, så da tenkte han "jaja da var det ikke rett". Han fortalte det mens vi snakket om oss så følte at han mente at dersom jeg går videre nå fordi jeg "har det så travelt og trenger bekreftelse" så betyr det at jeg ikke vil ha han nok og at det ikke er rett. Itillegg tar han opp at første kvelden jeg møtte han så klinet jeg med en annen gutt. Han tar opp at det var vondt at jeg "valgte" en annen gutt da han også prøvde seg på meg. Selv om jeg da ikke kjente han engang .. Siden vi begynnte å holde på har jeg ikke holdt på med noen andre å etter å "bevist" for han i 5 mnd nå at det er han jeg vil ha kan han framdeles ikke stole på meg.. Og dersom jeg går nå føler jeg han tar det som et tegn at jeg ikke vil ha han. Han har også spurt om jeg er sikker på at det er han jeg vil ha å ikke bare noen som gir meg oppmerksomhet. Det er veldig vanskelig at han ikke tror på at det er han jeg vil ha å at han ikke kan stole på meg.

Ble et langt innlegg men det jeg trenger hjelp med er:

Er jeg dum/naiv som fortsatt har håp om at han vil ha et forhold til meg? Skal jeg fortsette sånn som vi holder på? Hvor lang tid skal jeg gi det?

Hvordan skal jeg få han til å kunne stole på meg?

Setter pris på alle mulige innspill, trenger råd fra noen utenforstående..

Jeg har vært i samme situasjon tidligere of da endte det opp med at jeg ga han et ultimatum. Enten skulle vi bli sammen eller så skulle vi ende alt. Vi endte alt fordi han mente han ikke var klar for noe seriøst og jeg gikk videre. Kort tid etter angret han og ville ha meg tilbake, men da hadde jeg allerede møtt min nåværende kjæreste. Kan ikke gi deg så mange andre råd enn å følge hjerte ditt, bare du kjenner forholdet og følelsene dere har for hverandre. Lykke til! Håper det løser seg for deg

Anonymous poster hash: ef720...446

[AnonymBruker]

Har akkurat vært igjennom noe lignende.

Møtte en gutt tidlig i sommer som jeg egentlig ikke trodde det kom til å bli noe mer enn et vennskap, da han fortalte at han hadde planer om å flytte til andre siden av jorden like etter sommeren var omme. Ikke var han med det første spesielt tiltrekkende, og han virket veldig frempå, noe jeg absolutt ikke var klar for på det tidspunktet. Jeg var fremdeles usikker og redd for noe særiøst etter bruddet med eksen ca. 7 mnd tidligere og var ikke klar for noe "særiøst".

Men i løpet av sommeren fikk vi mye tid sammen, til tross for at han bor noen timer unna mitt hjemsted. Vi fant på en del sammen, og det tok ikke lang tid før det ble overnatting og det ene førte til det andre. Iniativet kom fra hans side, vel og merke. Der og da følte jeg at han presset meg til noe som jeg ikke ønsket, men ble med likevel.

Vi begynte å oppføre oss som kjærester og sov over hos hverandre ved hver andlending. Etter en stund begynte jeg å utvikle følelser for han, noe jeg sjeldent gjør. Og jeg følte han ville det samme. Skjønt jeg tenkte på at han skulle flytte. Jeg prøvde så godt jeg kunne å holde tilbake, men klarte omsider ikke.

Nå har han flyttet, og vi bestemte oss for å være "ekslusive" da han flyttet bort - at vi ikke skulle være borti noen andre. Men vi var likevel ikke i noe forhold. Nå har han vært borte en måneds tid, og han forteller først nå at han ikke er ute etter noe særiøst. Dette skuffet meg veldig, for føler meg nå som et slags "prosjekt" for å se om han var ute etter kjæreste igjen. Han sitter også igjen med tap etter eksen sin, og klarer ikke stole på meg - også mye pågrunn av min fortid med gutter (har ikke vært utro, men vært borti for mange for hans smak). Han har også slengt ut den del stygge ting og kaller meg stadig "hore" og "løs," noe som har gjort at jeg har mistet mye respekt for han. Ble selvfølgelig veldig såret og sint. Han provoserer også stadig med å forteller hvor mange jenter han har rotet med der han er nå, selv om han ikke har det (sier han).

Jeg hadde virkelig tro på oss, men nå snakker vi ikke... Dette gjør såklart vondt og jeg skulle ønske vi ikke endte opp som dette. Har betrodd meg med mye til han og vi har delt veldig mye fint sammen, men det gikk visst ikke vår vei. Han sier likevel hvor mye han savner meg, hvor fantastisk jeg er og at han ønsker å ha kontakt med meg og at han vil se hvordan det blir når han kommer hjem, som blir rundt jul.

Så jeg har desverre ingen råd til deg her, siden jeg selv sitter i samme problemstillingen. Jeg har valgt å kutte kontakten fra min side, da jeg ikke føler for å henge etter han. Har fortalt han at hvis han ønsker kontakt med meg, får han kontakte meg. Slik det ser ut nå, blir det trolig ikke mer kontakt mellom oss før han er hjemme, om det blir noe da. Bare å vente og se. Har mistet interessen for han, selv om jeg savner han.

Tror det beste i din situasjon er å gjøre det samme som han - vent å se hva som skjer! Du vet aldri hva framtida bringer. Kanskje det blir dere to. Dere lærer dere å kjenne, og omsider vil han kanskje begynne å stole på deg. Vis deg fra din beste side, vis at du er en trygg person som han kan snakke med og stole på. Tror det dummeste for deg om du senere vil noe mer er å miste kontakten. For min del er nok toget gått, men dere har muligheten til å være med hverandre. Ikke la han gå, hold kontakten. Og blir det ikke dere, så er du en erfaring rikere i livet

Anonymous poster hash: 4a28a...a14

[Solsikke20]

Jeg har vært i samme situasjon tidligere of da endte det opp med at jeg ga han et ultimatum. Enten skulle vi bli sammen eller så skulle vi ende alt. Vi endte alt fordi han mente han ikke var klar for noe seriøst og jeg gikk videre. Kort tid etter angret han og ville ha meg tilbake, men da hadde jeg allerede møtt min nåværende kjæreste. Kan ikke gi deg så mange andre råd enn å følge hjerte ditt, bare du kjenner forholdet og følelsene dere har for hverandre. Lykke til! Håper det løser seg for deg Anonymous poster hash: ef720...446

Tusen takk for svar Hvor lenge hadde dere holdt på før du ga han ultimatumet? Dersom det er sant det han sier at han kun trenger tid pga at han sliter med vonde følelser etter eksen å har vanskeligheter for å stole på folk, så er jeg jo villig til å gi han det. Jeg føler at 5 mnder er lang tid men han sier at han synes det har gått for fort.. Det var ikke mange måneder etter bruddet vi startet å holde på så skjønner at han trenger tid. Men nå er det snart gått 1 år siden bruddet så begynner å lure hvor lang tid han trenger ...

[Solsikke20]

Har akkurat vært igjennom noe lignende. Møtte en gutt tidlig i sommer som jeg egentlig ikke trodde det kom til å bli noe mer enn et vennskap, da han fortalte at han hadde planer om å flytte til andre siden av jorden like etter sommeren var omme. Ikke var han med det første spesielt tiltrekkende, og han virket veldig frempå, noe jeg absolutt ikke var klar for på det tidspunktet. Jeg var fremdeles usikker og redd for noe særiøst etter bruddet med eksen ca. 7 mnd tidligere og var ikke klar for noe "særiøst". Men i løpet av sommeren fikk vi mye tid sammen, til tross for at han bor noen timer unna mitt hjemsted. Vi fant på en del sammen, og det tok ikke lang tid før det ble overnatting og det ene førte til det andre. Iniativet kom fra hans side, vel og merke. Der og da følte jeg at han presset meg til noe som jeg ikke ønsket, men ble med likevel. Vi begynte å oppføre oss som kjærester og sov over hos hverandre ved hver andlending. Etter en stund begynte jeg å utvikle følelser for han, noe jeg sjeldent gjør. Og jeg følte han ville det samme. Skjønt jeg tenkte på at han skulle flytte. Jeg prøvde så godt jeg kunne å holde tilbake, men klarte omsider ikke. Nå har han flyttet, og vi bestemte oss for å være "ekslusive" da han flyttet bort - at vi ikke skulle være borti noen andre. Men vi var likevel ikke i noe forhold. Nå har han vært borte en måneds tid, og han forteller først nå at han ikke er ute etter noe særiøst. Dette skuffet meg veldig, for føler meg nå som et slags "prosjekt" for å se om han var ute etter kjæreste igjen. Han sitter også igjen med tap etter eksen sin, og klarer ikke stole på meg - også mye pågrunn av min fortid med gutter (har ikke vært utro, men vært borti for mange for hans smak). Han har også slengt ut den del stygge ting og kaller meg stadig "hore" og "løs," noe som har gjort at jeg har mistet mye respekt for han. Ble selvfølgelig veldig såret og sint. Han provoserer også stadig med å forteller hvor mange jenter han har rotet med der han er nå, selv om han ikke har det (sier han). Jeg hadde virkelig tro på oss, men nå snakker vi ikke... Dette gjør såklart vondt og jeg skulle ønske vi ikke endte opp som dette. Har betrodd meg med mye til han og vi har delt veldig mye fint sammen, men det gikk visst ikke vår vei. Han sier likevel hvor mye han savner meg, hvor fantastisk jeg er og at han ønsker å ha kontakt med meg og at han vil se hvordan det blir når han kommer hjem, som blir rundt jul. Så jeg har desverre ingen råd til deg her, siden jeg selv sitter i samme problemstillingen. Jeg har valgt å kutte kontakten fra min side, da jeg ikke føler for å henge etter han. Har fortalt han at hvis han ønsker kontakt med meg, får han kontakte meg. Slik det ser ut nå, blir det trolig ikke mer kontakt mellom oss før han er hjemme, om det blir noe da. Bare å vente og se. Har mistet interessen for han, selv om jeg savner han. Tror det beste i din situasjon er å gjøre det samme som han - vent å se hva som skjer! Du vet aldri hva framtida bringer. Kanskje det blir dere to. Dere lærer dere å kjenne, og omsider vil han kanskje begynne å stole på deg. Vis deg fra din beste side, vis at du er en trygg person som han kan snakke med og stole på. Tror det dummeste for deg om du senere vil noe mer er å miste kontakten. For min del er nok toget gått, men dere har muligheten til å være med hverandre. Ikke la han gå, hold kontakten. Og blir det ikke dere, så er du en erfaring rikere i livet Anonymous poster hash: 4a28a...a14

Tusen takk for svar! Føler med deg da jeg vet hvor vanskelig det er å være i denne situasjonen. Forferdelig å leve i usikkerheten. Jeg kommer nok til å fortsette å ha kontakten med han, er alt for vanskelig å avslutte noe så bra, så det er godt å høre at også utenforstående syns jeg bør gjøre det. At jeg ikke trenger å føle meg dum å naiv.. Har alltid levd etter uttrykket "bedre å angre på noe jeg har gjort, enn ikke gjort" så får vel prøve å huske på det. Håper det ordner seg for deg og at du ikke tenker alt for mye på han

[Gjest supernova_87]

Det kan være at han legger mye i det å være i et kjæreste-forhold. Og at for deg så er det dere har nå akkurat det samme som et kjæreste-forhold, bare uten merkelappen. Kanskje det å sette den merkelappen på det rett og slett stresser ham, at han forbinder det med det vanskelige han hadde med eksen, og at det er dét han ikke orker. Ikke at han ikke vil ha kontakt med deg hver dag, og ikke at han ikke er der for deg, kun det med merkelappen. Er det så ille da?

[Solsikke20]

Det kan være at han legger mye i det å være i et kjæreste-forhold. Og at for deg så er det dere har nå akkurat det samme som et kjæreste-forhold, bare uten merkelappen. Kanskje det å sette den merkelappen på det rett og slett stresser ham, at han forbinder det med det vanskelige han hadde med eksen, og at det er dét han ikke orker. Ikke at han ikke vil ha kontakt med deg hver dag, og ikke at han ikke er der for deg, kun det med merkelappen. Er det så ille da?

Ja, kanskje du har rett.. Det som gjør det vanskelig er usikkerheten, og at jeg går å er redd for at den egentlige grunnen er at han vil ha muligheten åpen dersom han møter noen andre eller at jeg ikke er det han ser etter. Det skal også sies at når vi snakket før sommeren så nevnte han også det at han ville leve singellivet etter å ha hatt kjæreste nesten hele livet og skulle på partyferie med kompiser og ville ikke ha noen forpliktelser. Han reiste en stund etter vi hadde den samtalen og vi ble enda nærere hverandre så jeg håpet at han ikke skulle rote med noen. Men det gjorde han og fortalte meg det når han kom tilbake. Han sa også at han bare tenkte på meg etter det skjedde. Satte pris på at han var ærlig og han hadde vært ærlig med at vi ikke var eksklusive så hadde ikke grunn til å bli sur egentlig. Men det såret såklart. Etter det har han ikke vært med noen andre og vil nå at vi skal være eksklusiv. Men dette gjør også til at jeg blir usikker på om han framdeles ikke vil gi helt slipp på singellivet. Å at han drar på partytur igjen neste sommer og gjør akkurat det samme ..

Skjønner at dette er bare en sjanse jeg må ta, å kan ikke se inn i framtida. Har det jo fint med han sånn som vi er nå, men det er usikkerheten som er vanskelig.. Redd for å bli lurt og såra.

[AnonymBruker]

Så lenge dere er eksklusive, så ser jeg ikke helt problemet. Da er dere jo så og si kjærester, selv om dere ikke har satt en merkelapp på forholdet.

Sånn jeg ser det, er det ikke mer forpliktende å være kjærester, han kan jo fortsatt gjøre det slutt om han treffer noen andre.

Anonymous poster hash: e6f47...41c

[Solsikke20]

Så lenge dere er eksklusive, så ser jeg ikke helt problemet. Da er dere jo så og si kjærester, selv om dere ikke har satt en merkelapp på forholdet.

Sånn jeg ser det, er det ikke mer forpliktende å være kjærester, han kan jo fortsatt gjøre det slutt om han treffer noen andre. Anonymous poster hash: e6f47...41c

Takk for svar. Ja du har kanskje rett. Dersom problemet er at han bare trenger tid så er jo det greit. Men på et eller annet tidspunkt så må han jo bestemme seg, og venninner jeg har snakket med sier de er redd han aldri vil ha et seriøst forhold til meg, og at jeg kaster bort masse tid på noe som aldri vil bli noe mer. Han sier rett ut at han kan ikke love meg noe for han kan ikke se inn i framtiden. Så han sier ikke kun at han trenger tid, han sier han er usikker..

Redd for at jeg skal knytte meg mer og mer til han, å tro at han jør det samme, men så føler han aldri noe mer. Men det er vel bare en sjanse jeg må ta. Er bare usikker hvor lang tid jeg skal gi det, da flere mener jeg har gitt det nok tid og han må bestemme seg..

[Susa]

Jeg syns det var litt rart at han rota med noen på ferieturen sin, selv om dere ikke var eksklusive. Og så er han fremdeles sur på deg fordi du klina med en annen fyr den kvelden dere møttes?

hva om du gir det noen mnd til da? Frem til jul f.eks? Og da stille et ultimatum eller noe.

[Solsikke20]

Jeg syns det var litt rart at han rota med noen på ferieturen sin, selv om dere ikke var eksklusive. Og så er han fremdeles sur på deg fordi du klina med en annen fyr den kvelden dere møttes?

hva om du gir det noen mnd til da? Frem til jul f.eks? Og da stille et ultimatum eller noe.

Helt enig.. Jeg kjente ikke han den kvelden så det skulle jo ikke hatt noe som helst betydning. Men han sier selv at han har problemer og sliter med å stole på folk så det er tydeligvis noe som gjør han usikker på meg. Men kan ikke gjøre annet enn å vise han framover at jeg er til å stole på og håpe at han tilslutt greier å gjøre det.

Ja, jeg får prøve å gi det noen måneder til. Det ble iallefall mye lettere for meg etter han sa han ville være eksklusiv, så da ble det lettere for meg å gi det mer tid.

[AnonymBruker]

Min nåværende kjæreste var helt klar på at vi skulle være eksklusive fra første date så lenge vi datet. Han brukte ett år på å ta innover seg at det ikke ville være noe farlig å gå inn i et offisielt forhold med meg. Alle andre enn oss kalte oss for kjærester, så var ikke noe hemmelig forhold før vi offisielt kalte oss kjærester. Men for han så var det et stort steg å ta. Vi har et fantastisk forhold den dag i dag, og han var den ivrigste på at vi skulle flytte sammen, og han planlegger hele tiden hva vi skal gjøre neste år, og neste år der igjen. Så det er håp om du gir det litt tid, så får du vist han at du synes han er verdt å kjempe for også. :-)

Han virker som en fyr som er ute etter noe seriøst og langvarig, og som vil forsikre seg før han tar steget med å kalle dere for kjærester. Han har allerede beholdt interessen for deg i 5 mnd, hvorfor skal han plutselig miste interessen for deg nå? Senk skuldrene, og la han få tiden og tryggheten han trenger.

Anonymous poster hash: 8fc7f...e1c

[Solsikke20]

Min nåværende kjæreste var helt klar på at vi skulle være eksklusive fra første date så lenge vi datet. Han brukte ett år på å ta innover seg at det ikke ville være noe farlig å gå inn i et offisielt forhold med meg. Alle andre enn oss kalte oss for kjærester, så var ikke noe hemmelig forhold før vi offisielt kalte oss kjærester. Men for han så var det et stort steg å ta. Vi har et fantastisk forhold den dag i dag, og han var den ivrigste på at vi skulle flytte sammen, og han planlegger hele tiden hva vi skal gjøre neste år, og neste år der igjen. Så det er håp om du gir det litt tid, så får du vist han at du synes han er verdt å kjempe for også. :-)

Han virker som en fyr som er ute etter noe seriøst og langvarig, og som vil forsikre seg før han tar steget med å kalle dere for kjærester. Han har allerede beholdt interessen for deg i 5 mnd, hvorfor skal han plutselig miste interessen for deg nå? Senk skuldrene, og la han få tiden og tryggheten han trenger. Anonymous poster hash: 8fc7f...e1c

Så godt å høre! Godt å vite at det er flere som har vært i samme situasjon og at det framdeles er håp. Tusen takk for at du tok deg tid til å svare, hjelper å høre at andre har opplevd det samme

[AnonymBruker]

Min nåværende kjæreste var helt klar på at vi skulle være eksklusive fra første date så lenge vi datet. Han brukte ett år på å ta innover seg at det ikke ville være noe farlig å gå inn i et offisielt forhold med meg. Alle andre enn oss kalte oss for kjærester, så var ikke noe hemmelig forhold før vi offisielt kalte oss kjærester. Men for han så var det et stort steg å ta. Vi har et fantastisk forhold den dag i dag, og han var den ivrigste på at vi skulle flytte sammen, og han planlegger hele tiden hva vi skal gjøre neste år, og neste år der igjen. Så det er håp om du gir det litt tid, så får du vist han at du synes han er verdt å kjempe for også. :-)

Han virker som en fyr som er ute etter noe seriøst og langvarig, og som vil forsikre seg før han tar steget med å kalle dere for kjærester. Han har allerede beholdt interessen for deg i 5 mnd, hvorfor skal han plutselig miste interessen for deg nå? Senk skuldrene, og la han få tiden og tryggheten han trenger.

Anonymous poster hash: 8fc7f...e1c

Hva gjorde du for å gjøre han trygg? Var du veldig på, eller tok du det rolig hele tiden?

Anonymous poster hash: c8d13...0a9