Hvor lang tid brukte dere på å komme over eksen?

[AnonymBruker]

Spørsmålet står i tittelen...

Og var det når du møtte en annen, eller når du begynte å trives med å være singel igjen? Noe spesielt du gjorde som hjalp deg med å komme over h*n?

Anonymous poster hash: a878f...48d

[AnonymBruker]

Følger med på denne.. 3 mnd er gått her og jeg savner han mer enn noen sinne.. Jeg har godtatt situasjonen og lever livet mitt som før, men tanken på date andre er helt fjern..

Anonymous poster hash: d97e3...f8b

[AnonymBruker]

Vel, det ser ikke ut som jeg noensinne kommer over det. Tror jeg kommer til å dø av kjærlighetssorg. 1,5 år har jeg hatt det fælt og savnet exen.

Anonymous poster hash: a80c3...f5a

[AnonymBruker]

Fredagen som var nå. Noe inni meg forandret seg etter hun sviktet igjen.

Rart deilig og kjenne hvordan et svik, kan gjøre en så "sterk" at man ikke bryr seg om en person man har vært sammen med i over 12 år. Var som noen trykket på av knappen.

Anonymous poster hash: b0de8...60a

[According To]

7 måneder, jeg ble kjent med en annen gutt som gjorde meg glad og jeg forstod da at jeg ikke trengte eksen min lengre for å være lykkelig. Skal sies at denne gutten som gjorde meg glad, ble det aldri noe mer, men jeg fikk hvertfal følelsen tilbake av hvor godt det kan føles.

[Gjest Jon blund]

har ikke kommet over hun enda, 4 måneder eller noe.

[AnonymBruker]

Håper jeg havner i en ulykke og får hukommelsestap så jeg kommer over exen. Tror det er den eneste måten. Evt alzheimers, men da må jeg vel vente noen år..

Anonymous poster hash: a80c3...f5a

[Gjest Hummels]

Kom over de med en gang for jeg prøvde så godt jeg kunne å glemme de. Begge jeg har vert sammen med har vert utro.

[AnonymBruker]

Kom over de med en gang for jeg prøvde så godt jeg kunne å glemme de. Begge jeg har vert sammen med har vert utro.

Hvordan gjorde du det? Min ex var også utro men jeg klarer ikke glemme han

Anonymous poster hash: a80c3...f5a

[AnonymBruker]

2 uker og teller fortsatt. Ganske nylig brudd med andre ord.

Anonymous poster hash: a5695...6d9

[AnonymBruker]

Jeg er på mitt sjette år nå, og som jeg har svart i andre tilsvarende tråder, har det gått mer over til å bli en depresjon. Jeg har ikke levd disse årene, kun eksistert. Men på grunn av nettopp dette vil jeg forhåpentligvis kunne sette pris på ei dame på et helt annet nivå enn før hvis jeg først møter ei.

Anonymous poster hash: ba580...d55

[Gjest Hummels]

Hvordan gjorde du det? Min ex var også utro men jeg klarer ikke glemme han

Anonymous poster hash: a80c3...f5a

Jeg tenkte hele tiden at de var noen drittsekker som har ligget med andre menn mens de var sammen med meg, og da mistet jeg mer og mer lysten på de. Dessuten gikk jeg ut på byen og på fester så jeg møtte andre damer, og begynte med ons. Det fikk meg på andre tanker. Plutselig var det deilig å være kvitt de.

Men de første 2-3 dagene rett etter jeg slo opp (ja det var jeg som slo opp med de) så var jeg skikkelig nedfor og gråt mye. Ja seriøst jeg gråt.

Endret 28. september 2014 av Blåtime

[AnonymBruker]

Jeg er på mitt sjette år nå, og som jeg har svart i andre tilsvarende tråder, har det gått mer over til å bli en depresjon. Jeg har ikke levd disse årene, kun eksistert. Men på grunn av nettopp dette vil jeg forhåpentligvis kunne sette pris på ei dame på et helt annet nivå enn før hvis jeg først møter ei.

Anonymous poster hash: ba580...d55

6 år?! Stakkars deg. Har du oppsøkt hjelp? Jeg har det på samme måte, går på antidepressiva og er på psykolog nr 2 fordi ingenting hjelper. Føler jeg har prøvd alt.

Anonymous poster hash: a80c3...f5a

[AnonymBruker]

Jeg tenkte hele tiden at de var noen drittsekker som har ligget med andre menn mens de var sammen med meg, og da mistet jeg mer og mer lysten på de. Dessuten gikk jeg ut på byen og på fester så jeg møtte andre damer, og begynte med ons. Det fikk meg på andre tanker. Plutselig var det deilig å være kvitt de.

Skulle ønske jeg klarte å tenke litt mer som en mann. Jeg har datet andre menn og hatt en ons men sammenligner de bare med exen så det funker ikke.

Anonymous poster hash: a80c3...f5a

[Version 2.0]

Tok ganske nøyaktig 1 år, men skal sies at dette var den type kjærlighetssorg som kom fra min første forelskelse og han er også far til mitt barn. Dette var utrolig tøft for meg og jeg ble veldig deprimert.

Jeg begynte å møte andre umiddelbart etter bruddet, type rebound. Dette hjalp sevsagt ikke. Når året gikk var det rett og slett tiden som hjalp, ikke så mye annet. Og jeg setter idag, 3 år etter bruddet, enormt stor pris på å være singel.

[sweg]

Det tok 4 måneder. Kom over han den dagen han slettet meg som venn på facebook faktisk. Det var veldig smertefult når jeg oppdaget det, men det var det som skulle til for at jeg kunne innse at han er fullstendig ute av livet mitt.

Nå har jeg vært singel i 2 år, og selv om jeg har venner som kun er single i noen få måneder etter et brudd, så må jeg si at jeg trives. Ikke har jeg hatt noe på gang med noen heller, bortsett fra noen flings på byen.

[FitnessIna]

Har gått 6mnd, og jeg savner han fortsatt. Har holdt på med en annen gutt i mellomtiden - men da han flyttet til Bergen gikk jeg rett tilbake til å savne han første. Har et håp om at han skal ta kontakt igjen, selv om jeg skjønner at det ikke skjer.

[AnonymBruker]

6 år?! Stakkars deg. Har du oppsøkt hjelp? Jeg har det på samme måte, går på antidepressiva og er på psykolog nr 2 fordi ingenting hjelper. Føler jeg har prøvd alt.

Anonymous poster hash: a80c3...f5a

Har vært innom to psykologer uten at det har hjulpet meg nevneverdig. Den siste skrev ut medisin til meg, men selv med den høyeste dosen - som det etterhvert ble - merket jeg ikke noe som helst.

Jeg prøvde så godt jeg kunne å være sosial og finne på ting, men trakk meg etterhvert mer og mer tilbake da jeg ikke følte det ga meg noe. Nå var jeg på en date i forrige uke som gikk veldig fint, så jeg setter mitt lit til at det kommer noe bra ut av det.

Anonymous poster hash: ba580...d55

[AnneSuss]

Ca 1 uke. Kan kanskje virke noe kynisk, men jeg forstod tegninga to uker før han gjorde det helt slutt (han sluttet å si han var glad i meg, ville nesten ikke kysse eller kose).

Vi var ikke spesielt lenge sammen, og han gjorde det slutt fordi jeg ble syk (kyssesyken) og det passet han litt dårlig at jeg ble syk så tidlig... Så tenkte jeg at en slik fyr er ikke noe jeg egentlig trenger i livet mitt, trenger noen som takler at alt ikke er en dans på roser hele tiden.

Starta også å snakke med andre fyrer bare noen dager etter det endelige bruddet, og møtte en jeg hadde det veldig hyggelig med, selv om det ikke ble noe av, men fikk tankene over på noe annet

Edit: stikker fortsatt litt dersom jeg ser bilde av han på Facebook eller snapchat (er fortsatt venner der), for jeg synes fortsatt han er kjekk og tiltrekkende. Men tanken på hvorfor han gjorde det slutt, gjør det lettere.

Endret 28. september 2014 av AnneSuss

[AnonymBruker]

Her har det snart gått 4 uker, og begynner å komme meg over han allerede nå. Ikke helt, men det begynner å føles greit. Skal sies at bruddet ikke kom som et sjokk, så hadde vært mentalt forberedt en god stund, og hadde vurdert å gjøre det slutt selv. Vi så vel begge at det gikk nedover, og at vi hadde gjort det meste som kunne gjøres for å redde forholdet.

Jeg kjenner at jeg savner ham, og det gjør jeg hver dag, men det er ikke en sorg. Det er mer en type savn etter å ha den nærheten, noen å dele opplevelser med og den tiltrekningen, men det må ikke lengre med ham. Vet også at det aldri kan bli oss igjen, og det hjelper mye. Slipper å sitte å håpe på noe. De dagene han overtar hjernen min som verst, flytter jeg fokuset over på de negative sidene med ham, og forsøker å prise meg lykkelig over at jeg slipper å forholde meg til disse lengre. Har også laget meg en liste (en hel a4-side) med negative sider som jeg kan ta fram når jeg bare går rundt og savner det positive. I tillegg har jeg startet med studier som opptar mye tid, og kan endelig prioritere meg selv litt mer, både i forhold til karriere, trening og venner. Egentlig veldig deilig!

Anonymous poster hash: 044c7...e90