Forhold hvor en føler mer.

[AnonymBruker]

Er det noen her som er i et forhold, hvor dere vet helt klart at en av dere elsker den andre mer? Og hvordan er det?

Jeg er forelsket i en venn av meg, og jeg er et veldig følelses menneske. Så er jeg i et forhold så elsker jeg veldig høyt og føler mye.

Vennen min er nok blitt skadet av tidligere forhold hvor han har blitt sviktet og såret. Så han er vel der at han ikke lar seg føle så mye. Mistenker og at han kan tenke seg et forhold til meg av praktiske årsaker. For vi har kjent hverandre en stund, han vet at han kan stole på meg, at jeg aldri ville vært utro, aldri sviktet han. Og vi har felles interesser og koser oss alltid sammen. Vi kan begge være 100% oss selv.

Så jeg vet ikke hva jeg vil. Kunne gjerne tenke meg å høre erfaringene til andre som er i sånne forhold.

Anonymous poster hash: cce2e...df9

[AnonymBruker]

Hei du!

Jeg er i et sånt forhold. Etter halvannet år med BFF, ga jeg han et ultimatum om at det var alt eller ingenting, det godtok han (etter lang, lang tid...). Så nå er vi liksom sammen. Noe jeg ikke unner min verste fiende. Å være på xxx plass i det mennesket du elsker høyest på denne jord sin liste, er helt forferdelig.

HAN vet jo at du er der, og kan gjøre akkurat som han vil. Hvilket skjer i mye større grad når man er 'kjærester', enn når man er i et vennskapsforhold. Vi har ikke vært sammen en eneste helg siden vi ble sammen. Før hang vi med hverandre som erteris.

Han behandler meg plutselig som en lort. Skal hjelpe en kompis som bor i en annen by, og ender med å ta en helaften der - kommer ikke hjem før dagen etter, og gir selvfølgelig heller ikke beskjed.

Gidder ikke svare på meldinger.

Forventer at du støtter ham i ett og alt, men spør aldri hvordan du har det.

Utrolig nok, sex'en begynner å utebli også. Enda jeg i utgangspunktet tror det er det som skremte han mest for å miste, om vi ikke skulle bli sammen.

Det blir mye mere drama enn før, nettopp fordi man går fra vennskap til forhold (=forventinger om en fremtid sammen). Ting blir ikke bedre, han elsker deg ikke noe mere - tvert i mot, han benytter seg av din kjærlighet og lojalitet, for å gjøre ting bedre for seg selv.

Jeg reagerer som et TROLL og blir særdeles destruktiv, og spiralen er i gang..

IKKE gå inn i et sånt forhold med åpne øyne. Spar deg selv for ikke å bli elsket, det er ingen som elsker som fortjener det. Man bør kort og godt være nr. 1 i sin kjærestes liv. Du kommer til å få det så fryktelig vondt ellers.

Anonymous poster hash: 060f2...df6

[AnonymBruker]

TS. Her.

Tusen takk for ditt svar. Er sånn jeg er redd for at det skal ende. Ikke det jeg vet min venn alltid vil behandle meg bra. Men ser for meg at det blir allikevel skjevfordeling. Jeg gjør hele tiden mer for han, må ofre mer, jeg setter av tid til han, han ikke til meg. Og ikke så stor interesse for sex etter hvert. Og ikke minst følelsen, av å ikke være elsket av den man elsker.

Anonymous poster hash: cce2e...df9