Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Har noen av dere hatt hell med det?

Jeg gikk min vei, og har angret hver eneste dag i snart 2 år. Og han har savnet meg siden. Men jeg tørr ikke å si det rett ut, selv om jeg har bedt om unnskyldning. Vi har daglig kontakt.

Hva i all verden skal jeg gjøre?



Anonymous poster hash: a0739...73b
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hvorfor gikk du?

Vi hadde en ekstremt vanskelig periode i forholdet, med flere mislykka prøverørsforsøk, og jeg ble vilt forelska i en annen mann. Jeg stakk avgårde uten å tenke meg om i 2 minutter en gang. Jeg bare dro. Og angra meg i det øyeblikk jeg satt der alene. Jeg ville heller ikke ha forelskelsen. Jeg laga masse rot og det var min feil.

Anonymous poster hash: a0739...73b

Skrevet

Vi hadde en ekstremt vanskelig periode i forholdet, med flere mislykka prøverørsforsøk, og jeg ble vilt forelska i en annen mann. Jeg stakk avgårde uten å tenke meg om i 2 minutter en gang. Jeg bare dro. Og angra meg i det øyeblikk jeg satt der alene. Jeg ville heller ikke ha forelskelsen. Jeg laga masse rot og det var min feil.

Anonymous poster hash: a0739...73b

Hvis frustrasjon over mislykkede prøverørsforsøk var grunnen til at du gikk, er det ingenting som tilsier at det ikke skal kunne fungere å gå tilbake til ham. Bare vær sikker på at du har tenkt gjennom situasjonen ordentlig, at du ikke har fortrengt forhold ved ham eller deres forhold som vil føre til at det går skeis igjen.

  • Liker 1
Skrevet

Hvis frustrasjon over mislykkede prøverørsforsøk var grunnen til at du gikk, er det ingenting som tilsier at det ikke skal kunne fungere å gå tilbake til ham. Bare vær sikker på at du har tenkt gjennom situasjonen ordentlig, at du ikke har fortrengt forhold ved ham eller deres forhold som vil føre til at det går skeis igjen.

Det var stort sett det som gikk galt. Det ble mye krangling og mange tårer. Nå har vi prata rundt grøten i snart 2 år og jeg vet ikke om jeg tørr å stikke hull på byllen.

Jeg tenkte jeg kanskje burde prate om det i det hele tatt lar seg gjøre, og kanskje date litt. Vi var sammen i over 10 år og ingen av oss har data noen andre etter den fatale feilen min.

Anonymous poster hash: a0739...73b

Skrevet

Virker som det er en jentegreie å bare løpe av med en annen mann for å få et avbrekk fra en eller annen kjip situasjon. Am I right?



Anonymous poster hash: 9d247...65d
Skrevet

Virker som det er en jentegreie å bare løpe av med en annen mann for å få et avbrekk fra en eller annen kjip situasjon. Am I right?

Anonymous poster hash: 9d247...65d

Helt korrekt. Jeg var en idiot og jeg er den første til å innrømme det. Eksen min er også enig med meg. Jeg oppførte meg som et hodeløst kvinnfolk.

Anonymous poster hash: a0739...73b

Skrevet (endret)

Nå kjenner jo ikke jeg din situasjon så godt, men jeg synes det høres ut som du bør møte eksen din ansikt til ansikt og prate om dette. Men kan jeg spørre hvorfor du har ventet to år med å gå tilbake hvis du har visst hele tiden at det var det du ville?

Endret av Gjesten
Skrevet

Nå kjenner jo ikke jeg din situasjon så godt, men jeg synes det høres ut som du bør møte eksen din ansikt til ansikt og prate om dette. Men kan jeg spørre hvorfor du har ventet to år med å gå tilbake hvis du har visst hele tiden at det var det du ville?

Fordi jeg er veldig flau. Og fordi jeg er veldig redd for at han ikke vil ha meg tilbake. Jeg har sagt til han mange ganger at jeg angrer meg veldig, men føyer også på at fortiden kan jeg ikke forandre. Litt for å ta brodden av hva jeg sier. Så stopper det seg der.

Anonymous poster hash: a0739...73b

Skrevet

Fordi jeg er veldig flau. Og fordi jeg er veldig redd for at han ikke vil ha meg tilbake. Jeg har sagt til han mange ganger at jeg angrer meg veldig, men føyer også på at fortiden kan jeg ikke forandre. Litt for å ta brodden av hva jeg sier. Så stopper det seg der.

Anonymous poster hash: a0739...73b

Er det ikke mer skummelt å tenke at du skal fortsette å angre på en dårlig avgjørelse resten av livet? Du har det jo åpenbart ikke bra sånn som du har det nå, så jeg tror det beste for deg er å ta en sjanse, fortelle ham hva du føler, og risikere å bli såret.

Skrevet

Er det ikke mer skummelt å tenke at du skal fortsette å angre på en dårlig avgjørelse resten av livet? Du har det jo åpenbart ikke bra sånn som du har det nå, så jeg tror det beste for deg er å ta en sjanse, fortelle ham hva du føler, og risikere å bli såret.

Ja, du har nok rett. Jeg må ta en sjanse. Takk for at du ville prate litt med meg. Det hjalp. God natt :)

Anonymous poster hash: a0739...73b

Skrevet

Ja, du har nok rett. Jeg må ta en sjanse. Takk for at du ville prate litt med meg. Det hjalp. God natt :)

Anonymous poster hash: a0739...73b

Gjør det. Håper alt ordner seg for deg! :)

Skrevet

Jeg hadde pratet med han.

Lykke til

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...