Liker ikke vennene hans

[AnonymBruker]

Jeg liker ingen av kompisene til kjæresten min. Eller, kompisene er egentlig veldig hyggelige, men kjærestene deres har jeg dårlig/ingen kjemi med. Likevel tvinges jeg til å omgås dem, og kjæresten mener vi begge MÅ besøke venneparene nå som vi er et par. Jeg prøver og prøver, men har ingenting til felles med de... Er det virkelig slik at som kjæreste kan man ikke omgås vennene alene?? Blir snart sprø!

Anonymous poster hash: db504...a31

[AnonymBruker]

Hvor mye tid er det snakk om her? Hvor gamle er dere?

Anonymous poster hash: c2e46...795

[AnonymBruker]

Hvor mye tid er det snakk om her? Hvor gamle er dere?

Anonymous poster hash: c2e46...795

I slutten av tjueårene. Ikke at vi bruker så masse tid hos dem, men det er alltid hans venner som skal besøkes og ikke mine (sikkert pga kort avstand til hans), men jeg er så lei av å ikke bli hørt i at jeg ikke vil være med, med det resultatet at kjæresten er kjempemuggen for det..

Anonymous poster hash: db504...a31

[Jade]

Nekter han å besøke dine venner? Hvor langt er det å kjøre?

[AnonymBruker]

Jeg synes man må kunne tilbringe noe tid med kjærestens venner ettersom de også er en viktig del av livet hans/hennes. Synes ikke du skal trenge å bli med hver gang da, og jeg synes også han må bli med til dine venner noen ganger. Gi og ta.

Anonymous poster hash: 4f1d6...083

[Teethgrinding]

(..) Kompisene er egentlig veldig hyggelige, men kjærestene deres har jeg dårlig/ingen kjemi med.

Anonymous poster hash: db504...a31

Det er et poeng! De fleste damene til kompisene mine er totalt uinteressante. Det verste jeg vet er å måtte bruke mine ferier og fritid sammen med mennesker verken jeg eller de finner glede i å tilbringe tid med. Men sånn er det jo. Folk blir kjærester og gifter seg, og plutselig må alle grillfester og hytteturer i alle overskuelig fremtid tilbringes med disse menneskene du aldri har møtt før, og som du antakeligvis aldri hatt blitt venn med i andre settinger.

Resultatet av dette ender i at man finner andre par man trives med, og den sosiale sirkelen følgelig skrumper. Kanskje man inviterer på gutteturer med gamle kamerater, eller venninnekvelder av ymse sorter. Sånn jeg ser det er dette en av de ulempene man får med fast partner. Man er ikke lenger like fri til å velge og vrake sine sosiale forbindelser. Kjærestens venner, kompisenes kjærester, svigerfamilie, etc. Det er ikke alle du syns er like fabelaktige, men sånn er nå en gang det sosiale livet satt sammen.

[AnonymBruker]

TS her.

Jeg er jo sosial med dem, men jeg greier ikke kose meg med det, for jeg har som skrevet ingen kjemi med de jentene, det er damer jeg aldri ville ha hatt omgang med ellers. Vi har akkurat flyttet, og har derfor en begrenset omgangskrets dit vi har flyttet, så mine venner er "uaktuelle" (6+ timers kjøring), mens vi bor nærme hans hjemsted.

Det jeg sliter med er aksepten for at jeg ikke alltid vil være med. Han syter og bærer seg over hvor usosial jeg er, og hvor viktig vennene er for han, men jeg fatter ikke hvorfor de ikke kan finne på litt gutteting…? Det må da være vanlig selv om man er i forhold?

Anonymous poster hash: db504...a31

[Jade]

Det er normalt å gjøre ting alene med gutta selv om man har dame. Kanskje han får dårlig samvittighet om du er hjemme alene, og tvangssosialiserer deg slik at han kan ha god samvittighet.