Planlegge barn (og økonomi) 10 år i forveien?

[AnonymBruker]

Jeg vil ikke ha barna mine i barnehage. Det er bestemt, og jeg må finne en måte å unngå det på. Hva enn som må til. Jeg klarer ikke tanken på å ha så lite tid med barna, tanken på at de skal være i institusjon så mye av tiden sin.

De første årene er grunnleggende. Man former barna, skaper minner, gode opplevelser og jeg tror det har mye å si for fremtiden.

Jeg har vært i en del barnehager nå, jeg har sett hvordan det er, jeg har hørt det foreldre og ansatte snakker om. Det er en del snakk om hvor lite tid foreldrene egentlig har med barna. De kommer hjem sent om ettermiddagen og får ikke mye tid med foreldrene før de legges for natta igjen.

Det er så trist... Jeg klarer ikke tanken på det. I tillegg ser jeg hvordan de har det i barnehagene. I de fleste av barnehagene jeg har vært i, har det vært lite kontroll. Det har vært kaos, mye bråk. Jeg har sett hvordan oppleggene er, hvordan dagene går. Og så blir jo barna litt forvirra når man har ulike "regler" i hjemmet og barnehagen.... Det virker jo litt logisk. F.eks. dette med å spise opp all maten før de kan gå fra bordet. Kanskje de ikke trenger å spise opp absolutt all maten hjemme, mens i barnehagen må de spise opp alt selv om de har vondt i magen. Det er kanskje ikke så lett å gå fra ett opplegg til et annet. Det er bare et eksempel.

Og så dette med økonomien. I dagens samfunn må man jo egentlig ha jobb selv når man får barn. Å være hjemme med barna til skoletiden er vanskelig økonomisk. Mange sliter, og det regner jeg med vi også blir å gjøre.

Man må nesten bare begynne å spare i forveien da? For å kunne ha økonomisk støtte når man får barn. Eller hva kan man gjøre? Hvordan kan man klare seg hjemme med barna i flere år? Det blir jo ganske så stramt med en inntekt på to voksne og en eller flere barn.

Tips? Innslag? Meninger?

(Alle barnehager og hjem er jo selvfølgelig ulike. Dette er bare eksempler jeg har plukket opp fra de barnehagene jeg selv har jobbet i, de inntrykkene jeg har fått til nå og ellers ting jeg har oppfattet underveis. Rett meg gjerne om jeg tar feil. Og kom gjerne med dine egne opplevelser, oppfatninger og inntrykk. Alle har jo ulike syn på det).

Anonymous poster hash: 8a785...e80

[AnonymBruker]

Jeg har 2 barn og deler ikke din oppfatning av barnehager. Kan ikke si at mine barn har blitt tvunget til å spise opp eller blir forvirret av ulike regler. Tvert imot.

Min erfaring er at barnehagen er et sted der barna lærer seg lekekodene, knytter sosiale bånd, lærer mye, har det gøy og får seg venner. Begge mine begynte da de var 16 - 18mnd. Sparte penger til ekstra permisjon.

Eldstemann har begynt på skolen. Det er en stor skole med mange elever, men han hadde allerede flere venner fra barnehagen i klassen.

Barnehagen er ikke en gullbelagt vei til alt det gode, men å tusle hjemme frem til skolen begynner er heller ikke det. Kommer nok mye an på hvor i landet man bor, om det er mange unger i nabolaget som heller ikke er i barnehage, om det finnes tilbud som "åpen barnehage", "babysang" etc. og om man selv vil risikere å stå utenfor arbeidslivet i 5-8 år.

Anonymous poster hash: 2a22a...377

[AnonymBruker]

En annen ting er at om du er ute av arbeidslivet i 3-10 år (aner ikke hvor mange barn du kommer til å ha) så må du nok også regne med at det kan bli hardt å komme seg inn i arbeidslivet igjen.

Anonymous poster hash: 72ff8...053

[AnonymBruker]

TS her.

Det er nok både fordeler og ulemper med alt. Det kommer nok også litt an på, ja

Min mor var hjemme med alle sine tre barn (9 år til sammen). Hun angrer ikke ett sekund på det, og jeg er evig takknemlig for det. Ikke det at jeg synes barnehage er så fælt, men jeg er likevel så glad for at vi fikk være hjemme. Vi var ute hver eneste dag, fant på ulike aktiviteter, hun gikk turer med oss, lekte med oss, gikk på kafe en gang i blant, av og til fikk vi besøk av venner/familie med barn som vi kunne leke med. Det er ikke så kjedelig som man skulle tro, og ingen av oss sliter sosialt av det.

Ikke alle er lagd for å ha barna hjemme så lenge; mange har nok et ønske om å ha barn i barnehage og setter pris på fordelene de får fra det.

Men jeg har et mål og ønske om å være hjemme med mine barn.

Fint å få andre meninger også!

Anonymous poster hash: 8a785...e80

[AnonymBruker]

Jeg var hjemme med mine, og er delvis hjemme enda. Vi klarer oss godt på en og en halv lønn. Jeg jobber nå to dager i uken og da barna var små jobbet jeg hver tredje helg. Minsten er nå 12 år. Fikk tre barn på fire år.

Anonymous poster hash: 51aa4...4f4

[AnonymBruker]

Ja, også dette med å komme tilbake i jobb etterhvert! Man bør jo ha noe falle tilbake til. Ellers må man begynne på'n igjen. Jeg har ikke noe i mot å måtte stå ekstra på for å få jobb, og jeg er ikke kresen. Men når man har gått flere år uten jobb, så kan det bli vanskelig.

TS

Anonymous poster hash: 8a785...e80

[AnonymBruker]

Jeg var hjemme med mine, og er delvis hjemme enda. Vi klarer oss godt på en og en halv lønn. Jeg jobber nå to dager i uken og da barna var små jobbet jeg hver tredje helg. Minsten er nå 12 år. Fikk tre barn på fire år.

Anonymous poster hash: 51aa4...4f4

Det er jo bra! Det høres fint ut med en deltidsjobb. Da får man litt penger + tid med barna.

TS

Anonymous poster hash: 8a785...e80

[Gjest bustyvel]

De som går hjemme med barna, hvordan sosialisere ungene da egentlig? Hvordan venne de til å være borte når de f.eks. begynner på skolen?

[SøtMelon]

Ettåringen min stortrives i barnehagen.

Hun leker og er sosial med de andre barna, som hun har møtt gjennom barselgruppen.

Så dette tror jeg blir en stor vennegjeng når de blir så store at de kan leke sammen på fritiden.

Om du velger å holder dine barn hjemme, så har du en stor jobb foran deg.

Barnet skal jo sosialiseres med andre barn, leke og lære, og stimuleres slik at de utvikler seg.

Mye av rutinene i barnehagen er helt likt som i hjemmet vårt.

Vi leker, leser i pekebøker, synger og danser.

Ute er vi også så mye som mulig.

Selvsagt er det gøy å gjøre dette selv, men det kan også bli mye arbeid over tid.

Nå er jeg jo så heldig å ha en 8-16 jobb, i tillegg til å ha fri på helg. Så da får jeg jo tid til min lille familie

Jeg vet jo at barnet mitt trives i barnehagen, og der vil jo hun få lære tidlig å fungere med andre enn foreldrene sine.

Jeg synes at barnehagen er veldig flinke med barna, og er dessuten utdannet i feltet.

Selv har jeg dannet meg et bilde av hvordan de er som personer.

Og de er flinke på å gi tilbakemeldinger på infotavlen i barnehagen, og til meg personlig.

Jeg ser jo også på ungen min at hun har det veldig bra. Så da vet jeg at hun har det godt.

Er veldig fornøyd med at jeg ikke endte opp med å måtte sitte hjemme med barnet. Da vi trenger to stabile inntekter.

Når sommeren til neste år kommer, så kan vi bestille oss de dyreste feriene som vi måtte ønske. Og vi kan spise mye sunn mat.

Vi slet litt da jeg var arbeidsledig, da hver en krone måtte snus på..

Så opparbeider jeg meg jo pensjonspoeng, i tillegg til å holde på en jobb.

[Gjest MiezeKatze]

I det samfunnet vi lever i idag er det viktig at barna får gå i barnehage. Her lærer de sosialekoder og å sosialisere seg, dette vil ha stor betyning senere i livet.

Det at barn ikke trenger å være hele dager i barnehagen er jeg fullstendig enig i.

[AnonymBruker]

Jeg hadde jobba 50% om jeg fikk velge, da kunne barna feks hatt korte dager og en ekstra dag hjemme eller noe slikt.

Jeg henter kl 15 og føler ikke at jeg har så lite tid med min 2 åring som på sist fridag (fri en dag i uka) var sint fordi hun ikke fikk gå i barnehagen.

Litt av problemet med med å være hjemme i dag er at det er så få andre barn hjemme. Jenta mi er hypersosialnog helgene går med til mye aktiviteter sammen med andre barn, uten det blir hun fort rastløs. Ferietid hvor alle er vekkreist kan bli lange for da savner hun andre barn uansett hvor mye gøy hi gjør sammen.

Anonymous poster hash: 0f120...f7c

[AnonymBruker]

De som går hjemme med barna, hvordan sosialisere ungene da egentlig? Hvordan venne de til å være borte når de f.eks. begynner på skolen?

Jeg tror nok ikke det er så vanskelig som det høres ut. Hvordan ellers klarer folk det? Har man søsken er det ikke livsnødvendig med daglig kontakt med andre barn. Det er ikke så nødvendig som man tror for at barn skal lære sosiale koder og det å få venner.

Å forberede barna er vel en fordel. Min mor gjorde dette med oss. Hun forklarte oss at da vi var seks år gamle da skulle vi i skolen der vi fikk treffe mange nye barn, lære å skrive løkkeskrift, lære å lese bøker, etc. Hun oppmuntret oss til det. Det å gå fra hjemmet til skolen var ingen problemer for oss. Kanskje ikke for alle, men det kommer jo helt an på hva man gjør hjemme, om man er alenebarn, ikke har søskenbarn eller andre å omgås med. Er barnet/barna inne hele dagen, sitter på rommet alene, aldri drar ut, aldri finner på aktiviteter med familien... Det blir vel noe annet.

Det kommer vel an på barna også, og hvor vant/uvant de er til å være ute i 'verden'. Det er kanskje lurt å ta med barna ut, være sammen med mennesker (f.eks. gå til park eller lekeplass, besøke kjentfolk, la barna leke med f.eks. nabounger, søskenbarn eller andre man kanskje har møtt gjennom barseltreff kanskje).

Jeg tror nok ikke det er umulig siden så mange har fått dette til uten problemer

Anonymous poster hash: 8a785...e80

[AnonymBruker]

De som går hjemme med barna, hvordan sosialisere ungene da egentlig? Hvordan venne de til å være borte når de f.eks. begynner på skolen?

Her vi bor var det mange barn hjemme på dagtid da mine barn var små, og da hadde vi ikke behov for barnehage for sosialiseringens del. De ble sosialisert godt nok sammen med de andre barna.

Barna løp mellom husene, lekte i hagene til hverandre, klatret i trær, kranglet, slåss og ordnet opp.

Hadde jeg hatt valget, hadde jeg gjort det samme med ett unntak, jeg hadde hatt barna i barnehagen siste året før skolestart.

Det var vanskelig for dem å komme inn i en klasse der de var de eneste som ikke kjente alle de andre.

Anonymous poster hash: b6c54...dc5

[AnonymBruker]

I det samfunnet vi lever i idag er det viktig at barna får gå i barnehage. Her lærer de sosialekoder og å sosialisere seg, dette vil ha stor betyning senere i livet.

Det at barn ikke trenger å være hele dager i barnehagen er jeg fullstendig enig i.

Dette kan man fint lære hjemme også (hvis foreldrene vil det). Mange av de jeg tidligere har gått på skole sammen med har vært hjemme til skolestart. De har ingen problemer med å sosialisere seg, og det har ikke jeg heller.

Men igjen; det kommer jo helt an på. Jeg synes barnehage er fint det også! Men jeg personlig vil ha mine barn hjemme. Man er jo forskjellige, og det er bra!

Anonymous poster hash: 8a785...e80

[minister-mio]

Du modnes nok litt på de ti årene. Barn har ikke vondt av ulike regler hjemme og i barnehagen. Det er kjempefint å lære seg at det er annerledes i en gruppe og i familien. Hvor har du sett barnehager som tvinger barna til å spise opp?

[Gjest Badebuksa]

Min mening er at du har vært ifeil barnehager. Mange barnehager er lite kaotiske, med flinke ansatte som ser alle barna, som tar vare på alle som en. Men at du ikke ønsker å ha ditt/dine barn i barnehagen er utelukkende ditt valg, det, så lenge du kan tilby dem en god, variert og pedagogisk riktig hverdag hjemme med deg. De lærer mye i barnehagen, av andre barn, de lærer også etterhvert hvordan de kan leke med andre barn, det er viktig lærdom. Kan du erstatte det?

Uansett hvor mye du planlegger i forveien, om det er så mye som ti år, vær forberedt på at det ikke på noen måte kommer til å bli slik du har planlagt det.

[AnonymBruker]

Hadde jeg hatt valget, hadde jeg gjort det samme med ett unntak, jeg hadde hatt barna i barnehagen siste året før skolestart.

Anonymous poster hash: b6c54...dc5

Akkurat dette synes jeg høres bra ut! Det har jeg tenkt på tidligere. Et par år hjemme først og så et år i barnehage kan være fint!

Anonymous poster hash: 8a785...e80

[AnonymBruker]

Du modnes nok litt på de ti årene. Barn har ikke vondt av ulike regler hjemme og i barnehagen. Det er kjempefint å lære seg at det er annerledes i en gruppe og i familien. Hvor har du sett barnehager som tvinger barna til å spise opp?

Det er jo sant!

Jeg jobber i ulike barnehager selv og opplever og ser mye rart. Det som går igjen er at barna er nødt til å spise opp alt fordi "når du har tatt en skive, må du spise hele". Jeg skjønner poenget, men man kan jo ikke tvinge et mett barn å spise mer. Synes nå jeg.

Har nok vært i en del rare barnehager da, kanskje. Nå er jeg i en fin barnehage der de ansatte er veldig flinke i arbeidet de gjør! Det er svært viktig at de voksne vet hva de driver på med. Det ligger mye i det.

TS

Anonymous poster hash: 8a785...e80

[Gjest Riskjeks]

Jeg tror kanskje du vil føle det annerledes når du får barn... Jeg hadde også hjemmeværende mor og idylliserte vel på en måte dette før jeg fikk egne barn. Jeg hadde også lyst til å være hjemme med barna. Var det også, til de var hhv 2 og 3 år gamle. Men det er faktisk beintøft å være hjemme med barn på fulltid. Ikke nødvendigvis fordi det er så mye "arbeid" med barna, men det handler mye om at man ikke får noe skille mellom jobb/fritid og mellom hverdag/ferie, alt er likt hele tiden. Det er lett å bli isolert, siden "ingen" andre er hjemme på dagtid. Det er også lett å føle at man bare blir dummere og dummere for hver dag som går ettersom livet består av grinende unger, bleieskift og husarbeid. Jeg var i alle fall desperat etter intellektuell stimuli etterhvert...

Jeg tror man skal være forsiktig med å romantisere det å være hjemmeværende med barn. Ingen er like, og kanskje vil du synes dette er perfekt for deg. Men erfaringen kan også bli den motsatte, slik jeg opplevde.

Jeg mener absolutt at 1-åringer i barnehage ikke er uproblematisk. Men jeg tror ikke det å gå hjemme og sulle med mor til man er 6 år er spesielt bra, det heller, når 95% av alle andre barn er i barnehage (mener å ha lest at nesten 90% av alle barn går i barnehage, og blant de over 3 år er tallet 95%). Jeg ville heller gått for å ha dem hjemme til de er 2 eller 3, for så å sende dem i barnehage.

Jeg tror heller ikke ulike regler i barnehage og hjemmet er noe problem. Det er jo ulike regler i skolen og i hjemmet også. Man skal ikke drive med barnehagepedagogikk hjemme (selv om en del foreldre ser ut til å tro det nå for tiden). Barna klarer fint å forstå forskjellene. Og jeg tror du har vært i noen dårlige barnehager - eller bare sett det du ville se, fordi det bekreftet dine verdier/fremtidige valg?

Synes for øvrig også det å planlegge noe som vil skje 10 år frem i tid, høres ganske urealistisk ut. Å spare penger til en evt hjemmeværende tilværelse, er greit nok, men man bør ha i bakhodet at ting ikke nødvendigvis blir som planlagt.

[AnonymBruker]

Jeg som var hjemme og nå jobber to dager i uken.

Mine to eldste gikk i korttids barnehage året før de begynte på skolen. Minsten forlangte å begynne da han var tre år. Og det fikk han, men da ble det lengre åpningstider. Hadde han der kortere dager. Mine tre tilbrakte og en del tid med farmor, som gikk lange turer med de. Ene dagen var alle tre med, en dag en eller to. Vi har stor tomt og greit å leke rett utenfor her.

Vi gikk og i åpen barnehage, barnegym og babysvømming.

Anonymous poster hash: 51aa4...4f4