AnonymBruker Skrevet 26. september 2014 #1 Skrevet 26. september 2014 Jeg har et barn som snart er 7 år. Faren og jeg skilte lag for mange år siden da han fikk etterhvert endel alkoholproblemer og vi bor nå langt fra hverandre. Faren har ikke fått lov å ha samvær med barnet, pga narkotika (har blitt tatt mange ganger), på en stund nå. Men han har hatt samvær med barnet under oppsyn av meg og min samboer, noe faren synes det er greit, men forstår ikke helt hvorfor. Men vi begynner å bli litt frustrert og slitne av dette og det er en vanskelig situasjon. Det er fordi faren ofte kan ringe en dag og si at han kommer til oss dagen etter uten å spørre om det er greit. Han går inn til oss og leker med barnet selv om vi har vært tydlig på at vi er ute når han er her. Men han ser ikke problemet med å komme inn til oss. Det er også vansklig å si nei da barnet viser tydelig glede over at faren kommer inn. Han ringer også barnet og avtaler samvær uten at vi vet det. Det er også da svært vanskelig å si nei, da barnet går å gleder seg til å se pappaen sin. Vi sier i fra at faren må snakke med oss og avtal samvær med oss og ikke barnet. Barnet har det veldig fint med faren og jeg synes det er vondt at han ikke kan se faren sin oftere, men jeg føler også at det begynner å bli nok og at vi prøver å legge til rette for samvær på best mulig måte, men far forstår ikke situasjonen og rett og slett krever at vi stiller opp til en hver tid. Jeg har prøvd å si i fra mange ganger, men det hjelper ikke så mye. Barnevernet kan ikke gjøre noe da han er under en annen lov. Det eneste jeg kan gjøre for å få en annen til å ha tilsyn under samvær og få faste samværsdager på er å gå igjennom en advokat/rettsak, men det tar jo både krefter, tid og penger av alle sammen. Faren setter seg jo ikke på bakbeina og er vanskelig sånn sett, men forstår ikke helt situasjonen virker det som og lyver mye til oss. Alt jeg tenker er jo på barnet og at h*n skal få mest mulig samvær med faren. Men han må ha tilsyn inntil han har gått å fått rene urinprøver over en lengere periode, noe som desverre ikke har skjedd enda. Jeg går liksom å venter litt på at han skal blir rusfri, men vet jo ikke hvor lenge man skal gå å "vente" på det heller. Har noen vært i lignende situasjon eller har noen råd og tips. Jeg er kanskje litt fastlåst i situasjonen og ser muligens ikke alle vinkler av den, så kjempe glad vis noen har et tips eller to eller noen erfaringer med dette. (ps. har kontakt med barnevernet, skolen og PPT, men ikke så mye hjelp å få der ) Anonymous poster hash: 0165f...434 Anonymous poster hash: 0165f...434
minister-mio Skrevet 26. september 2014 #2 Skrevet 26. september 2014 Hva mener du med at barnet er under en annen lov enn barnevernet? Barnevernet skal vel hjelpe alle barn som trenger det?
Siri33 Skrevet 26. september 2014 #3 Skrevet 26. september 2014 Skrev kanskje litt dumt, men ikke barnet, men faren til barnet er under en annen lov en den barnevernet er i, siden det er snakk om samvær Og da kan de ikke gripe inn i samværet eller tilrettelegge for tilsyn under samværet .
AnonymBruker Skrevet 27. september 2014 #4 Skrevet 27. september 2014 Barnevernet har ikke mandat til å bedrive med tilsyn uten en rettslig kjennelse når det gjelder private samværsavtaler. Enten må dere ordne privat med tilsynsperson, melde bekymring på far til barnevernet så det opprettes sak på barnet eller ta saken til retten og få oppnevnt en offentlig tilsynsperson, dersom far blir tilkjent samvær m/tilsyn Anonymous poster hash: a714a...dcd
AnonymBruker Skrevet 27. september 2014 #5 Skrevet 27. september 2014 Det har vært opprettet sak på barnet flere ganger til barnevernet pga far, men henglagt hver gang pga barnet ikke er alene med far. Hadde det fortsatt vært samvær uten tilsyn av meg hadde saken gått videre på meg. Så for å ordne tilsyn av andre og redusert samværet på papiret så måtte jeg ta saken videre til retten. Men jeg er usikker på om det er det beste å gjøre i denne situasjonen. Noen som har noen tips/råd eller erfaringer med dette? Anonymous poster hash: 0165f...434 1
AnonymBruker Skrevet 27. september 2014 #6 Skrevet 27. september 2014 Hvis du ikke klarer å forklare det til faren slik at han innretter seg etter dine regler så er det kanskje lurt å ta kontakt med en advokat og diskutere muligheten for å ta det videre. Du kan jo eventuelt får en advokat til å skrive ned en skikkelig samværsavtale, som bekrefter at du har foreldreansvar alene, kun samvær med tilsyn osv. Og prøve å få han til å skrive under på den, så slippe du å at det videre. Du sier det rett ut til han at hvis han ikke skriver under så tar du det videre. Anonymous poster hash: cf26d...568
Gjest Blondie65 Skrevet 27. september 2014 #7 Skrevet 27. september 2014 Det er bare familevernkontoret for megling og rettens vei som kan løse dette. FV dreier seg om å megle seg frem til en frivillig ordning, retten fastsetter at slik skal det være. Du må slutte å vente på at far skal bli rusfri. Han er en rusmisbruker, forhold deg deretter. Du må slutte å akseptere samvær som ikke er avtalt med dere. Si til din sønn at når far ringer for samvær kan han ikke si ja før du har sagt ditt. Ri litt prinsipper her ved å avtale et annet tidspunkt enn far vil og la være å være hjemme på tidspunktet far har foreslått. Eller bit i det sure eplet og tenk at dette er for en periode til gutten er gammel nok - er det verdt freden dersom far og sønn kan se hverandre trygt i noen år til?
AnonymBruker Skrevet 27. september 2014 #8 Skrevet 27. september 2014 Det som er litt synd er jo at vi har gått igjennom en rettsak før hvor faren etterhvert gav seg. Rettsaken var veldig vond for alle involvert og familie ble uvenner. Han skulle ha 100% der jeg kunne komme å besøke ungen. Vi hadde 50/50 en stund men måtte alltid komme over å ta barnet eller h*n ble satt til andre. Unged for alle involvert og familie ble uvenner. Så vet så godt hvor vondt en rettsak kan være for alle parter Men kan jo selvsagt lage en ny samværsavtale familivernkontoret i første omgang og se an situasjonen. Det jeg synes er så tungt er at faren ikke er så ofte hos barnet så når han først er det så strekker jeg meg langt og føler faren utnytter dette veldig. Dette er jo bare for barnets del. Men verken jeg eller samboeren min orker dette i lengden, men vi orker jo heller ikke noe konflikt eller rettsak . Men jeg tenker jo også at det er faren sin skyld at situasjonen er slik som den er og at man skal jo ikke godta alt den andre gjør og sier. Huff, synes det er vanskelig Anonymous poster hash: 0165f...434
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå