AnonymBruker Skrevet 26. september 2014 #1 Skrevet 26. september 2014 Inspirert av diverse tråder her inne. Hvordan er ditt forhold til svigers? Vet du hva de synes om deg, og hva synes du om de? Tenker at det er unntakene (skrekkeksemplene) som havner her på forumet. Men så er det jo alltid skummelt å møte svigers for første gang, og det er kanskje alle historiene som svermer rundt som er årsaken til det? Pluss at man gjerne vil bli godkjent kanskje... Anonymous poster hash: fc5f0...484
AnonymBruker Skrevet 26. september 2014 #2 Skrevet 26. september 2014 Mine første svigerforeldre var veldig herlige folk! De kom veldig godt overens med mine foreldre også. Svigermor ble nesten som en 2.mor for meg. Jeg gjorde det slutt med typen for flere år siden, men savner fortsatt foreldrene hans. Har også vært borti et par hvor foreldrene legger seg altfor mye opp i barnas liv, har ikke kuttet navlestrengen, synes ingen er god nok for gullungen sin, ser på deres kjærester som en fiende man må ta opp en kamp mot, manipulerer barna osv. Så nå synes jeg nesten at det er like viktig at familien til en fyr er bra, som at fyren selv er det. Om han har en del kontakt med dem da, og det håper jeg jo han har. De trenger ikke være gudinner og guder akkurat, men normalt bra folk. Anonymous poster hash: 16cd8...be5 2
Anciol Skrevet 26. september 2014 #3 Skrevet 26. september 2014 Har et ok forhold til dem selv om de oppfører seg som Oline og Tippetue i boken Sjur Gabriel (hellmyrsfolkserien)! og når de er i Oline og Tippetue modus så snakker de dritt om famililien min. Derfor ser vi de 1-2 ggr i året ! De bor 3-4 dgr med bil fra oss Når de er edru så liker de meg og sier de er like glad i meg som en datter, og at jeg har gitt de noen prektige barnebarn:) Så de liker meg vel!
AnonymBruker Skrevet 26. september 2014 #4 Skrevet 26. september 2014 Ble det så du kjøpte Hellemyrsfolket til dem, Anciol? Anonymous poster hash: 16cd8...be5 1
AnonymBruker Skrevet 26. september 2014 #5 Skrevet 26. september 2014 Har et ok forhold til dem selv om de oppfører seg som Oline og Tippetue i boken Sjur Gabriel (hellmyrsfolkserien)! og når de er i Oline og Tippetue modus så snakker de dritt om famililien min. Derfor ser vi de 1-2 ggr i året ! De bor 3-4 dgr med bil fra oss Når de er edru så liker de meg og sier de er like glad i meg som en datter, og at jeg har gitt de noen prektige barnebarn:) Så de liker meg vel! Bra referanse som alle kan relatere til. NOT! Anonymous poster hash: 64185...ff6 11
Gjest fotballflue Skrevet 26. september 2014 #7 Skrevet 26. september 2014 Liker svigerforeldrene mine kjempegodt. Svigermor er jeg veldig glad i (har fått bekreftet maaange ganger at det er gjensidig), hun går også godt overens med mine foreldre. Er ei super dame svigerfar er litt vanskeligere å lese, hehe. Spesiell, men veldig ålreit kar! Ser han veldig sjelden, så kjenner ikke han like godt som Svigermor.
Ferny Skrevet 26. september 2014 #8 Skrevet 26. september 2014 Bra referanse som alle kan relatere til. NOT! Anonymous poster hash: 64185...ff6 Haha? Really? Tror de bøkene er pensum i norsk videregående skole. Og regnes i hvert fall som et av naturalismens hovedverker innen norsk litteratur. 2
Ferny Skrevet 26. september 2014 #9 Skrevet 26. september 2014 Og svar til hovedtema. Har ikke truffet så mange svigerforeldre egentlig, og aner ikke hva den første kjæresten min sine foreldre mente om meg. Jeg mislikte faren hans sterkt da, men fikk alltid masse gaver når jeg traff de. Moren var hyggelig. De neste vet jeg bare at sa sånn (på sms tror jeg) etter at jeg hadde møtt de - "Hun var en flott jente på alle måter. Hun må du ta vare på." Uten at jeg selv følte at jeg gjorde noe bra inntrykk, haha. Havnet oppi en familiesetting der, det ble litt rart følte jeg. Både svoger og svigerfar dro frem mobilen og skulle ta bilder av meg (bare meg...). Vel - akward. Uhm, ja. Det er vel bare de jeg har møtt.
AnonymBruker Skrevet 26. september 2014 #10 Skrevet 26. september 2014 Har hatt 4 samboere, og har alltid vært omtalt som svigermorsdrøm. Moren til kjæresten min som 18-åring tar fortsatt kontakt - sønnen har jeg ingenting med å gjøre. Mine nåværende svigers, gjennom 7 år, hater meg. De er skilt, så svigerfar liker at jeg er ærlig og bein i nasa. Svigermor fantaserer nok daglig om å senke meg levende i vågen. Det har vært 7 jævlige år. Jeg er kommet der nå at jeg og barnet flytter fra byen, og barnefar må velge mellom moren sin og hans nye familie som er oss. Vi kan bare ikke bli værende. De gir komplett F i sønnen min, og meg kan ikke de fordra.Anonymous poster hash: 8689c...e41
AnonymBruker Skrevet 26. september 2014 #11 Skrevet 26. september 2014 Jeg har kun svigermor. Vi hadde et fint forhold i mange år. Så greide jeg å fornærme henne uten å mene det. Det skjedde omtrent samtidig som hun gikk gjennom en alderskrise og endret seg på mange måter. Hun har vært mye frekk i tonen mot meg, fnyser og skjærer grimaser når jeg snakker når vi er samlet med andre i familien, tråkker meg ned som mor, er sarkastisk og kommer hele tiden med slemme stikk. Anonymous poster hash: d129d...6ee
AnonymBruker Skrevet 26. september 2014 #12 Skrevet 26. september 2014 Ikke møtt mine svigerforeldre veldig mange ganger, men de er veldig ålreite:) Blitt inkludert i mye og de støtter meg(de sier det ikke direkte til meg, men via sønnen deres, altså min samboer). Så kan vel ikke klage. De har nå sine sær-heter selvsagt men så langt ikke noe jeg ikke skal klare å leve med^^, Anonymous poster hash: 177dc...c93
AnonymBruker Skrevet 26. september 2014 #13 Skrevet 26. september 2014 Har hatt 4 samboere, og har alltid vært omtalt som svigermorsdrøm. Moren til kjæresten min som 18-åring tar fortsatt kontakt - sønnen har jeg ingenting med å gjøre. Mine nåværende svigers, gjennom 7 år, hater meg. De er skilt, så svigerfar liker at jeg er ærlig og bein i nasa. Svigermor fantaserer nok daglig om å senke meg levende i vågen. Det har vært 7 jævlige år. Jeg er kommet der nå at jeg og barnet flytter fra byen, og barnefar må velge mellom moren sin og hans nye familie som er oss. Vi kan bare ikke bli værende. De gir komplett F i sønnen min, og meg kan ikke de fordra.Anonymous poster hash: 8689c...e41 Er det greit for mannen din da at du flytter med barnet? Jeg hadde glatt satt foten ned om jeg var barnefar. Anonymous poster hash: 61307...f7b 1
Infinite Skrevet 26. september 2014 #14 Skrevet 26. september 2014 Mitt forhold til svigers er helt okei. Hverken mer eller mindre. Tror likevel de liker meg bedre enn jeg liker dem (ikke at jeg misliker de, men du skjønner). Ser de kanskje en gang hver tredje månede, og det er nok for min del.
Frk. Lolly Skrevet 26. september 2014 #15 Skrevet 26. september 2014 Jeg elsker svigerforeldrene mine :-) Skilt og gift på ny på hver sin kant, men like hyggelige mennesker alle fire. Det er alltid godt å komme på besøk til dem. Tok noen år før jeg selv følte at jeg var "tatt inn i varmen", men det var absolutt ikke slik for dem. Nå trives jeg nesten bedre med svigers enn mine egne..
AnonymBruker Skrevet 26. september 2014 #16 Skrevet 26. september 2014 Er det greit for mannen din da at du flytter med barnet? Jeg hadde glatt satt foten ned om jeg var barnefar.Anonymous poster hash: 61307...f7b Dette er ikke mitt hjemsted. Har ikke familie her, og barnets familie på farssiden besøker oss ikke. Gutten er to år gammel, far lever livet på karrierekarusellen. Hvorfor skal fedre diktere hvor man skal bo?? Mye bedre å bo et sted bort fra storby, med hage, hav og familie som faktisk viser interesse for min sønn. Ingenting som er logisk med å fortsette å bo et usunt sted kun fordi man er født der. Far må søren meg kunne ofre noe for barnet sitt ogsåAnonymous poster hash: 8689c...e41
AnonymBruker Skrevet 26. september 2014 #17 Skrevet 26. september 2014 Og hvorfor lage kvalme KUN for å lage bråk?? Fokuset skal jo være barnets beste. Det evner vel du også å se??Anonymous poster hash: 8689c...e41
småsei Skrevet 26. september 2014 #19 Skrevet 26. september 2014 Mine svigerforeldre er fantastiske mennesker. Min mann sine svigerforeldre er vel litt mindre fantastiske.
FrkHumle Skrevet 26. september 2014 #20 Skrevet 26. september 2014 Mine første svigerforeldre har jeg fortsatt kontakt med, de er besteforeldrene til barnet mitt. Er så glad for å ha slike flotte mennesker i livet! I begynnelsen husker jeg at jeg følte meg litt overkjørt noen ganger, men det var vel fordi jeg var ung og svigermor ønsket å hjelpe. (Bare glemte å spørre først) Lærte meg å sette pris på det, og jeg tror aldri barnet mitt kan få bedre besteforeldre enn de. Jeg drar dit alene på besøk innimellom også, og ringer og sender meldinger. Tilogmed julegave får jeg Ser på de som ekstra-foreldre enda, selv om det er mange år siden det ble slutt med sønnen dems.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå