Brevvenner

[AnonymBruker]

Hadde du brevvenner da du var yngre? I så fall, kan du fortelle litt om det?

Hvor fant dere hverandre? Skrev dere lenge med hverandre, eller ble det fort slutt? Møttes dere noen gang ansikt til ansikt?

Anonymous poster hash: 36be8...8a9

[AnonymBruker]

Hadde brevvenn når jeg var liten. Jeg er fra Flekkefjord, og skrev med ei jevngammel jente fra Flekkerøy.

Vi holdt det gående en god stund, og jeg husker at jeg gledet meg vanvittig til posten kom i tilfelle jeg fikk brev :-)

Vi mista kontakten, husker ikke hvorfor. Tror vi fant hverandre i et blad av noe slag. Jeg har aldri truffet henne, og husker nesten bare fornavnet, alder og at hun var fra Flekkerøy.

Lurer på hvor hun er/hva hun gjør :-)

Anonymous poster hash: 062bd...8d0

[Gjest Evans]

Jeg hadde brev-venn, men det var med ei jeg kjenner, så vi møttes tidd og ofte

[AnonymBruker]

Jeg hadde mange.. altfor mange en periode.

Disse møtte jeg først på ferier og sånt og det var vel foreldrene mine/våre som først oppmuntret til brevvekslingen.

Siden skaffet jeg meg flere brevvenner gjennom ungdomsblader som hadde egne sider for kontakannonser/brevvenner. Dett er jo 25-30 år siden nå, så internett hadde vi ikke slik vi har nå. Heller ikke mobiltelefoner/SMS, så brev og post var tingen.

Etter hvert hadde jeg også gutte-brevvenner... ettersom jeg begynte å bli interessert i sånt. De varte som regel ikke veldig lenge og var ikke spesielt flinke til å skrive. En gang møtte jeg også en gutt på en biltur med foreldrene mine nedover i Europa. Han skrev på et språk jeg ikke forsto, jeg svarte på engelsk (som han ikke forsto), men han tegner masse fine tegninger og sånt husker jeg..

Jeg hadde noen få brevvenner jeg hadde i 10 år, andre varte noen få måneder. For meg var det som en slags dagbok der jeg fikk skrevet fra meg og samtidig hadde en "lytter" på andre siden som kommenterte eller svarte på det jeg skrev. Ettersom jeg på mange måter var en liten enstøing var dette veldig positivt.

I løpet av en uke kunne jeg få alt fra 2 til 30 brev. Alltid spennede å åpne postkassa, lese og svare. Av og til sendte vi bilder, småting som sminke eller hårstæsj eller gaver til bursdager og jul f.eks. Veldig kjekt. Stort sett gjorde både jeg og de andre oss veldig flid med brevene. Vi brukte ikke sånt brevpapir med ferdig pynt på (de var altfor lange til det uansett), men vi tegnet og brukte farger eller fine binders eller klistremerker.

*savne*

Anonymous poster hash: 094e9...52b

[Gjest Geit]

Ja, jeg hadde en brevvenn som barn, som jeg fant gjennom en sånn brevvenn-annose i et blad. Ikke bare var vi brevvenner, vi var også såkalte liksomtvillinger (det var jo det man kalte det, om man hadde bursdag samme dag).

Om jeg husker riktig, så skrev vi brev med ujevne mellomrom i kanskje 2-3 år.

Vi hadde litt ulike interesser, da. Hun elsket hest, og jeg elsket ..Kjetil Rekdal. Likevel skrev vi nå om livene våre, hva vi tenkte på, og sendte med pressa blomster, klistremerker og annet småtteri.

Åh, nå kom jeg på at jeg savner å både skrive og motta håndskrevne brev. Selv om jeg trolig ikke ville skrevet "EG ELSKAR KJETIL REKDAL" på baksida av konvolutten om jeg skulle sendt brev til noen i dag, da.

Endret 26. september 2014 av Geit

[Smascha]

Jeg hadde brev-venn, men det var med ei jeg kjenner, så vi møttes tidd og ofte

Kva er tidd?

Er det eit av desse mystiske og uforståelege orda som berre bokmålsfolket veit kva er?

[LadyGirl]

brevvenner er så koselig! men det er vel utdødt takket være fb og sosiale medier....

jeg var brevvenner med søskenbarnet mitt som bodde langt unna, det var veldig gøy å skrive og vente på brev.. og få brev var stort!

[Gjest Evans]

Kva er tidd?

Er det eit av desse mystiske og uforståelege orda som berre bokmålsfolket veit kva er?

Det er en av de mystiske feilene bokmålsfolk gjør når de skriver litt for fort

Skulle stå: titt og ofte

[AnonymBruker]

Geit: Poeng!

Jeg hadde også brevvenner sånn i 9-10 årsalderen. Jeg satte inn annonse i et barneblad og fikk masse svar.

I begynnelsen hadde jeg 7 stk, tror jeg, noen falt av underveis. De jeg fremdeles husker var fra Stord, Voss og Molde. Hun fra Molde sendte med alltid parfymerte brev, hehe. Hun fra Voss hadde en far som spilte klarinett, og lærte meg at på Voss dr man på vangen når man skulle til byen. Og med hun på Stord bestemte vi oss for at vi skulle teste at hun skrev til meg på bokmål, og jeg til henne på nynorsk, altså at vi byttet målføre. Og så rettet på hverandre.

Kanskje noen av dem er her inne?

Det varte noen år, da, og så døde det ut av seg selv. Koselig minne.

Anonymous poster hash: f8915...b0f

[Infinite]

Jeg hadde brevvenn!

Skrev i flere år med ei som bodde i Olden, men etterhvert som vi ble eldre dabbet det av.

Møtte henne da jeg var i Kristiansand på ferie med moren min, og hun med sin mor. Mener å huske at vi bodde på samme hotell, at vi ble kjent fordi vi lekte med hverandre der. Tror vi var rundt åtte år da. Fikk adressen hennes, og holdt altså kontakt som brevvenner helt frem til vi var rundt ti-elleve tror jeg. Husker bare fornavnet hennes, ikke etternavnet, ellers hadde jeg kanskje søkt henne opp på facebook nå

[Jacinta]

Jeg hadde det, og vi fant hverandre gjennom brevvenner-annonser i blader som Julia og Wendy. Hadde opptil 5stk, og møtte en av dem til slutt. Vi ble bestevenninner og var det i noen år Noen skrev jeg lenge med, mens andre ble det med 2-3 brev. Husker jeg hadde en fra Trondheim og en fra Oslo, resten står stille. Det var veldig gøy å vente på hvert brev!