Når samboeren IKKE vil ha barn

[AnonymBruker]

Det er nok ikke bare meg som sliter med dette dilemmaet. Hadde for noen dager siden "den store praten" med samboeren min. Litt forhistorie: Vi har vært samboere i 5 år, han har 1 barn fra før, eget hus, fast jobb begge 2 og vi tjener litt over gjennomsnittet.

I det siste har det skjedd noe med meg. Jeg blir sentimental når jeg ser andre kvinner rundt meg som er gravide, eller jeg ser en baby på tv osv....Jeg føler meg bare VELDIG klar for å bli mor. Det er som en del av meg mangler....Og den biologiske klokka tikker...Jeg er klar for å gi omsorg og kjærlighet, jeg vet ikke om dere forstår...

Uansett, han vil ikke ha barn. Det var problemer i det forrige forholdet, hvor han følte seg tvunget til å blir far. Mye krangling osv....han ser bare det negative, hva om, og hvis......det er jo sant det han sier, men hva om alle skulle gå å bekymre seg for om det ble slutt hvis de fikk barn? Det er nesten sånn at han tror at et barn vil komme i veien og ødelegge vårt forhold. Det kan jo skje mye annet som kan ødelegge. Har fortalt han at jeg vil ha barn med HAN, og kommer til å være like glad i han om vi får barn. Men han vil altså ikke.

Det er ikke aktuelt å gå fra han for å finne noen som vil ha barn. Samtidig sliter dette VELDIG på meg. Jeg er kjempetrist, klarer ikke tenke på det, og jeg får lyst til å gråte når jeg ser andre kvinner som er gravide.

Er det noen som kan trøste meg litt? Hvordan skal jeg klare å leve med å ikke ha barn? Kommer dette til å "gå over"?

Anonymous poster hash: becb5...9dd

[Pås]

Må dessverre være litt negativ og si at jeg ikke tror det går over... Jeg tror at det med å formere seg ligger så dypt i de flestes gener at dersom du ikke er en av dem som VET du aldri vil ha barn, kommer ønsket bare til å vokse seg større og større... Tror JEG da!

[tante streng]

Må dessverre være litt negativ og si at jeg ikke tror det går over... Jeg tror at det med å formere seg ligger så dypt i de flestes gener at dersom du ikke er en av dem som VET du aldri vil ha barn, kommer ønsket bare til å vokse seg større og større... Tror JEG da!

Akkurat det jeg er redd for, men ikke vil høre Dette er så stort og viktig for meg at jeg må oppsøke psykolog...tror jeg.

[Harlekin]

Det er jo dessverre slik at du må finne ut hva som er viktigst for deg. Akkurat denne mannen, eller barn. For ingen skal presses til å få barn om de ikke vil, men du skal heller ikke måtte leve uten barn dersom det er viktigst for deg.

Ærlig talt tror jeg ikke dette kommer til å gå over. Barneønske er altoppslukende i menneskers liv (hos de som ønsker seg barn, selvsagt), og jeg tror du vil kunne komme til å bli bitter dersom du blir i dette forholdet til du blir for gammel til å få barn. Du vil kunne føle aversjon mot mannen som "nektet deg å bli mor", selv om det er helt og holdent ditt valg å bli.

Så her har du en vanskelig avgjørelse å ta.

[Gjest Wei Wei]

Hvor gammel er du?

Du sier at å gå fra ham for å finne en som vil ha barn med deg er uaktuelt. Da må du venne deg til tanken om å forbli barnløs. Men før det, finn ut om han kan ALDRI tenke seg flere barn, om det er NÅ han ikke kan tenke seg flere barn eller om det er MED DEG han kan ikke tenke seg å få barn.

Vil du ha barn, og han ikke vil, så må du vurdere om mannen er verdt å ofre barneønsket for.

[AnonymBruker]

Er det riktig at du skal gå igjennnom livet med et så stort savn? Når det er så viktig for deg nå så vil vel ikke det endres? Hvis jeg hadde vært i den settingen så lurer jeg på om jeg etter hvert hadde blitt bitter og begynt å holde det mot han, og at forholdet hadde gått i oppløsning. Tenk den samme setningen som Carry sier i sex and the city, Will you love me enough to make up for the fact that i did´t have a baby?

Anonymous poster hash: 60d0d...259

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du?

Du sier at å gå fra ham for å finne en som vil ha barn med deg er uaktuelt. Da må du venne deg til tanken om å forbli barnløs. Men før det, finn ut om han kan ALDRI tenke seg flere barn, om det er NÅ han ikke kan tenke seg flere barn eller om det er MED DEG han kan ikke tenke seg å få barn.

Vil du ha barn, og han ikke vil, så må du vurdere om mannen er verdt å ofre barneønsket for.

Jeg er 31. Han kommer med litt uvage svar, men det bunner mest i at han aldri vil ha barn. Og det er pga. dårlige erfaringer fra det forrige forholdet da han fikk barn. Det skremmer han veldig, og han sa at han var veldig redd for at et barn vil ødelegge, han takler ikke barneskrik.....Han spurte under samtalen om han kunne tenke på det, og at det ikke var slik at han ALDRI ville ha barn. Men det var nok mest for å trøste meg, for jeg klarte ikke å holde tårene tilbake. Det endte opp med at vi ble enige om å ikke få barn, MEN at han kunne si fra om han ombestemte seg. Noe jeg ikke tror kommer til å skje....

Anonymous poster hash: becb5...9dd

[AnonymBruker]

Er det riktig at du skal gå igjennnom livet med et så stort savn? Når det er så viktig for deg nå så vil vel ikke det endres? Hvis jeg hadde vært i den settingen så lurer jeg på om jeg etter hvert hadde blitt bitter og begynt å holde det mot han, og at forholdet hadde gått i oppløsning. Tenk den samme setningen som Carry sier i sex and the city, Will you love me enough to make up for the fact that i did´t have a baby?

Anonymous poster hash: 60d0d...259

Det er det spm. jeg stiller meg hver dag. Skal jeg gå fra mannen jeg virkelig ELSKER, skal jeg bli og prøve å "glemme" tanken om et barn, skal jeg "glemme" å ta pillen om et års tid? Ingen av delene ville vært rettferdige.

Anonymous poster hash: becb5...9dd

[Gjest constance90]

Det er det spm. jeg stiller meg hver dag. Skal jeg gå fra mannen jeg virkelig ELSKER, skal jeg bli og prøve å "glemme" tanken om et barn, skal jeg "glemme" å ta pillen om et års tid? Ingen av delene ville vært rettferdige.

Anonymous poster hash: becb5...9dd

Du skal hvertfall ikke "glemme" pillen. Det er utrolig dårlig gjort av deg.

vil han ikke så vil han ikke. Og ingen kan klandre deg for å forlate han for å oppfylle dine drømmer

[AnonymBruker]

Se for deg selv som gammel.

Hvordan er livet ditt? har du mannen og ingen barn? eller har du barn og kanskje en mann du er utrolig glad i, men som ikke er denne mannen?

Hvor ser du deg selv når du er 70? Eller på dødsleiet? Hvem sitter ved din side, på julaften? Mannen eller barn og barnebarn?

Anonymous poster hash: dba73...e99

[Gjest Vevila]

Det er det spm. jeg stiller meg hver dag. Skal jeg gå fra mannen jeg virkelig ELSKER, skal jeg bli og prøve å "glemme" tanken om et barn, skal jeg "glemme" å ta pillen om et års tid? Ingen av delene ville vært rettferdige.

Anonymous poster hash: becb5...9dd

"Glemme pillen" skal du i alle fall ikke gjøre. Tror du ikke uansett han hadde funnet det utrolig mistenksomt om du plutselig skulle bli gravid via et uhell i nærmeste framtid? Du må nesten gå i tenkeboksen å finne ut hva som er viktigst for deg. Ham eller barn.

[AnonymBruker]

Husk at du må leve med valget resten av livet. Om barnløshet får deg til å bli psykisk syk eller deprimert ødelegger det nok forholdet like mye som om du ville gått fra mannen. Da er det dessverre hans skyld for at du blir syk av tanken av å være barnløs resten av livet.

Jeg kunne aldri tenkt meg et liv uten barn. Det er ganske trist å dø alene en gang, uten barn, barnebarn eller oldebarn. Det er i menneskets natur å få barn. Håper du tar den rette avgjørelsen for DEG. <3

Anonymous poster hash: 16375...605

[AnonymBruker]

Du skal hvertfall ikke "glemme" pillen. Det er utrolig dårlig gjort av deg.

vil han ikke så vil han ikke. Og ingen kan klandre deg for å forlate han for å oppfylle dine drømmer

Som jeg skriver: Ingenting ville vært rettferdig. Jeg er ikke så slu at jeg later som jeg har glemt pillen , men tankene mine har vært det.

Anonymous poster hash: becb5...9dd

[AnonymBruker]

Se for deg selv som gammel.

Hvordan er livet ditt? har du mannen og ingen barn? eller har du barn og kanskje en mann du er utrolig glad i, men som ikke er denne mannen?

Hvor ser du deg selv når du er 70? Eller på dødsleiet? Hvem sitter ved din side, på julaften? Mannen eller barn og barnebarn?

Anonymous poster hash: dba73...e99

Jeg ser meg og mannen i hver sin lenestol, kjedelig og alene. Men jeg blir nok ikke å gå ifra han, for det elsker jeg ham for mye. Jeg er personlig kristen, ikke at jeg går i kirka og slikt. Men, jeg skal be hver kveld, om dette barnet jeg ønsker meg. Så får høyere makter ta sorgen, og jeg heller tenke at det som skjer, det skjer. Uansett utfall.

Anonymous poster hash: becb5...9dd

[AnonymBruker]

Jeg ser meg og mannen i hver sin lenestol, kjedelig og alene. Men jeg blir nok ikke å gå ifra han, for det elsker jeg ham for mye. Jeg er personlig kristen, ikke at jeg går i kirka og slikt. Men, jeg skal be hver kveld, om dette barnet jeg ønsker meg. Så får høyere makter ta sorgen, og jeg heller tenke at det som skjer, det skjer. Uansett utfall. Anonymous poster hash: becb5...9dd

Uff, det hørtes ut som en fryktelig trist løsning, og en jeg personlig vet at jeg i hvert fall ikke hadde kunnet leve med

Anonymous poster hash: 9fc07...0ba

[Peter007]

Hei jeg ser det slik at du må velge. Jeg tror heller ikke du vil bli lykkelig uten barn. Jeg tror heller ikke du vil få et lykkelig samliv med din sambo om du skulle lure til hans spermier med kvinnelist og alkohol. Vet at dette har blitt gjort vi parforhold. Dette var begynnelsen til slutten av forholdet. Vet også at far nekter samvær med barn på grunnlag av dette. Så ikke gjør dette. Finn deg en ny mann som vil ha barn tidlig før du innleder et seriøst forhold. Ikke første natten da men....litt senere. Fortell din sambo hva du vil på en ordentlig måte. Ikke fortsette forholdet om han skulle ombestemme seg på grunnlag av at du vil avslutte deres forhold. Det virker tvilsomt og vil neppe føre til lykke.

[hubbabubbabubba]

Det er det spm. jeg stiller meg hver dag. Skal jeg gå fra mannen jeg virkelig ELSKER, skal jeg bli og prøve å "glemme" tanken om et barn, skal jeg "glemme" å ta pillen om et års tid? Ingen av delene ville vært rettferdige.

Anonymous poster hash: becb5...9dd

Du kan helt fint glemme å ta pillen, og juge og si at du har tatt pillen, men ble gravid allikevel. Det skjer i en bitte-bitteliten andel av brukere. Men det er en stor risiko, fordi da ødelegger du sannsynligvis forholdet dere har, og du må finne ny kjæreste som alenemamma.

KG råd har sjelden vært så aktuelle som nå. DUMP HAM.

[Susa]

Jeg har ei venninne som er midt oppe i akkurat det samme som deg.

Han vil aldri ha barn, har alltid vært så bestemt på det, at han alltid har brukt kondom, for at ingen skal "lure han".

Da de ble sammen for ti år siden, var de begge enige om at barn ikke var noe for dem, hun var da 20.

Nå har hun et brennende ønske om barn og tenker ikke på annet. Husker jeg grua meg så til å si at jeg var gravid...

Dette har tæret veldig på henne, og hun sliter nå med depresjoner.

Hun elsker han, men kan ikke se noen framtid med han...

[AnonymBruker]

Det er ingen garanti før at du finner en ny å få barn med før du blir for gammel. Da bør du i såfall gå nå med en gang, slik at sansynligheten for,å finne en ny raskt nokøker. For om du finner en ny så må jo også dere ha tid til å bli kjent, og så vil det vise seg om det er en du kan få,barn med. Er det ikke så må du jo finne enda en ny osv....

Anonymous poster hash: bd21e...ea6

[AnonymBruker]

Hvorfor har dere luftet dette tidligere?

Hvis du skal ha barn begynner det å haste for å finne noen.

Det er krasse ord, men jeg tror ikke det nytter å gå rundt grøten. Du ønsker deg barn, og vil antagelig alltid angre hvis du velger dem bort. Vel så sannsynlig er det at du vil klandre samboeren din og forholdet deres vil surne.

Jeg var i samme situasjon som deg for noen år tilbake. Jeg bestemte meg for å bryte ut av forholdet (8 års forhold) for å få en mulighet til å finne noen som ønsket seg barn.

I mitt tilfelle fikk det samboeren min til å tenke seg om, og vi endte opp med å få barn sammen. Men det ble en vanskelig overgang for oss og vi har måttet jobbe hardt med oss selv.

Anonymous poster hash: b2ba1...5f8