Hund som begynner å bli aggressiv?

[AnonymBruker]

Hei
Jeg har en hund på åtte år som har begynt å vise aggressiv atferd. Han er verdens snilleste til vanlig, men plutselig knurrer og glefser han til. Han er liten av rase og jeg mistenker at det kommer av usikkerhet, og at han tyr kjapt til å bite fordi det er den eneste måten de små kan forsvare seg på. Jeg synes det er uakseptabelt med hunder som biter, men er villig til å gjøre det jeg kan for å løse problemet. Jeg er fryktelig glad i hunden min og avlivning er virkelig siste alternativ. Dessuten mener jeg alle hunder fortjener en sjanse til å forandre seg. Det sies jo gjerne at det er eieren som er "problemet", og jeg er ihvertfall villig til å endre meg hvis det er det som skal til. Til vanlig har jeg et godt lag med hunder og leser kroppspråket deres bra, men det er jo alltid vanskeligere å se sin egen situasjon enn andres. Derfor lurer jeg på om det er noen som vet om noen som kunne hjulpet oss i form av kurs/privat trening? Må være i buskerud/oslo området. Kom gjerne med erfaringer dersom dere har noen. Setter pris på all form for hjelp jeg kan få, og satser på at jeg til slutt sitter igjen med en trygg, glad og fornøyd hund- han kan jo ikke ha det bra slik det er nå.

Han viser foresten gjerne at han angrer veldig etterpå. Hvis han prøver å bite meg og jeg kjefter fortsetter han å vise aggressiv atferd, men kommer etterpå og er veldig lei seg. Dersom jeg kun sier "nei" og overser han, ber han gå vekk eller at jeg selv går vekk, blir han lei seg med en gang og viser at han angrer.

Anonymous poster hash: 9b5e6...c1c

[Tabris]

Hvis dette er noe som har kommet plutselig i voksen alder så ville jeg startet med å ta en tur til dyrlegen for å sjekke at han ikke er syk eller har vondt noe sted. Hunder kan bli aggressive av smerter.

Hvis han er frisk, så ville jeg begynt å tenke etter i hvilke situasjoner han viser slik atferd.

Så vil jeg også si at hunder angrer ikke. Det du tolker som anger er antagelig det som kalles dempende signaler. Det kan være et lurt tips, ikke bare for deg men for alle hundeeiere, å lese seg opp om hundespråk slik at man lettere kan forstå hva hunden forsøker å si.

Jeg ville heller ikke straffet slik atferd, sagt strengt "Nei" eller på annen måte reagert som hunden fant pressende eller ubehagelig. I beste fall vil du bare undertrykke atferden mens hunden føler seg like utrygg/aggressiv innvendig, i verste fall blir hunden mer aggressiv.

Angående atferdsterapeuter så kan du se om du finner noen nær deg her:

www.nafs.no

www.canis.no

Endret 26. september 2014 av Tabris

[Focklop]

Først og fremst så tenker ikke hunder over sine handlinger, anger finnes ikke hos hunder. Hvis du vil beskrive kroppspråket hans idet han viser at han er "lei seg", er han nervøs eller underdanig? Halen mellom beina, senket hode, viser han generelt dempende signaler?

Ville ha tatt ham med en tur til dyrlegen for å se om han kanskje er syk, siden han begynner å bli gammel og at atferden kom så "plutselig". Hunder som mister synet har en tendens til å bli mer nervøse og forsvare seg selv, men det gjelder generelt smerte i kroppen også.

Du sier du leser kroppspråk godt, men jeg vil si at om du har lest tegnene godt nok, ville du ikke blitt glefset etter. En hund gir mange dempende signaler før den tyr til å bite. Senket hode, slikker seg lett om munnen, unngåelse, halen mellom beina, skjelving osv.

Håper du finner ut av problemet

[AnonymBruker]

Det kan være flere grunner til at hunden din er aggressiv. Av de grunnene jeg har erfart er:
- Hunden begynner å bli gammel. Hunden din er 8 år nå, og ikke 2, dvs den er godt voksen. Når hunder begynner å bli gamle, sier mange av de ofte at nok er nok, og den gidder ikke mer. Den trenger kanskje å være litt mer i fred enn før.

- Behovene til hunden blir ikke dekket. Får den nok mosjon, mat, søvn og oppmerksomhet? Eventuelt, får den for mye oppmerksomhet? Spiser han maten sin?

- Hunden har vondt et sted. Da kan den glefse eller knurre dersom du kommer borti eller er i nærheten der det gjør vondt. Jeg kjente en hund som hadde en kreftkul på brystet sitt, og den fikk ingen lov å ta på. Da glefset hun.

Ser at flere råder deg om å gå til dyrlegen, noe som sikkert er lurt. Heller en tur for mye enn for lite!

Det kan så klart være andre grunner en nevnt her. Håper du finner ut av det

Anonymous poster hash: 053d8...f1f

[AnonymBruker]

Hvis dette er noe som har kommet plutselig i voksen alder så ville jeg startet med å ta en tur til dyrlegen for å sjekke at han ikke er syk eller har vondt noe sted. Hunder kan bli aggressive av smerter.

Hvis han er frisk, så ville jeg begynt å tenke etter i hvilke situasjoner han viser slik atferd.

Så vil jeg også si at hunder angrer ikke. Det du tolker som anger er antagelig det som kalles dempende signaler. Det kan være et lurt tips, ikke bare for deg men for alle hundeeiere, å lese seg opp om hundespråk slik at man lettere kan forstå hva hunden forsøker å si.

Jeg ville heller ikke straffet slik atferd, sagt strengt "Nei" eller på annen måte reagert som hunden fant pressende eller ubehagelig. I beste fall vil du bare undertrykke atferden mens hunden føler seg like utrygg/aggressiv innvendig, i verste fall blir hunden mer aggressiv.

Angående atferdsterapeuter så kan du se om du finner noen nær deg her:

www.nafs.no

www.canis.no

Takk for svar. Jeg har ikke hatt noe full sjekk hos veterinær på en stund, men han fikk klippet ned klør og tatt tannstein for ikke lenge siden, så dyrlegen har jo tatt en liten kikk på han ihvertfall. Han virker ellers frisk og rask. Hva bør jeg eventuelt be veterinæren sjekke?

Når det gjelder at jeg sa han angrer, formulerte jeg meg muligens litt feil. Vet det er forskjellige meninger om hunder kan angre eller ikke, og det er jo opp til hver enkelt hva man velger å tro. Men hvis jeg kjefter kan jeg se disse dempede signalene, som han bruker for å få dempe meg. Da putter han halen mellom beina, kryper sammen litt, ørene flatt bakover eller lignende. Det er ikke det som skjer. Dette skjer etter jeg har kjeftet, gått vekk eller lignende, ikke med en gang men litt etterpå. Det samme skjer hvis han har gjort noe annet han ikke får lov til. Han skjønner jo godt hva som er lov og ikke. Hvis han gjør noe han ikke har lov til kommer han gjerne krypende på fanget, er veldig kosete og ser generelt lei seg ut. Mulig anger blir feil ord å bruke, men han skjønner ihvertfall at han har gjort noe galt.

Når det gjelder å kjefte på han i slike tilfeller vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre. Dersom han er redd/usikker så blir det jo feil å kjefte på han, men samtidig skal han vel ikke "slippe unna" med slik atferd?

Skal ta en titt på lenkene du la ved, og se om jeg finner noe som kan være aktuelt:) tusen takk

Anonymous poster hash: 9b5e6...c1c

[Focklop]

Takk for svar. Jeg har ikke hatt noe full sjekk hos veterinær på en stund, men han fikk klippet ned klør og tatt tannstein for ikke lenge siden, så dyrlegen har jo tatt en liten kikk på han ihvertfall. Han virker ellers frisk og rask. Hva bør jeg eventuelt be veterinæren sjekke?

Når det gjelder at jeg sa han angrer, formulerte jeg meg muligens litt feil. Vet det er forskjellige meninger om hunder kan angre eller ikke, og det er jo opp til hver enkelt hva man velger å tro. Men hvis jeg kjefter kan jeg se disse dempede signalene, som han bruker for å få dempe meg. Da putter han halen mellom beina, kryper sammen litt, ørene flatt bakover eller lignende. Det er ikke det som skjer. Dette skjer etter jeg har kjeftet, gått vekk eller lignende, ikke med en gang men litt etterpå. Det samme skjer hvis han har gjort noe annet han ikke får lov til. Han skjønner jo godt hva som er lov og ikke. Hvis han gjør noe han ikke har lov til kommer han gjerne krypende på fanget, er veldig kosete og ser generelt lei seg ut. Mulig anger blir feil ord å bruke, men han skjønner ihvertfall at han har gjort noe galt.

Når det gjelder å kjefte på han i slike tilfeller vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre. Dersom han er redd/usikker så blir det jo feil å kjefte på han, men samtidig skal han vel ikke "slippe unna" med slik atferd?

Skal ta en titt på lenkene du la ved, og se om jeg finner noe som kan være aktuelt:) tusen takk

Anonymous poster hash: 9b5e6...c1c

Synes det er mer interessant å vite hvilken atferd han viser før han glefser, om han gjør det totalt uanmeldt eller om det skal mer til. Atferden han viser etterpå er forståelig, han vet han har gjort noe galt og følger det med å vise underdanighet.

[Dolly-Duck]

Jeg bor ikke Oslo, så jeg kan ikke anbefale noen der. Men, jeg støtter forslagene over her. Ta hunden først med til veterinær. Dersom alt er bra bestiller du privattimer med en hundetrener. Gå til en som driver med positiv trening. Hunder som viser aggressiv atferd er ofte usikre, de trenger positiv oppmuntring, ikke fysisk straff.

[AnonymBruker]

Først og fremst så tenker ikke hunder over sine handlinger, anger finnes ikke hos hunder. Hvis du vil beskrive kroppspråket hans idet han viser at han er "lei seg", er han nervøs eller underdanig? Halen mellom beina, senket hode, viser han generelt dempende signaler?

Ville ha tatt ham med en tur til dyrlegen for å se om han kanskje er syk, siden han begynner å bli gammel og at atferden kom så "plutselig". Hunder som mister synet har en tendens til å bli mer nervøse og forsvare seg selv, men det gjelder generelt smerte i kroppen også.

Du sier du leser kroppspråk godt, men jeg vil si at om du har lest tegnene godt nok, ville du ikke blitt glefset etter. En hund gir mange dempende signaler før den tyr til å bite. Senket hode, slikker seg lett om munnen, unngåelse, halen mellom beina, skjelving osv.

Håper du finner ut av problemet

Tusen takk for svar

Anger blir kanskje feil ord å bruke, men han skjønner tydelig at han har gjort noe han ikke skal (dette gjelder andre ting også) og det er forskjellig fra når han viser dempende signaler hvis jeg kjefter eller lignende. Da putter han halen mellom bena, skjelver, kryper sammen, legger ørene flatt bakover og slike ting. Når han "angrer" eller skjønner at han har gjort noe galt, kommer han krypende opp i fanget og søker kos og trøst, og jeg kan se at han ikke har det bra med seg selv. Men dette skjer jo ikke når jeg kjefter eller lignende, det skjer etterpå.

Er det i så fall noe spesielt annet enn synet jeg bør be dem sjekke? Har fått fjernet tannsteing for ikke lenge siden, og da fikk han en liten sjekk. (lyttet til hjertet og slikt, det er jo normal prosedyre når han blir bedøvet)

Problemet er at han ikke alltid viser disse normale tegnene som andre hunder gjør. Det er ikke mange ganger han har bitt meg, nettopp fordi jeg kan se før det skjer. Men noen ganger glefser han uten forvarsel, akkurat som om det er en refleks. Stort sett viser han hva han mener, og derfor har det aldri vært et problem. Jeg har alltid respektert hans advarsler, og latt han være. Nå kan det komme uten forvarsel, og derfor har det også blitt et problem..

Jeg mener jo selv jeg kjenner hunden min godt, og kan lese kroppspråket hans, men det sier vel de fleste hundeeiere. Så jeg er selvsagt åpen for at ting kan være annerledes enn det jeg tror.

Anonymous poster hash: 9b5e6...c1c

[AnonymBruker]

Synes det er mer interessant å vite hvilken atferd han viser før han glefser, om han gjør det totalt uanmeldt eller om det skal mer til. Atferden han viser etterpå er forståelig, han vet han har gjort noe galt og følger det med å vise underdanighet.

Det varierer. Ofte gir han tegn til at han vil være i fred, at han ikke liker situasjonen osv. (Han bruker da typiske dempende tegn som skjelving, halen mellom bena og slikt) Derfor har han jo ikke bitt meg mange ganger, men det har også kommet helt uanmeldt. Han bare hiver seg rundt og glefser, og det er jo det som skremmer meg. For at hunder sier ifra at "nok er nok" eller "nå trenger jeg å være i fred" er jo ikke noe unormalt, hvis man da ikke ser disse signalene er det jo ikke så rart at hunden reagerer ved å si ifra tydligere ved å knurre og/eller glefse.

Anonymous poster hash: 9b5e6...c1c

[AnonymBruker]

Det kan være flere grunner til at hunden din er aggressiv. Av de grunnene jeg har erfart er:

- Hunden begynner å bli gammel. Hunden din er 8 år nå, og ikke 2, dvs den er godt voksen. Når hunder begynner å bli gamle, sier mange av de ofte at nok er nok, og den gidder ikke mer. Den trenger kanskje å være litt mer i fred enn før.

- Behovene til hunden blir ikke dekket. Får den nok mosjon, mat, søvn og oppmerksomhet? Eventuelt, får den for mye oppmerksomhet? Spiser han maten sin?

- Hunden har vondt et sted. Da kan den glefse eller knurre dersom du kommer borti eller er i nærheten der det gjør vondt. Jeg kjente en hund som hadde en kreftkul på brystet sitt, og den fikk ingen lov å ta på. Da glefset hun.

Ser at flere råder deg om å gå til dyrlegen, noe som sikkert er lurt. Heller en tur for mye enn for lite!

Det kan så klart være andre grunner en nevnt her. Håper du finner ut av det

Anonymous poster hash: 053d8...f1f

Han er jo åtte år og blir sett på som gammel, men smårasene lever jo gjerne lengre og de fleste hundene av samme rase og alder jeg har møtt er friske og raske, så jeg vil ikke tro alderen i seg selv er et problem, han er jo en veldig sprek hund. Men at alderen kan bringe med seg sykdommer eller lignende er jo ikke umulig.

Han får nok mosjon, spiser&drikker godt, sover mye (det har han alltid gjort) og får den oppmerksomheten han ønsker, han har både buret sitt og hundekurven som er hans "fristed" når han ønsker å være alene.

Jeg har selvsagt tenkt tanken på at han kan være syk, men han har vært hos veterinær som ikke finner noen åpenbar grunn (har ikke tatt noen videre undersøkelser, for jeg vet liksom ikke hvor man bør starte. Det blir jo helt tilfeldig i og med at det ikke virker som om noe plager han) Jeg vet han er litt usikker av seg og regner derfor med at det kommer av det, men synes det er vanskelig å vite hva jeg skal gjøre med det ettersom det kan komme helt uanmeldt den ene dagen, mens uka etter viser han tydelige tegn på at han ikke liker situasjonen..

Takk for svar:)

Anonymous poster hash: 9b5e6...c1c

[Focklop]

Det varierer. Ofte gir han tegn til at han vil være i fred, at han ikke liker situasjonen osv. (Han bruker da typiske dempende tegn som skjelving, halen mellom bena og slikt) Derfor har han jo ikke bitt meg mange ganger, men det har også kommet helt uanmeldt. Han bare hiver seg rundt og glefser, og det er jo det som skremmer meg. For at hunder sier ifra at "nok er nok" eller "nå trenger jeg å være i fred" er jo ikke noe unormalt, hvis man da ikke ser disse signalene er det jo ikke så rart at hunden reagerer ved å si ifra tydligere ved å knurre og/eller glefse.

Anonymous poster hash: 9b5e6...c1c

Gjør han det når han hviler, om du kommer litt brått på for eks? Hvis han reagerer med å glefse med én gang om han for eks. blir overrasket heller jeg mer mot teorien om for eks svekket syn eller hørsel. Vår gamle hund ble også slik, men han reagerte med å glefse om vi kom brått på ham og nært synsfeltet. Når vi skulle avlive ham, 12 år gammel, sa dyrlegen at det var på tide, for han var nesten helt blind og hadde vond rygg. Vi undret ofte på det før vi avlivet ham, for noen ganger så det ut til at han hadde fått en slags grålig hinne over øynene den siste tiden.

Nå er jeg absolutt ingen dyrlege, men jeg anbefaler å ta en tur for en sjekk. Dyrleger har lang erfaring med eldre hunder som endrer atferd, og har nok en lang sjekkliste med problemer.

[Tabris]

Hunder vet ikke at de har gjort noe galt, de har ikke noe forhold til vårt moralkompass. Hunder er sånn sett enkle - de gjør det som lønner seg og unngår det som gir ubehag. At noe i våre øyne er "galt" har de ingen forståelse av. Dette synes jeg er viktig, fordi det har å gjøre med hvilke motiver man ilegger hunden og da også at man kan ende opp med å forvente noe av dem de ikke er i stand til å gi.

Jo, hunden skal få "slippe unna" i den forstand at man ikke skal eskalere situasjonen. Det er da man kan ende opp med hvis man straffer slik atferd.

En hund som knurrer og glefser viser avstandsøkende signaler. Det kan komme av flere årsaker - den kan ha vondt, den kan være redd og usikker, den kan ha erfart at mildere dempende signaler ikke blir respektert osv. Ingen av disse faktorene vil bli borte ved straff.

Det er umulig for oss her og vite hvorfor den gjør som den gjør, derfor er jeg enig med deg i at en atferdsspesialist bør se på hunden.

Endret 26. september 2014 av Tabris

[AnonymBruker]

Jeg bor ikke Oslo, så jeg kan ikke anbefale noen der. Men, jeg støtter forslagene over her. Ta hunden først med til veterinær. Dersom alt er bra bestiller du privattimer med en hundetrener. Gå til en som driver med positiv trening. Hunder som viser aggressiv atferd er ofte usikre, de trenger positiv oppmuntring, ikke fysisk straff.

Takk for svar likevel:)

Gjør han det når han hviler, om du kommer litt brått på for eks? Hvis han reagerer med å glefse med én gang om han for eks. blir overrasket heller jeg mer mot teorien om for eks svekket syn eller hørsel. Vår gamle hund ble også slik, men han reagerte med å glefse om vi kom brått på ham og nært synsfeltet. Når vi skulle avlive ham, 12 år gammel, sa dyrlegen at det var på tide, for han var nesten helt blind og hadde vond rygg. Vi undret ofte på det før vi avlivet ham, for noen ganger så det ut til at han hadde fått en slags grålig hinne over øynene den siste tiden.

Nå er jeg absolutt ingen dyrlege, men jeg anbefaler å ta en tur for en sjekk. Dyrleger har lang erfaring med eldre hunder som endrer atferd, og har nok en lang sjekkliste med problemer.

Jeg pleier aldri å forstyrre han når han sover eller hviler, selv om det hender jo han sover i sofaen med meg. Han reagerer aldri på det dersom jeg får skumpet han, vekt han eller slikt. Men han kan reagere med å glefse dersom han blir overrasket i andre situasjoner, hvis jeg kommer bak han, kommer litt brått på osv, men det behøver ikke være slik. Som jeg nevnte fikk han tatt tannstein og slikt hos dyrlegen for ikke lenge siden, ville de ikke sett det dersom det tydelig var noe galt med synet hans, eller?

Tror nok jeg bestiller en time uansett..

Anonymous poster hash: 9b5e6...c1c

[AnonymBruker]

Hunder vet ikke at de har gjort noe galt, de har ikke noe forhold til vårt moralkompass. Hunder er sånn sett enkle - de gjør det som lønner seg og unngår det som gir ubehag. At noe i våre øyne er "galt" har de ingen forståelse av. Dette synes jeg er viktig, fordi det har å gjøre med hvilke motiver man ilegger hunden og da også at man kan ende opp med å forvente noe av dem de ikke er i stand til å gi.

Jo, hunden skal få "slippe unna" i den forstand at man ikke skal eskalere situasjonen. Det er da man kan ende opp med hvis man straffer slik atferd.

En hund som knurrer og glefser viser avstandsøkende signaler. Det kan komme av flere årsaker - den kan ha vondt, den kan være redd og usikker, den kan ha erfart at mildere dempende signaler ikke blir respektert osv. Ingen av disse faktorene vil bli borte ved straff.

Det er umulig for oss her og vite hvorfor den gjør som den gjør, derfor er jeg enig med deg i at en atferdsspesialist bør se på hunden.

Det er jeg klar over, derfor var det i utgangspunktet tips og erfaringer angående atferdsspesialist jeg var ute etter Tror jeg også bestiller en time hos veterinær for sikkerhetsskyld, er jo uansett greit å få en seniorsjekk snart.

En annen ting jeg har lagt merke til at jeg synes er litt merkelig er at han blir værende i de ubehagelige situasjonen istedenfor å gå vekk. For eksempel er han ikke særlig glad i barn eller andre hunder, men istedenfor å gå vekk så blir han værende eller eventuelt setter seg i slike situasjoner han ikke er komfortabel i, og dette ender jo selvsagt med at han blir redd/usikker.

Anonymous poster hash: 9b5e6...c1c

[Tabris]

En annen ting jeg har lagt merke til at jeg synes er litt merkelig er at han blir værende i de ubehagelige situasjonen istedenfor å gå vekk. For eksempel er han ikke særlig glad i barn eller andre hunder, men istedenfor å gå vekk så blir han værende eller eventuelt setter seg i slike situasjoner han ikke er komfortabel i, og dette ender jo selvsagt med at han blir redd/usikker.

Anonymous poster hash: 9b5e6...c1c

Det er ganske normalt. F.eks hvis man går tett på en hund og klapper den, så kan den ofte føle seg "tvunget" til å bli værende selv om den synes det er ubehagelig så lenge man koser på den. En del misforstår dette og tror det er et tegn på at hunden liker det. Derfor er et godt tips å bare klappe og kose på en hund noen sekunder før man tar bort hendene og flytter seg litt bort fra hunden. Da vil hunden få rom til å gå bort hvis den ønsker, eller bli værende hvis den ønsker mer kos.

Det samme med overivrige hunder. Hunder som blir veldig "smiskete" med masse logring, flate ører og litt intens, stresset hilsing kan vel så mye vise dempende signaler som at de egentlig er glade for å se noen. Det er også et signal som ofte blir misforstått, så den som hunden hilser på svarer med å bli veldig intens, klemme og snakke masse til hunden, som svarer med å bli enda mer intens for å gi beskjed om at den synes det er litt mye, også har vi det gående.

Hunder kan også være ambivalente. Dvs at de kan ha lyst på kontakt og hilsing, samtidig som de synes det er skummelt.

Endret 26. september 2014 av Tabris

[AnonymBruker]

Det er ganske normalt. F.eks hvis man går tett på en hund og klapper den, så kan den ofte føle seg "tvunget" til å bli værende selv om den synes det er ubehagelig så lenge man koser på den. En del misforstår dette og tror det er et tegn på at hunden liker det. Derfor er et godt tips å bare klappe og kose på en hund noen sekunder før man tar bort hendene og flytter seg litt bort fra hunden. Da vil hunden få rom til å gå bort hvis den ønsker, eller bli værende hvis den ønsker mer kos.

Det samme med overivrige hunder. Hunder som blir veldig "smiskete" med masse logring, flate ører og litt intens, stresset hilsing kan vel så mye vise dempende signaler som at de egentlig er glade for å se noen. Det er også et signal som ofte blir misforstått, så den som hunden hilser på svarer med å bli veldig intens, klemme og snakke masse til hunden, som svarer med å bli enda mer intens for å gi beskjed om at den synes det er litt mye, også har vi det gående.

Hunder kan også være ambivalente. Dvs at de kan ha lyst på kontakt og hilsing, samtidig som de synes det er skummelt.

Han går heller ikke vekk dersom man stopper og klappe, det er det jeg synes er rart. Noen ganger oppsøker han nesten disse situasjonene også. Han er vel gjerne nysgjerrig, men synes det er rart han ikke går vekk når han tydelig ikke liker situasjonen.

Han reagerer gjerne slik når han hilser på fremmede, særlig dyreglade og ivrige mennesker, men da pleier jeg å si at de ikke skal klappe han eller slikt. Møter han derimot noen som er redd han blir han helt i hundre og overivrig på å hilse, da viser han også tydelig at han er trygg på situasjonen og at han liker seg.

Hvordan grenser bør jeg sette for han? Synes det er vanskelig i og med at jeg ikke vil være for streng mot han dersom atferden kommer av at han er redd. Hvordan bør jeg reagere dersom han glefser/biter, knurrer eller lignende? Han har også begynt å bjeffe veldig i det siste, hvordan skal jeg "angripe" det? Jeg kan jo ikke bare la han fortsette med bjeffingen? Har prøvd å avlede, men det fungerte dårlig. Det eneste som fungerer er pølse, men det blir mer lokking enn avledning og det fungerer ikke på sikt.

Anonymous poster hash: 9b5e6...c1c

[Tabris]

Hvis han er overivrig i hilsingen, så kan det være et dempende signal eller tegn på litt stress. Men det er jo umulig for meg å vite som ikke har sett ham.

I hvilke situasjoner bjeffer han? Jeg har en hund som er usikker og har lav terskel på å bjeffe - både på folk vi treffer på tur ute og inne når han hører lyder. Det beste er å være føre var hvis du kan - når min hund ser noen, men FØR han begynner å bjeffe, så klikker jeg (klikkertrening) eller gi et lyst "Bra!". Da snur han seg mot meg og jeg gir godbit.

Hvis han bjeffer på noe han hører når vi er inne, så roper jeg ham bort til meg og ber om en dekk. Både fordi det å gi dem en slik "jobb" kan være nok til å bryte fokuset, samt også fordi det er ofte vanskeligere for dem å bjeffe når de ligger.

Men for at disse tingene skal fungere, så er det en fordel om du har trent inn god kontakt, kontakt ved lyd (enten klikk, et kort "Bra!" eller annet) samt god innkalling og dekk. Rett og slett god kontakt og godt samarbeid.

Ellers kommer det som sagt på i hvilke situasjoner han bjeffer.

Hvis han knurrer eller glefser, så ville jeg gått unna. Helst ville jeg vært veldig var på hans dempende signaler, unngått alle former for straff og ubehag og trent masse kontakt og annet som nevnt ovenfor med mye godbiter og leking (hvis han leker). Bygge opp tillit og samarbeid dere mellom.

[Troyamin]

http://www.manimal.no/

[AnonymBruker]

Takk for svar likevel:) Jeg pleier aldri å forstyrre han når han sover eller hviler, selv om det hender jo han sover i sofaen med meg. Han reagerer aldri på det dersom jeg får skumpet han, vekt han eller slikt. Men han kan reagere med å glefse dersom han blir overrasket i andre situasjoner, hvis jeg kommer bak han, kommer litt brått på osv, men det behøver ikke være slik. Som jeg nevnte fikk han tatt tannstein og slikt hos dyrlegen for ikke lenge siden, ville de ikke sett det dersom det tydelig var noe galt med synet hans, eller?Tror nok jeg bestiller en time uansett.. Anonymous poster hash: 9b5e6...c1c

Hvis du ikke har fortalt dyrlegen at han glefser/biter og i hvilke situasjoner det skjer, så kan det hende dyrlegen har oversett eventuelle helseplager. Det er lettere for demom de vet hva de skal se etter. Så ta først en tur for en generell helsesjekk, og om det ikke oppdages smerter/helseplager, så kan man tenke på atferdstrening. Man kan få trenere fra hundeskoler på hjemmebesøk.

Anonymous poster hash: d8bb2...8f5

[AnonymBruker]

Han er jo åtte år og blir sett på som gammel, men smårasene lever jo gjerne lengre og de fleste hundene av samme rase og alder jeg har møtt er friske og raske, så jeg vil ikke tro alderen i seg selv er et problem, han er jo en veldig sprek hund. Men at alderen kan bringe med seg sykdommer eller lignende er jo ikke umulig.

Anonymous poster hash: 9b5e6...c1c

Det ab mente var at hunden har blitt godt voksen og gidder ikke finne seg i hva som helst lenger. En unghund på 2 år er mye mykere og mer føyelig enn en 8-åring. 8-åringen kan godt finne at nå skal han jammen bestemme mer selv, helt normalt. (eks. nei, jeg gidder ikke gå ned fra sofaen lenger, bare fordi du sier det) Så dette trenger ikke ha med sykdom å gjøre. Hunder blir mer selvstendige og selvsikre med åra de også!

Anonymous poster hash: 91bf4...063