Beskylte han for utroskap over telf.

[AnonymBruker]

Uff...

Kjæresten min har tidligere snakket litt med noen jenter (sms/telefon) i april etter at jeg har funnet ut av det har jeg alltid vært forbredt på at det kan skje igjen. Jeg har sjekket telefonen hans jevnlig, jeg har ikke tillit til han lenger.

I natt sjekket jeg telefonen hans (iphone). Når jeg gikk inn på kontakter var telefonnr hennes allerede der. Jeg fikk helt klikk i hode, tok bilnøkkelen hans og gikk ut i bilen hans for å sjekke det andre sim kortet hans. Jeg gikk og hentet det og knakk den andre jobb telefonen hans i 2. Seinere gikk jeg hjem igjen og puttet sim kortet inn i min egen telefon og sjekket alt. Fant ingenting, jeg tok å logget inn på "min side" for å sjekke spesifisert oversikt over telefonsamtaler, fant heller ingenting.

Så nå beskylte jeg han for utroskap i går.

Noe han nektet for, men problemet er at jeg skrek så mye og bannet så mye til han i går. Noe som går på samvitigheten min i dag.

Jeg nektet å la han ta på meg og sove ved siden av meg i natt. Og jeg tenkte faktisk at det er slutt, og det sa jeg til han i går.

Så hva skal jeg gjøre nå, si unnskyld? Eller bare late som ingenting? :-(

Anonymous poster hash: d36eb...8de

[Gjest constance90]

Late som ingenting??? Jeg hadde ikke akseptert den "psycho" oppførselen din og hadde dumpet deg på flekken

Og hvis du har null tillit til han, hvorfor er du sammen med han da?

---

Altså, du klikker for ingenting, knekker hans arbeidstelefon og skriker til han. Her er det bare å legge seg langflat og be om unnskyldning. Dette er ene og alene din feil.

Endret 26. september 2014 av constance90

[Gjest Lille-pus]

Uff...

Kjæresten min har tidligere snakket litt med noen jenter (sms/telefon) i april etter at jeg har funnet ut av det har jeg alltid vært forbredt på at det kan skje igjen. Jeg har sjekket telefonen hans jevnlig, jeg har ikke tillit til han lenger.

I natt sjekket jeg telefonen hans (iphone). Når jeg gikk inn på kontakter var telefonnr hennes allerede der. Jeg fikk helt klikk i hode, tok bilnøkkelen hans og gikk ut i bilen hans for å sjekke det andre sim kortet hans. Jeg gikk og hentet det og knakk den andre jobb telefonen hans i 2. Seinere gikk jeg hjem igjen og puttet sim kortet inn i min egen telefon og sjekket alt. Fant ingenting, jeg tok å logget inn på "min side" for å sjekke spesifisert oversikt over telefonsamtaler, fant heller ingenting.

Så nå beskylte jeg han for utroskap i går.

Noe han nektet for, men problemet er at jeg skrek så mye og bannet så mye til han i går. Noe som går på samvitigheten min i dag.

Jeg nektet å la han ta på meg og sove ved siden av meg i natt. Og jeg tenkte faktisk at det er slutt, og det sa jeg til han i går.

Så hva skal jeg gjøre nå, si unnskyld? Eller bare late som ingenting? :-(

Anonymous poster hash: d36eb...8de

Du har ikke tillit til ham, - har den tilliten nå plutselig gjenoppstått da du våknet i dag?

[AnonymBruker]

Du har ikke tillit til ham, - har den tilliten nå plutselig gjenoppstått da du våknet i dag?

Nei, jeg gikk på "min side" på nettet og logget inn for å sjekke om han hadde ringt. Det hadde han faktisk ikke. Og da tror jeg selvfølgelig på det.

Jeg har sagt beklager nå, og jeg sa du kan velge å bare gå fra meg.. fordi jeg har blitt sånn etter sist hendelse med deg. Og ja jeg er kanskje litt pskyo.. Vil ikke bli bedratt..!!

Anonymous poster hash: d36eb...8de

[umwar]

Jeg hadde valgt å avslutte dette forholdet om jeg var dere.

[AnonymBruker]

Jeg hadde valgt å avslutte dette forholdet om jeg var dere.

Vi har hatt av og på i hvertfall 5 år, men følesene er sterke og de blir bare sterkere og sterke. Så det er ikke så lett :-(

TS

Anonymous poster hash: d36eb...8de

[AnonymBruker]

Av og på i 5 år, men følelsene blir sterkere og sterkere? Nei det tror jeg bare ikke på. Dere er avhengige av hverandre, redd for at det ikke kan finnes noen som er bedre og feige til å ta skrittet fullt ut og gjøre det slutt.,

Anonymous poster hash: 8fc90...3f5

[AnonymBruker]

Av og på i 5 år, men følelsene blir sterkere og sterkere? Nei det tror jeg bare ikke på. Dere er avhengige av hverandre, redd for at det ikke kan finnes noen som er bedre og feige til å ta skrittet fullt ut og gjøre det slutt.,

Anonymous poster hash: 8fc90...3f5

Det er det nok ikke, jeg er 21 og han er 30. Verken jeg eller han har problemer med å finne oss noen. Det er faktisk veldig tydelig. Vi er sterkt tiltrukket av hverandre, med av og på i 5 år, er det jeg som har gått fordi jeg synes han er litt umoden. Det har ingenting med dette å gjøre. Vi har vært kjærester lenge men flyttet nylig sammen, så det er ikke akkurat at vi er avhengig av hverandre heller. TS

Anonymous poster hash: d36eb...8de

[umwar]

Vi har hatt av og på i hvertfall 5 år, men følesene er sterke og de blir bare sterkere og sterke. Så det er ikke så lett :-(

TS

Anonymous poster hash: d36eb...8de

Dette er en beskrivelsen en får høre av mange i destruktive forhold. Hvordan kan du påstå at du elsker han så høyt når du gir han så lite tillit og respekt? Henger ikke på greip.

[AnonymBruker]

Det er det nok ikke, jeg er 21 og han er 30. Verken jeg eller han har problemer med å finne oss noen. Det er faktisk veldig tydelig. Vi er sterkt tiltrukket av hverandre, med av og på i 5 år, er det jeg som har gått fordi jeg synes han er litt umoden. Det har ingenting med dette å gjøre. Vi har vært kjærester lenge men flyttet nylig sammen, så det er ikke akkurat at vi er avhengig av hverandre heller. TS

Anonymous poster hash: d36eb...8de

Men det at det er drama og usikkerhet i forholdet kan gi en falsk følelse av at du "elsker" ham mer enn du gjør. Når forholdet går opp og ned som en berg-og-dalbane, blir følelsene mer intense... men det betyr ikke at det er sunt, eller at følelsene er genuine. Ofte kan det være at man forelsker seg mer i følelsen av forelskelse, og at man trenger litt "action" for å holde det sånn.

Anonymous poster hash: ffead...129

[Gjest constance90]

Det er det nok ikke, jeg er 21 og han er 30. Verken jeg eller han har problemer med å finne oss noen. Det er faktisk veldig tydelig. Vi er sterkt tiltrukket av hverandre, med av og på i 5 år, er det jeg som har gått fordi jeg synes han er litt umoden. Det har ingenting med dette å gjøre. Vi har vært kjærester lenge men flyttet nylig sammen, så det er ikke akkurat at vi er avhengig av hverandre heller. TS

Anonymous poster hash: d36eb...8de

Han er for umoden??!!!

[AnonymBruker]

Typisk tenåringsoppførsel.

Anonymous poster hash: af22f...8c6

[AnonymBruker]

jeg skal ikke komme på "fasitsvar" på hva dere føler og hvordan du eller han er osv. Men ut ifra det jeg leser burde du virkelig begynne å jobbe med deg selv for å endre tankegangen. Det er ikke godt for hverken deg eller han at du har det sånn, ikke for deg fordi jeg vet det er vondt å ha sånne følelser og ikke kunne stole på kjæresten. Ikke for han fordi jeg tror det nok er vondt for han og å tenke på at du ikke stoler på han og støter han fra deg når du er i det humøret. Et forhold burde ikke være sånn i lengden, hvis dere har tenkt å fortsette å være sammen burde dere virkelig ta på alvor å fikse det som skurrer, og det begynner med at du må grave litt inn i deg selv og finne grunnene til hva som trigger alle de vonde følelsene, begynn å jobb med de. Også MÅ dere snakke med hverandre og ihvertfall bli enige om at dere har et problem i forholdet og at du har tillitsproblemer, også MÅ dere IKKE begynne med skyldsspillet, fortid er fortid og det må jobbes igjennom og så få lov til å være fortid, selv om det er vanskelig så må man på et eller annet tidspunkt la det være og ikke la det ødelegge mer. Hvis man har tenkt å satse på hverandre.

Jeg har ikke lyst til å sitte her og bare gnåle om at du er umoden osv, for jeg tenker det er nok en grunn til at du poster dette her, og du er faktisk ærlig og jeg skjønner jo at du er fortvilt over situasjonen og vet at du også gjør noe galt selv. Så jeg tenkte jeg skulle prøve å gi et mer ordentlig svar.

I tidligere forhold ble jeg utsatt for utroskap noe som gjorde at jeg utvikla veldig tillitsproblemer og tok med meg inn i et annet, nytt forhold. Jeg VET hvor vondt det er å hele tiden føle tvilen og klumpen i magen, og samtidig føle dårlig samvittighet fordi man mistet kontrollen og gjorde noe dumt fordi tvilen sitter som en tvangstanke i hodet. også skjer det igjen, og igjen. Også går man rundt og føler seg konstant dritt. Og ikke bare det, man tar det ut på kjæresten ufortjent veldig mye. Man vet kanksje ikke hvor mye man sårer selv, fordi man hele tiden prøver å beskytte seg selv mot å bli såret, når man egentlig bare er destruktiv for hele forholdet.

Jeg tror ikke du er noen jævlig person, eller noen som ikke fortjener å ha noen. Jeg tror du nok har selvinnsikt nok til å forstå at du også gjør ting som ikke er riktig, og at det ikke burde skje. Du ba jo om unnskyldning og det i seg selv er jo et tegn på at du har selvinnsikt. Jeg tror du trenger at noen hjelper deg med å finne ut hvordan du kommer ut av denne vonde sirkelen, og å få kontroll på tankemønsteret ditt. Du må bygge opp selvbildet ditt.

dette ble nok rotete, og jeg vet ikke helt hvor mye mer råd osv jeg kan gi, men begynn med å prøve å sette deg ned med kjæresten og virkelig prat om ting, og at dere burde jobbe med forholdet, og du burde jobbe med deg selv ang. tillitt. (evt med hjelp fra ham)

Anonymous poster hash: 8f397...931

[AnonymBruker]

jeg skal ikke komme på "fasitsvar" på hva dere føler og hvordan du eller han er osv. Men ut ifra det jeg leser burde du virkelig begynne å jobbe med deg selv for å endre tankegangen. Det er ikke godt for hverken deg eller han at du har det sånn, ikke for deg fordi jeg vet det er vondt å ha sånne følelser og ikke kunne stole på kjæresten. Ikke for han fordi jeg tror det nok er vondt for han og å tenke på at du ikke stoler på han og støter han fra deg når du er i det humøret. Et forhold burde ikke være sånn i lengden, hvis dere har tenkt å fortsette å være sammen burde dere virkelig ta på alvor å fikse det som skurrer, og det begynner med at du må grave litt inn i deg selv og finne grunnene til hva som trigger alle de vonde følelsene, begynn å jobb med de. Også MÅ dere snakke med hverandre og ihvertfall bli enige om at dere har et problem i forholdet og at du har tillitsproblemer, også MÅ dere IKKE begynne med skyldsspillet, fortid er fortid og det må jobbes igjennom og så få lov til å være fortid, selv om det er vanskelig så må man på et eller annet tidspunkt la det være og ikke la det ødelegge mer. Hvis man har tenkt å satse på hverandre.

Jeg har ikke lyst til å sitte her og bare gnåle om at du er umoden osv, for jeg tenker det er nok en grunn til at du poster dette her, og du er faktisk ærlig og jeg skjønner jo at du er fortvilt over situasjonen og vet at du også gjør noe galt selv. Så jeg tenkte jeg skulle prøve å gi et mer ordentlig svar.

I tidligere forhold ble jeg utsatt for utroskap noe som gjorde at jeg utvikla veldig tillitsproblemer og tok med meg inn i et annet, nytt forhold. Jeg VET hvor vondt det er å hele tiden føle tvilen og klumpen i magen, og samtidig føle dårlig samvittighet fordi man mistet kontrollen og gjorde noe dumt fordi tvilen sitter som en tvangstanke i hodet. også skjer det igjen, og igjen. Også går man rundt og føler seg konstant dritt. Og ikke bare det, man tar det ut på kjæresten ufortjent veldig mye. Man vet kanksje ikke hvor mye man sårer selv, fordi man hele tiden prøver å beskytte seg selv mot å bli såret, når man egentlig bare er destruktiv for hele forholdet.

Jeg tror ikke du er noen jævlig person, eller noen som ikke fortjener å ha noen. Jeg tror du nok har selvinnsikt nok til å forstå at du også gjør ting som ikke er riktig, og at det ikke burde skje. Du ba jo om unnskyldning og det i seg selv er jo et tegn på at du har selvinnsikt. Jeg tror du trenger at noen hjelper deg med å finne ut hvordan du kommer ut av denne vonde sirkelen, og å få kontroll på tankemønsteret ditt. Du må bygge opp selvbildet ditt.

dette ble nok rotete, og jeg vet ikke helt hvor mye mer råd osv jeg kan gi, men begynn med å prøve å sette deg ned med kjæresten og virkelig prat om ting, og at dere burde jobbe med forholdet, og du burde jobbe med deg selv ang. tillitt. (evt med hjelp fra ham)

Anonymous poster hash: 8f397...931

Tusen takk for gorde svar og tips. Synes det var kjempe bra skrevet av deg. Godt at noen forstår ihvertfall :-) Skal prøve å rådene dine :-)

TS

Anonymous poster hash: d36eb...8de

[Ferny]

Uff...

Kjæresten min har tidligere snakket litt med noen jenter (sms/telefon) i april etter at jeg har funnet ut av det har jeg alltid vært forbredt på at det kan skje igjen. Jeg har sjekket telefonen hans jevnlig, jeg har ikke tillit til han lenger.

I natt sjekket jeg telefonen hans (iphone). Når jeg gikk inn på kontakter var telefonnr hennes allerede der. Jeg fikk helt klikk i hode, tok bilnøkkelen hans og gikk ut i bilen hans for å sjekke det andre sim kortet hans. Jeg gikk og hentet det og knakk den andre jobb telefonen hans i 2. Seinere gikk jeg hjem igjen og puttet sim kortet inn i min egen telefon og sjekket alt. Fant ingenting, jeg tok å logget inn på "min side" for å sjekke spesifisert oversikt over telefonsamtaler, fant heller ingenting.

Så nå beskylte jeg han for utroskap i går.

Noe han nektet for, men problemet er at jeg skrek så mye og bannet så mye til han i går. Noe som går på samvitigheten min i dag.

Jeg nektet å la han ta på meg og sove ved siden av meg i natt. Og jeg tenkte faktisk at det er slutt, og det sa jeg til han i går.

Så hva skal jeg gjøre nå, si unnskyld? Eller bare late som ingenting? :-(

Anonymous poster hash: d36eb...8de

Altså - hva innebærer det at han har snakket litt med noen andre jenter på sms/telefon? Type flørt/sex, eller bare normal vennekontakt liksom?

Om han har vært utro allerede eller ikke, det er jo ganske relevant her. Om sjalusien din er begrunnet eller ikke. Om hans tidligere oppførsel er årsaken til sjalusien, så synes jeg du burde vurdere å bryte. Det virker ikke som om du har det så veldig bra for tiden, sånn som du holder på. Men om sjalusien er helt ubegrunnet, og ikke noe han er skyld i, så må du rett og slett bare ta deg sammen. Om han er trofast og snill, så kan det jo bli bra om du bare legger vekk de irrasjonelle tankene. Har han derimot vært utro tidligere, så skjønner jeg hvor frykten din kommer fra, og da tenker jeg at du like gjerne kan dumpe han. Du er ung - du kommer garantert til å møte mange flotte menn i årene fremover. Og noen av de er trofaste også. BINGO!

[Gjest Lille-pus]

Nei, jeg gikk på "min side" på nettet og logget inn for å sjekke om han hadde ringt. Det hadde han faktisk ikke. Og da tror jeg selvfølgelig på det.

Jeg har sagt beklager nå, og jeg sa du kan velge å bare gå fra meg.. fordi jeg har blitt sånn etter sist hendelse med deg. Og ja jeg er kanskje litt pskyo.. Vil ikke bli bedratt..!!

Anonymous poster hash: d36eb...8de

Men føler du deg bedratt om han snakker med noen jenter via telefonen sin?

- og når du så føler at du må gå inn og sjekke på "Mine sider" for hans telefon, så viser jo bare det at du stoler jo ikke på ham, du må ha bevis for at det han forteller deg faktisk er sant.

Slik dere/du nå driver på så ødelegger du for det dere kunne hatt sammen, og du ødelegger både ham og deg selv.

Beklager for sterke ord, men det er faktisk sannheten.

Den som alltid møtes med beskyldninger om løgn, at alt må bevises, den mister sakte seg selv og sin egen opplevelse av verdi.

Er det dit du vil kjøre ham?

Og er det deg selv som den som alltid må sjekke hans minste bevegelse du ønsker å se?

Den som tar utgangspunkt i at alt han sier er løgn?