Hvordan gjøre det slutt på en god måte?

[AnonymBruker]

Jeg har aldri vært den som har måttet gjøre det slutt. Jeg har vært i ett forhold tidligere som varte i 4 år, men der ble jeg dumpa.

Nå er jeg i ett forhold som har vart i litt over 1 år. Jeg har nå innsett at forholdet har føltes helt feil for meg. Jeg har blitt så lenge fordi jeg virkelig har ønsket at det skulle fungere og en periode var jeg faktisk strålende fornøyd også. Vi har flyttet sammen og planlagt mye for framtiden. Blant annet at vi skal ha hund sammen osv.

Hvordan skal jeg få avsluttet på en god måte? Han er snill, omtenksom og han hjelper meg med mye i hverdagen. Men vi er så totalt forskjellige når det kommer til verdier i livet. Jeg kan ikke tenke meg å dele resten av livet mitt med denne mannen, får faktisk litt angst av å tenke på det. Men det er så vanskelig å ta det skrittet og alt som må fikses også. Flyttingen, at han blir lei seg, dårlig stemning, kritikk fra vennene hans.

Jeg vet hvor vondt det er å bli dumpet, vil ikke gjøre det mot han :/

Anonymous poster hash: f654f...4de

[AnonymBruker]

Jeg liker å lese at du ønsker å gjøre dette på en skånsom måte. Å gjøre det slutt med noen kan være en vanskelig prosess.

Jeg vil anbefale å sette av tid til en samtale med han, hvor dere kan snakke ut om situasjonen. Om dere er i en setting der det er god tid, får du mulighet til å forklare dine følelser, samtidig som han kan snakke ut om sine.

Anbefaler ikke å ta det rett før han/du skal ut. Kunne du eventuelt gjort dette i helgen, hvor det ikke er noe jobb eller gjøremål som kan skape en ubehagelig situasjon? I tillegg kan det være han og du har behov for å snakke med noen etterpå (venner), hvor de kan ha tid til dere.

Anonymous poster hash: 15fdc...531

[AnonymBruker]

Jeg liker å lese at du ønsker å gjøre dette på en skånsom måte. Å gjøre det slutt med noen kan være en vanskelig prosess.

Jeg vil anbefale å sette av tid til en samtale med han, hvor dere kan snakke ut om situasjonen. Om dere er i en setting der det er god tid, får du mulighet til å forklare dine følelser, samtidig som han kan snakke ut om sine.

Anbefaler ikke å ta det rett før han/du skal ut. Kunne du eventuelt gjort dette i helgen, hvor det ikke er noe jobb eller gjøremål som kan skape en ubehagelig situasjon? I tillegg kan det være han og du har behov for å snakke med noen etterpå (venner), hvor de kan ha tid til dere.

Anonymous poster hash: 15fdc...531

Det var lurt, takk for svar Akkuratt nå har både han og jeg mye stress med skole og eksamen som nærmer seg. Tenker det beste hadde vært å vente til eksamen er over og så finne en helg hvor jeg kan sette meg ned med han? Dvs. om ca. en 4 ukers tid.

Får dårlig samvittighet av å føle det sånn her når han virker så fornøyd med alt mulig. Hater slike situasjoner, skulle mer enn gjerne bare vært super fornøyd og hatt det kjempe bra. Men er ikke så lett å bare bestemme det når følelsene sier noe annet :/

TS

Anonymous poster hash: f654f...4de

[AnonymBruker]

Er i samme situasjon som deg TS, bare at jeg ikke har bestemt meg 100% for å bryte ut. En dag vil jeg ut, mens en annen dag nøler jeg litt igjen. Er så redd for å angre dersom jeg gjør det slutt....

Han tror også alt er flott i forholdet, selv om jeg har sagt jeg er missfornøyd.

Anonymous poster hash: f089c...1be

[AnonymBruker]

Er i samme situasjon som deg TS, bare at jeg ikke har bestemt meg 100% for å bryte ut. En dag vil jeg ut, mens en annen dag nøler jeg litt igjen. Er så redd for å angre dersom jeg gjør det slutt....

Han tror også alt er flott i forholdet, selv om jeg har sagt jeg er missfornøyd.

Anonymous poster hash: f089c...1be

Godt å høre at det er flere i samme situasjon, selv om det er dumt at man er i en slik situasjon.

Jeg vingler veldig jeg også. En uke kan jeg synes det er flott, mens neste uke tenker jeg at dette orker jeg ikke lenger. Det er derfor jeg tenker at det er best å gjøre det slutt. Forholdet er kanskje ikke riktig om man vingler sånn? Da er det kanskje noe som er feil? Prøver å si det til meg selv, men samtidig så tenker jeg på alle de positive sidene og blir redd for å ikke finne en jeg kommer til å passe bedre sammen med.

Det er ikke lett å finne ut hva man skal gjøre. Vil ikke såre han heller for han er en fin kjæreste, men jeg tror vi er altfor forskjellige personlighetsmessig.

Hvorfor tenker du at du vil gjøre det slutt?

TS

Anonymous poster hash: f654f...4de

[umwar]

Den beste måte å gjøre det slutt på er å være ærlig med partneren om hvorfor, og la han bli sint/sur eller hva som helst. La han utagere litt og få utløp for følelsene sine. Ikke la han tro dere kan bli sammen igjen, dersom dette ikke er alternativet. Ikke si dere skal være venner. Sannsynligvis vil han ikke det hvis han er veldig såret.

Såklart ordentlig ansikt til ansikt.

Har gjort det selv, det suger, men følte jeg gjorde det på en riktig måte, slik at jeg kunne "se meg selv i speilet" og ikke skjems.

[AnonymBruker]

Godt å høre at det er flere i samme situasjon, selv om det er dumt at man er i en slik situasjon.

Jeg vingler veldig jeg også. En uke kan jeg synes det er flott, mens neste uke tenker jeg at dette orker jeg ikke lenger. Det er derfor jeg tenker at det er best å gjøre det slutt. Forholdet er kanskje ikke riktig om man vingler sånn? Da er det kanskje noe som er feil? Prøver å si det til meg selv, men samtidig så tenker jeg på alle de positive sidene og blir redd for å ikke finne en jeg kommer til å passe bedre sammen med.

Det er ikke lett å finne ut hva man skal gjøre. Vil ikke såre han heller for han er en fin kjæreste, men jeg tror vi er altfor forskjellige personlighetsmessig.

Hvorfor tenker du at du vil gjøre det slutt?

TS

Anonymous poster hash: f654f...4de

Det høres nesten ut som det er jeg som har skrevet innlegget ditt TS. Vi har det på samme måte. Jeg føler vi er alt for ulike, og det fører til at vi krangler eller freser litt på hverandre inni mellom (helst jeg som blir irritert ). Det føles ofte som vi er på helt forskjellig bølgelengde. Ellers er det andre småting som at han er lite sosial osv. som gjør at jeg vurderer å gå....

Synes bare det er så vanskelig.. Akkurat nå har vi det flott sammen, eller i vært fall ikke dårlig. Hadde egentlig tenkt å ta pratet med han denne helga, men vet ikke om jeg skal drøye den til jeg er HELT sikker.

Hilsen anonyme meg fra tidligere

Anonymous poster hash: f089c...1be

[Teethgrinding]

Når man skal slå opp med noen er det viktig å ikke sette sine egne behov i førersetet. Man bør være voksen nok til å fordele skyld, være kjip, eller min favoritt; ta opp gamle krangler for å få inn siste stikk. "Du har alltid vært xxxx, og nå er det faen meg slutt".

Kort fortalt, be the bigger person. Jeg tror mye er løst dersom man viser sin partner respekt og omsorg selv i avviklingen av forholdet. Det er nok alltid like vondt og fælt med et brudd, men man bør ikke legge til ekstra smerte i noe som allerede er rimelig dramatisk.

[AnonymBruker]

Det høres nesten ut som det er jeg som har skrevet innlegget ditt TS. Vi har det på samme måte. Jeg føler vi er alt for ulike, og det fører til at vi krangler eller freser litt på hverandre inni mellom (helst jeg som blir irritert ). Det føles ofte som vi er på helt forskjellig bølgelengde. Ellers er det andre småting som at han er lite sosial osv. som gjør at jeg vurderer å gå....

Synes bare det er så vanskelig.. Akkurat nå har vi det flott sammen, eller i vært fall ikke dårlig. Hadde egentlig tenkt å ta pratet med han denne helga, men vet ikke om jeg skal drøye den til jeg er HELT sikker.

Hilsen anonyme meg fra tidligere

Anonymous poster hash: f089c...1be

Wow, høres ut som vi er i en helt lik situasjon ja. Godt å ha noen som skjønner hvordan det er.

Vi kan også begynne å krangle/diskutere ofte, vi har ett ulikt syn på det meste og innimellom så stresser vi hverandre opp slik at begge blir i dårlig humør :/ Er småting her også som gjør at jeg syns forholdet er slitsomt å være i. Han blir f. eks ofte i dårlig humør pga. småting og kan være veldig urimelig til tider. Han sier ofte ting på en krass måte også som gjør at jeg blir lei meg.

Når jeg først lagde denne tråden så var jeg bestemt på at jeg ville gjøre det slutt, men nå er jeg usikker igjen fordi vi hadde det kjempefint sammen i dag. Tulla og lo. Er vanskelig dette her :/

Kan du se for deg å dele resten av livet sammen med samboeren din da?

Jeg tror ikke jeg kan se for meg det sammen med min samboer, og det sier jo litt om hva jeg burde gjøre kanskje.

TS

Anonymous poster hash: f654f...4de

[AnonymBruker]

Når man skal slå opp med noen er det viktig å ikke sette sine egne behov i førersetet. Man bør være voksen nok til å fordele skyld, være kjip, eller min favoritt; ta opp gamle krangler for å få inn siste stikk. "Du har alltid vært xxxx, og nå er det faen meg slutt".

Kort fortalt, be the bigger person. Jeg tror mye er løst dersom man viser sin partner respekt og omsorg selv i avviklingen av forholdet. Det er nok alltid like vondt og fælt med et brudd, men man bør ikke legge til ekstra smerte i noe som allerede er rimelig dramatisk.

Er enig i det. Har ikke tenkt til å dra opp gamle ting, kjefte eller noe. Vil at bruddet skal skje så skånsomt om mulig om det skjer. Er jo umulig å unngå at noen blir såret. Men er helt enig i det du skriver.

TS

Anonymous poster hash: f654f...4de

[AnonymBruker]

Wow, høres ut som vi er i en helt lik situasjon ja. Godt å ha noen som skjønner hvordan det er.

Vi kan også begynne å krangle/diskutere ofte, vi har ett ulikt syn på det meste og innimellom så stresser vi hverandre opp slik at begge blir i dårlig humør :/ Er småting her også som gjør at jeg syns forholdet er slitsomt å være i. Han blir f. eks ofte i dårlig humør pga. småting og kan være veldig urimelig til tider. Han sier ofte ting på en krass måte også som gjør at jeg blir lei meg.

Når jeg først lagde denne tråden så var jeg bestemt på at jeg ville gjøre det slutt, men nå er jeg usikker igjen fordi vi hadde det kjempefint sammen i dag. Tulla og lo. Er vanskelig dette her :/

Kan du se for deg å dele resten av livet sammen med samboeren din da?

Jeg tror ikke jeg kan se for meg det sammen med min samboer, og det sier jo litt om hva jeg burde gjøre kanskje.

TS

Anonymous poster hash: f654f...4de

Hehe, beklager at jeg ler men det er litt morsomt hvor likt vi har der Godt å høre at jeg ikke er alene.

Jeg svinger også veldig i følelsene mine. En dag er jeg bestemt på å gjøre det slutt og venter omtrent bare på rett øyeblikk til å fortelle det, mens en annen dag tenker jeg at vi faktisk ikke har det så fryktelig galt.

Jeg kan dessverre heller ikke se for meg resten av livet mitt sammen med han. Eller jo det kunne kanskje fungert helt OK, men jeg hadde nok ikke vært optimalt lykkelig. Jeg tenker som så at vi lever jo bare en gang, og da vil jeg jo ha det bedre enn helt OK.

Jeg har så stor frykt for å angre. Hva om jeg ikke finner en mann som er bedre for meg? Det var jo tross alt en grunn for at jeg falt for min nåværende? Og alle menn har jo en eller flere feil? Det er jo ikke som at noen er feilfri. Ellers kommer det vel en grå hverdag i alle forhold?

Nei, herregud. Jeg blir gal av meg selv her. Hvorfor klarer jeg ikke å bestemme meg??

Anonyme meg igjen.

Anonymous poster hash: f089c...1be

[AnonymBruker]

Hehe, beklager at jeg ler men det er litt morsomt hvor likt vi har der Godt å høre at jeg ikke er alene.

Jeg svinger også veldig i følelsene mine. En dag er jeg bestemt på å gjøre det slutt og venter omtrent bare på rett øyeblikk til å fortelle det, mens en annen dag tenker jeg at vi faktisk ikke har det så fryktelig galt.

Jeg kan dessverre heller ikke se for meg resten av livet mitt sammen med han. Eller jo det kunne kanskje fungert helt OK, men jeg hadde nok ikke vært optimalt lykkelig. Jeg tenker som så at vi lever jo bare en gang, og da vil jeg jo ha det bedre enn helt OK.

Jeg har så stor frykt for å angre. Hva om jeg ikke finner en mann som er bedre for meg? Det var jo tross alt en grunn for at jeg falt for min nåværende? Og alle menn har jo en eller flere feil? Det er jo ikke som at noen er feilfri. Ellers kommer det vel en grå hverdag i alle forhold?

Nei, herregud. Jeg blir gal av meg selv her. Hvorfor klarer jeg ikke å bestemme meg??

Anonyme meg igjen.

Anonymous poster hash: f089c...1be

Hehe, må le litt av hvor like vi er jeg også

Det er sant, man lever jo bare engang og hvem vet hvilke andre menn man kan treffe på. Er jo trist å måtte være i ett forhold man ikke er fornøyd med. Men så tenker jeg på samme måte som deg. Alle har jo feil, hva om man ikke finner noen man passer "bedre" sammen med.

Jeg er også veldig redd for å angre, tror det er det som holder meg tilbake. Jeg er veldig ubesluttsom til tider og bruker lang tid på å bestemme meg. Er ikke lett å være ubesluttsom nei Er så redd for å gjøre feil jeg kan komme til å angre på resten av livet også.

Den grå hverdagen tror jeg kommer uansett hvem man er sammen med. Men kanskje man klarer å finne en man klaffer med på de viktigste punkene slik at man klarer å leve med alle de andre "feilene" personen evt. måtte ha? Jeg er jo ikke perfekt selv.

Med min samboer så har jeg med tiden innsett at vi er to helt forskjellige personlighetstyper. Han er arbeidsnarkoman, må ha noe å gjøre hele tiden. Mens jeg liker å kunne slappe av og ta det litt med ro. Jeg er veldig familiekjær og elsker å dra på hytta og fjellturer. Han hater det

Det som er skummelt syns jeg er å gå fra det man er vant med. Man vet jo ikke hva som skjer etterpå. Men er jo samtidig bare trist å godta å være i ett forhold man ikke trives i fordi man er redd :/

Ikke lett dette her og det slitsomt å vingle fra den ene dagen til den andre.

Syns forresten det er godt å snakke med noen som er i samme situasjon, hjelper på

TS

Anonymous poster hash: f654f...4de

[AnonymBruker]

Hehe, må le litt av hvor like vi er jeg også

Det er sant, man lever jo bare engang og hvem vet hvilke andre menn man kan treffe på. Er jo trist å måtte være i ett forhold man ikke er fornøyd med. Men så tenker jeg på samme måte som deg. Alle har jo feil, hva om man ikke finner noen man passer "bedre" sammen med.

Jeg er også veldig redd for å angre, tror det er det som holder meg tilbake. Jeg er veldig ubesluttsom til tider og bruker lang tid på å bestemme meg. Er ikke lett å være ubesluttsom nei Er så redd for å gjøre feil jeg kan komme til å angre på resten av livet også.

Den grå hverdagen tror jeg kommer uansett hvem man er sammen med. Men kanskje man klarer å finne en man klaffer med på de viktigste punkene slik at man klarer å leve med alle de andre "feilene" personen evt. måtte ha? Jeg er jo ikke perfekt selv.

Med min samboer så har jeg med tiden innsett at vi er to helt forskjellige personlighetstyper. Han er arbeidsnarkoman, må ha noe å gjøre hele tiden. Mens jeg liker å kunne slappe av og ta det litt med ro. Jeg er veldig familiekjær og elsker å dra på hytta og fjellturer. Han hater det

Det som er skummelt syns jeg er å gå fra det man er vant med. Man vet jo ikke hva som skjer etterpå. Men er jo samtidig bare trist å godta å være i ett forhold man ikke trives i fordi man er redd :/

Ikke lett dette her og det slitsomt å vingle fra den ene dagen til den andre.

Syns forresten det er godt å snakke med noen som er i samme situasjon, hjelper på

TS

Anonymous poster hash: f654f...4de

Jeg pratet faktisk med samboeren min nå i kveld (etter vi har skrevet her). Jeg forklarte han at jeg har vært usikker i lang tid og at jeg faktisk vurderer å gjøre det slutt. Han reagerte bedre enn forventet, men påpekte at han ikke vil det skal bli slutt og at det ville vært forferdelig for han. Ingen tårer, ingen krangel. Han sa jeg måtte velge selv... Han synes jeg oppfører meg litt prinsesseaktig siden jeg aldri blir fornøyd, og sa også at jeg kanskje har noe høye forventninger for et forhold. Han sa at alle par har noe negativt. Det finnes ingen perfekte par der ute...

Så hadde vi faktisk sex, noe vi ikke har hatt på to uker minst. Det var helt OK, ikke mer enn det. Etter sexen fikk jeg helt hetta og tenkte ´´nei herregud, jeg må gjøre det slutt..´´. Men så pratet vi litt igjen, lo og koste oss og så gikk tankene mine bort igjen.

Blir man noen gang 100% sikker? Jeg vingler sånn at jeg spyr av meg selv snart. *oppgitt*

Anonyme meg

Anonymous poster hash: f089c...1be

[AnonymBruker]

Jeg har vært i deres situasjon og valgte å gjøre det slutt. Nå angrer jeg. MASSE. Skulle gjort alt for å skru tiden tilbake og ligge i den trygge armkroken igjen. Sier ikke at det gjelder for dere men tenk dere masse om!
Prøv å fokusere på deg selv og å gjøre deg selv lykkelig for å se om det kan hjelpe. Ikke la fokuset være hele tiden på forholdet og det som er galt med det, men på deg selv. Hvis du er lykkelig på dine egne områder så vil du nok etterhvert kjenne etter om forholdet står i veien for din lykke.
Men hverdagene tar igjen alle forhold og gresset er grønnest der du vanner det. Er kjærligheten i bunn kan de fleste forhold vokse og bli sterke om viljen til å jobbe med det er der.

Om du skal gjøre det slutt er jeg enig med det som er blitt sagt. Vær ærlig, la han spør og grave og ikke gi forhåpninger. Men tenk deg nøye om er mitt råd som jeg har lært på den harde måten.

Anonymous poster hash: 61d04...f07

[AnonymBruker]

Jeg har vært i deres situasjon og valgte å gjøre det slutt. Nå angrer jeg. MASSE. Skulle gjort alt for å skru tiden tilbake og ligge i den trygge armkroken igjen. Sier ikke at det gjelder for dere men tenk dere masse om!

Prøv å fokusere på deg selv og å gjøre deg selv lykkelig for å se om det kan hjelpe. Ikke la fokuset være hele tiden på forholdet og det som er galt med det, men på deg selv. Hvis du er lykkelig på dine egne områder så vil du nok etterhvert kjenne etter om forholdet står i veien for din lykke.

Men hverdagene tar igjen alle forhold og gresset er grønnest der du vanner det. Er kjærligheten i bunn kan de fleste forhold vokse og bli sterke om viljen til å jobbe med det er der.

Om du skal gjøre det slutt er jeg enig med det som er blitt sagt. Vær ærlig, la han spør og grave og ikke gi forhåpninger. Men tenk deg nøye om er mitt råd som jeg har lært på den harde måten.

Anonymous poster hash: 61d04...f07

Er helt enig! Gjorde akkurat den samme feilen for noen uker siden. Var ganske sikker på at jeg ikke hadde noen følelser igjen da jeg gjorde det slutt. Det gjorde forsåvidt exen min også ( hva han føler nå vet jeg ikke), men nå angrer jeg, og skulle ønske jeg hadde kjempet istedenfor å ta den letteste veien der og da masse lykke til TS

Anonymous poster hash: 71c97...27b

[AnonymBruker]

Get the fuck out of my life

Anonymous poster hash: 91480...c50

[AnonymBruker]

Get the fuck out of my life

Anonymous poster hash: 91480...c50

Pleier å funke for meg!!!!

Anonymous poster hash: 91480...c50

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon som dere to over her. Har dere tenkt noe mer?

Anonymous poster hash: 84fe9...579

[AnonymBruker]

Sms eller facebook.

Anonymous poster hash: 656bc...96e

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon som dere to over her. Har dere tenkt noe mer?

Anonymous poster hash: 84fe9...579

Jeg har faktisk lagt litt i fra meg tanken om å gjøre det slutt. Jeg tror jeg skal prøve å fokusere litt på meg selv heller. Få en ny hobby, reise litt og gjøre andre ting. Tror nødvendigvis ikke at det er samboeren som er problemet alltid.

Anonymous poster hash: f089c...1be