Mine og dine

[AnonymBruker]

Vi er en "familie" på 6 som har kjent hverandre i 3-4 år, men bare bodd sammen i halvannet år.

Min mann har to gutter fra før, jeg har to jenter. Alle i alderen 9-14.

Vi er litt som to enheter under samme tak. Vi skal ha samme husregler, men utover det lar vi den andre oppdra sine barn. De to eldste er fornøyde, glade og tette.

Den yngste gutten hans (10 år) prøver å bestemme i familien. Hvilket brød vi skal ha, hvilket syltetøymerke og en del andre ubetydelige ting.

Denne bestemmelsestrangen går ofte utover min 9 åring.

Han blir sint hvis hun synger i dusjen eller på rommet sitt. Roper at hun skal slutte, at det er stygt osv.

Dette var bare et eksempel. Jeg sier til gutten at vi skal ta hensyn til hverandre, og at jeg skjønner at synging kan være irriterende hvis det gjøres i " hele huset". Men at rommene er litt frisone, og at han spiller jo ofte på trommesettet sitt der. Det må være lov.

Jeg føler litt at vi tråkker på nåler rundt denne gutten for at han ikke skal bli sur (da stikker han av, eller blir utagerende) . Føler også at jeg ikke backer opp datteren min godt nok..

Råd???

Anonymous poster hash: ff871...e1b

[minister-mio]

Når dere bor sammen syntes jeg dere skal ha samme ansvar for å oppdra alle barna.

[Gjest Gjest]

Vis gutten hvem som er sjefen, hvis ikke så blir situasjonen snart som i den tråden hvor de nå har en 16-årig problemstesønn på nakken som ødelegger hele familielivet.

[Red-Ruby]

Vis gutten hvem som er sjefen, hvis ikke så blir situasjonen snart som i den tråden hvor de nå har en 16-årig problemstesønn på nakken som ødelegger hele familielivet.

Jepp,dette skjedde i min familie.

Men det kan også være en ung gutt som ikke føler seg tilpasset i en ny familie og prøver å kontrollere det eneste han kan, og det er ting som syltetøy merke og sånne ting. Kanskje han har problemer med den nye familien sin,eller å tilpasse seg livet på videregående eller gud vet hva?

Snakk med han..

[minister-mio]

Jepp,dette skjedde i min familie.

Men det kan også være en ung gutt som ikke føler seg tilpasset i en ny familie og prøver å kontrollere det eneste han kan, og det er ting som syltetøy merke og sånne ting. Kanskje han har problemer med den nye familien sin,eller å tilpasse seg livet på videregående eller gud vet hva?

Snakk med han..

Han er ti

[Red-Ruby]

Han er ti

Oooh, tallforvirring ! beklager! men det med ny familie står fremdeles som relevant ihvertfall

[AnonymBruker]

Ts her.

Ja, jeg tenker at han er kanskje litt usikker på sin rolle. Men han får det ikke godt når han føler han må bestemme heller:/ og 9 åringen tør ikke si i fra og blir bare veldig lei seg. Jeg sier i fra, men ikke så direkte som jeg ville gjort til egne barn. Min mann har sikkert erfaring med hva som utløser sinneanfallene, og prøver så godt han kan å veilede.

Vi gjør hyggelige aktiviteter med hverandres barn og har egentid med egne unger for å dekke egne barns behov.

Gutten har hatt et sinneproblem lenge før vi kom inn i bildet, men dette er sensitivt tema å snakke om.

Merker at jeg er veeeeldig forsiktig med å uttale meg overfor min mann ift slik problematikk.

Kanskje vi er i ferd med å ta så mye hensyn at det virker mot sin hensikt.

Anonymous poster hash: ff871...e1b

[AnonymBruker]

Som en av 4 med samme foreldre så kjenner jeg meg igjen i dette.

La vær å gå på nåler og vær konsekvent! Be han slutte å gnåle om at datteren synger stygt, og hvis han vil ha syltetøy så skal han ta syltetøyet som er tilgjengelig. Osv.

Anonymous poster hash: 38e5c...f86

[minister-mio]

kanskje dere skal begynne å ha en til en tid med ste-barna også. Kanskje du slutter å si dere er en "familie" og begynner å si dere er en familie.