Svigermor og eksdame

[AnonymBruker]

Vet ikke helt hvor jeg skal begynne eller hva jeg egentlig vil med dette innlegget, men trenger en ventil..

Kort om forhistorie:

Jeg er samboer med en mann på 4året, og sammen har vi en sønn på 18mnd. Jeg har er datter på 7år fra et tidligere forhold, og han har en datter på 6 år. Barnemoren og min samboer var ungdomskjærester og holdt ilag i 6år, de gikk ifra hverandre før de visste de var med barn.

Jeg og samboer har det fantastisk, og jeg elsker alle våre 3 barn like mye. Forholdet til samboer og barnemor er kjempegodt. Barnemors og svigermors er enda bedre, og det er her jeg har litt problemer.

Jeg føler meg konstant til sammenligning med ekskjæresten! Mitt og svigermors forhold er ikke særlig å skryte av, enda jeg har prøvd så godt jeg kan å endre dette. Men det virker til at jeg alltid kommer til kort. For eksdama, la oss kalle henne Mona, ville gjort alt jeg gjør mye bedre i svigermors øyner.

Mona blir alltid nevnt i samtaler med svigermor. Det er alltid hva mona har gjort og hvor flink mona er, og hvor gøy min samboer og mona hadde det som kjærester.

Jeg har tatt opp dette med min samboer og han er enig med meg, selv om han kanskje ikke alltid legger merke til det når det skjer/hun blir nevnt.

En gang tiltet det for han når svigermor nok en gang bringte opp Mona til sammenligning med meg, hvorpå han fortalte at dette ikke er greit hverken for han eller meg, og at han ville ha seg frabedt slik oppførsel. Det ender med at svigermor begynner og gråte (uten tårer vel og merke) og sier noe sånt som at det ikke er så lett for henne når Mona er så snill og god mot henne, og at hun skal sjerpe seg, men hun skulle bare ønske at vi var litt greiere mot Mona (???) for hun er nå alene uten hjelp og trenger svigermor. skal sies at vi ikke er annet enn snill med mona, og mona har foreldrene sine i samme by.

Men hun sjerpet seg aldri. Og den samme regla fortsetter..

Eks: Vi har bedt svigermor på middag en hverdag, og serverer spagetti. Svigermor sier ingenting om at det er godt, men:" Jeg lurer på hvordan Mona lager den kjøttsausen sin, husker du Thomas (min samboer)? den må jeg virkelig få oppskriften på! Men spørs om jeg orker å lage spagettien fra bunnen av selv slik som henne, haha." Mens hun pirker borti "min" spagetti fra sopps..

eks 2: Vi har vært på lang søndagstur med alle 3 barna, og er innom svigermor på hjemveien. Så sier hun til min manns datter: "ja dette var vel ikke store greiene for deg "Ida", du som er så vant med å være med mamma på tur!" før hun henvender seg til oss og sier:" Mona er jo konstant i aktivitet, så hun og Ida er jo på fjellturer rett som det er. Ja det kommer vel godt med nå når mona skal løpe marathon" Et stikk som treffer meg dypt da jeg selv sliter med noen kilo ekstra og tar dette som et hint.

Så var det julegavene i fjor. Fra min mor så fikk jeg og min samboer fellesgave i form av le cruset gryte. Mens av Svigermor så fikk min mann en gave (jeg stusser ikke på at hun velger å gi separate) og jeg… jeg fikk en badevekt..og et kort hvor det stod "2014 er året for forandringer" det gjorde altså så vondt. Det verste var selvsagt når jeg får vite senere at Mona hadde fått et ullpledd og en krystallvase av svigermor til jul.

Jeg får alltid små hint om kroppen min (har noen ekstra babykilo), min evne som mor, meg som person etc. Det verste var når hun gav "Ida" (hans datter fra tidligere) en god porsjon sjokoladepudding, mens min datter kun fikk en liten klatt. "Ida har sin mor og fars forbrenning".

Jeg har prøvd å skape et godt forhold til min svigermor. Hun får oppdateringer på facebook om barna, hun blir invitert støtt og stadig til middag eller kaffi, jeg tilbyr meg å mate katten og ta inn posten når hun drar på ferie etc. og prøver å inkludere henne der det er naturlig.

Jeg har prøvd flere ganger å invitere hun med på café, bare oss to. Men får alltid unnskyldninger om at hun aldri har tid, hvor hun legger ut om alt hun må gjøre.

Hun har alikevel tid til å både være med,- og legge ut bilde av seg selv og Mona på café/bytur, hvor hun titulerer Mona som svigerdatter.

For litt siden så skrev jeg et brev til henne der jeg forklarte følelsene mine, og som jeg personlig la i postkassen hennes. Jeg fikk aldri svar, og neste gang hun var på besøk så spurte jeg henne når vi var alene på kjøkkenet om hva hun syntes om brevet. Nei det brevet måtte ha komt bort i posten for det hadde hun ikke sett...

Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har prøvd å riste det av meg, og tenke at så lenge hun er en god farmor for barna så er det nok. Men det svir likevel så inn i granskauen å alltid bli sammenlignet med Mona, og vite at svigermor aller helst vil at Mona og min samboer skal bli sammen igjen.

Det har utviklet seg til at jeg blir sint når jeg tenker på Mona, og nesten må ta meg sammen når hun henter/leverer Ida, og det blir jo helt feil for det er jo ikke hun som er problemet!

Vet som sagt ikke helt hva jeg ville med dette, og beklager langt innlegg. Håper noen orket å lese alt, og at kanskje noen har hatt det lignende og kan dele råd?

Anonymous poster hash: 4bb16...6a5

[Gjest Haaploes]

Dette hørtes ikke noe hyggelig ut i det hele tatt!

Badevekten satte meg fullstendig ut - hvordan reagerte mannen din på det? Det skar meg i hjertet å lese om datteren din som får mindre sjokoladepudding, det er svigermor nødt til å slutte med, for i verste fall setter det griller i hodet til datteren din som hun kommer til å slite med lenge fremover.

Ellers synes jeg du er tøff som klarte å skrive brev til henne, forutsatt at tonen ikke var for anklagende. Tror du at du og/eller mannen din kunne satt dere ned med henne og forklart på en ordentlig måte hvordan dere opplever situasjonen?

[Sign]

Har ingen erfaring med noe sånt og vil bare gi deg en klem.

Og tenker at du har vel gjort alt du kan for å få et godt forhold til svigermor og kanskje må tenke at nok er nok og at hun får bare styre som hun vil. Hennes tap. Forsøk så godt du kan å la det prelle av deg, både kommentarene og oppførselen. Som forøvrig er under enhver kritikk. Hun kan ha et forhold til sin xsvigerdatter uten å involvere deg.

[AnonymBruker]

Vis henne denne tråden? Makan til svigermor. Synes du er tøff som holder ut!

Anonymous poster hash: 91fa3...e27

[Miss Indi]

Hun er giftig!!!!!#

Fy fader, du har all min medfølelse. Så utrolig Slitsomt å forholde seg til. Hun har jo ingen sosiale antenner.

Minner meg litt om min egen mor. ....

Du bør begrense kontakten så mye spm mulig asap. Hun vil negativt påvirke ditt selvbilde. Prioriter barna og din mann. Dropp svigermor fra helvete. !!!

[AnonymBruker]

Jeg har hatt det litt på samme måte. Forskjellen er at han har barn med eksen fra før, og vi har ingen felles. Svigermor har hvert eneste besøk snakket om "Mona" og vært på besøk der.

Eks: Gavene fra min manns familie blir sendt hen til svigermor. ALLE gavene fra familien havnet hos moren fordi "hun måtte jo ha det på juleaften". Utfordringen her lå i at vi hadde omtrent NULL gaver til barnet når hun skulle feire hos oss et par dager senere.

Enden på visa var konfrontasjon. Meg og min mann satt oss ned for å ha en prat med henne om alt hun gjør, og over hvor vondt det er at hun driver på slik hun gjør for "Mona". Svigermor begynte å kjefte, vi kjeftet tilbake og gikk til slutt.

Igjen, hun har sluttet å snakke om, sammenligne osv etter det.

Anonymous poster hash: 545d5...25b

[Ava Mae]

Jeg må innrømme at jeg med en gang jeg så overskriften og så smått hadde begynt å lese innlegget ditt tenkte at du sikkert bare var hårsår og ila svigermoren din en del egenskaper og meninger hun ikke hadde, men dette her var bare drøyt. All medfølelse for at du synes dette her er vanskelig og intet annet en trist å se et voksent menneske oppføre seg som hun gjør. Siden både mannen din har tatt dette opp med henne og du selv har skrevet et veldig personlig brev (som hun garantert har lest...) uten at hun ser det selv så tenker jeg at det kanskje er på tide du slutter å prøve så hardt? Skap bevisst litt mer avstand mellom dere ved å bli hjemme med datteren din så får han besøke moren sin der han er ærlig på hvorfor dere ikke er med og slutt å løpe hennes ærender og la henne se hva hun faktisk mister ved å oppføre seg slik. Nå har du forsøkt å gå den andre veien så lenge uten at det har andret noe og alt det gjør er jo å ødelegge din egen selvtillit ved at du konstant sammenligner deg mot "mona" og føler deg mindreverdig i ett og alt. Stå opp for deg selv og datteren din og vis at dere ikke finner dere i det hun gjør. Enten får hun seg en aha-opplevelse som gjør at hun endrer seg ellers så er hele svigermor/svigerdatter-forholdet dere mellom en tapt sak. Sistnevnte er selvfølgelig trist om det så blir slik, men ærlig talt så må da det være mye bedre enn å gå rundt med en konstant klump i magen og mindreverdighetsfølelser når det gjelder oppførselen hennes?

[AnonymBruker]

Nå er jo forøvrig Mona moren til ett av barnebarna hennes da, så det sier seg selv at svigermor kommer til å fortsette kontakten med henne. Hun har også kjent Mona, mye, mye lenger enn hun har kjent deg så det er ganske naturlig at hun favoriserer henne. Etterhvert som tiden går så finner du nok din egen plass i denne familien så jeg synes det er lite forståelsesfullt av deg å være sjalu på Mona. Selv om det ikke er Monas plass du tilslutt får, så har de nok en plass til deg å

Anonymous poster hash: fad7a...9d5

[AnonymBruker]

Din svigermor liker deg ikke.

Alle kan ikke like alle, og sånn er det bare.

Helt enig i at hun oppfører seg ille, men det er hennes tap og hun som "driter seg ut" her.

Prøv å gi blaffen i hele dama, og slutt å prøve så hardt.

Anonymous poster hash: 039eb...91e

[AnonymBruker]

Jeg er såpass barnslig at jeg foreslår at dere tar igjen med samme mynt, så hun kanskje forstår hvordan det føles.

Har hun laget mat feks, kommenter hvordan DIN mor lager det samme i rosende ord. Dersom mannen din sier det, stikker det nok mer. Foreslå at hun burde gjøre mer sånn og sånn, slik moren din gjør, for da smaker det mye bedre. Generelt la være å rose henne, og vri det over på hvordan andre gjør ting bedre.

Noen ganger forstår man først når man har opplevd noe selv.

Anonymous poster hash: 4d658...afd

[Euphemia]

Vet ikke helt hvor jeg skal begynne eller hva jeg egentlig vil med dette innlegget, men trenger en ventil..

Kort om forhistorie:

Jeg er samboer med en mann på 4året, og sammen har vi en sønn på 18mnd. Jeg har er datter på 7år fra et tidligere forhold, og han har en datter på 6 år. Barnemoren og min samboer var ungdomskjærester og holdt ilag i 6år, de gikk ifra hverandre før de visste de var med barn.

Jeg og samboer har det fantastisk, og jeg elsker alle våre 3 barn like mye. Forholdet til samboer og barnemor er kjempegodt. Barnemors og svigermors er enda bedre, og det er her jeg har litt problemer.

Jeg føler meg konstant til sammenligning med ekskjæresten! Mitt og svigermors forhold er ikke særlig å skryte av, enda jeg har prøvd så godt jeg kan å endre dette. Men det virker til at jeg alltid kommer til kort. For eksdama, la oss kalle henne Mona, ville gjort alt jeg gjør mye bedre i svigermors øyner.

Mona blir alltid nevnt i samtaler med svigermor. Det er alltid hva mona har gjort og hvor flink mona er, og hvor gøy min samboer og mona hadde det som kjærester.

Jeg har tatt opp dette med min samboer og han er enig med meg, selv om han kanskje ikke alltid legger merke til det når det skjer/hun blir nevnt.

En gang tiltet det for han når svigermor nok en gang bringte opp Mona til sammenligning med meg, hvorpå han fortalte at dette ikke er greit hverken for han eller meg, og at han ville ha seg frabedt slik oppførsel. Det ender med at svigermor begynner og gråte (uten tårer vel og merke) og sier noe sånt som at det ikke er så lett for henne når Mona er så snill og god mot henne, og at hun skal sjerpe seg, men hun skulle bare ønske at vi var litt greiere mot Mona (???) for hun er nå alene uten hjelp og trenger svigermor. skal sies at vi ikke er annet enn snill med mona, og mona har foreldrene sine i samme by.

Men hun sjerpet seg aldri. Og den samme regla fortsetter..

Eks: Vi har bedt svigermor på middag en hverdag, og serverer spagetti. Svigermor sier ingenting om at det er godt, men:" Jeg lurer på hvordan Mona lager den kjøttsausen sin, husker du Thomas (min samboer)? den må jeg virkelig få oppskriften på! Men spørs om jeg orker å lage spagettien fra bunnen av selv slik som henne, haha." Mens hun pirker borti "min" spagetti fra sopps..

eks 2: Vi har vært på lang søndagstur med alle 3 barna, og er innom svigermor på hjemveien. Så sier hun til min manns datter: "ja dette var vel ikke store greiene for deg "Ida", du som er så vant med å være med mamma på tur!" før hun henvender seg til oss og sier:" Mona er jo konstant i aktivitet, så hun og Ida er jo på fjellturer rett som det er. Ja det kommer vel godt med nå når mona skal løpe marathon" Et stikk som treffer meg dypt da jeg selv sliter med noen kilo ekstra og tar dette som et hint.

Så var det julegavene i fjor. Fra min mor så fikk jeg og min samboer fellesgave i form av le cruset gryte. Mens av Svigermor så fikk min mann en gave (jeg stusser ikke på at hun velger å gi separate) og jeg jeg fikk en badevekt..og et kort hvor det stod "2014 er året for forandringer" det gjorde altså så vondt. Det verste var selvsagt når jeg får vite senere at Mona hadde fått et ullpledd og en krystallvase av svigermor til jul.

Jeg får alltid små hint om kroppen min (har noen ekstra babykilo), min evne som mor, meg som person etc. Det verste var når hun gav "Ida" (hans datter fra tidligere) en god porsjon sjokoladepudding, mens min datter kun fikk en liten klatt. "Ida har sin mor og fars forbrenning".

Jeg har prøvd å skape et godt forhold til min svigermor. Hun får oppdateringer på facebook om barna, hun blir invitert støtt og stadig til middag eller kaffi, jeg tilbyr meg å mate katten og ta inn posten når hun drar på ferie etc. og prøver å inkludere henne der det er naturlig.

Jeg har prøvd flere ganger å invitere hun med på café, bare oss to. Men får alltid unnskyldninger om at hun aldri har tid, hvor hun legger ut om alt hun må gjøre.

Hun har alikevel tid til å både være med,- og legge ut bilde av seg selv og Mona på café/bytur, hvor hun titulerer Mona som svigerdatter.

For litt siden så skrev jeg et brev til henne der jeg forklarte følelsene mine, og som jeg personlig la i postkassen hennes. Jeg fikk aldri svar, og neste gang hun var på besøk så spurte jeg henne når vi var alene på kjøkkenet om hva hun syntes om brevet. Nei det brevet måtte ha komt bort i posten for det hadde hun ikke sett...

Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har prøvd å riste det av meg, og tenke at så lenge hun er en god farmor for barna så er det nok. Men det svir likevel så inn i granskauen å alltid bli sammenlignet med Mona, og vite at svigermor aller helst vil at Mona og min samboer skal bli sammen igjen.

Det har utviklet seg til at jeg blir sint når jeg tenker på Mona, og nesten må ta meg sammen når hun henter/leverer Ida, og det blir jo helt feil for det er jo ikke hun som er problemet!

Vet som sagt ikke helt hva jeg ville med dette, og beklager langt innlegg. Håper noen orket å lese alt, og at kanskje noen har hatt det lignende og kan dele råd?

Anonymous poster hash: 4bb16...6a5

Jeeeeez, jeg skjønner ikke at du har holdt så lenge som du har uten å sprekke!

Det eneste rådet jeg har er å endre din egen innstilling, for svigermor er tydeligvis ikke tilsnakkelig. Du må rett og slett begynne å se henne som det trollet hun er - og begynne å gi faen.

Når det gjelder situasjoner som de du beskriver, når hun snakker opp eksen i ditt nærvær, foreslår jeg at du (og mannen din!) svarer ganske enkelt "Ja, folk er forskjellige!" Og så ikke går inn i noe mer.

Når hun kritiserer deg, kan du si "jeg hører hva du sier, men det går ikke/er jeg ikke enig i/ passer ikke/ [sett inn noe som passer]." Ikke gå inn i noen diskusjoner med henne, da lar du henne manipulere. Bare kjør hakk i plata med "folk er forskjellige" og "jeg hører hva du sier, men..."

Lykke til! Og varme klemmer til deg

[AnonymBruker]

Jeg er så glad svigermor har veldig lite kontakt med eksen til samboeren min, når jeg leser slike historier.

Det at svigermoren din kaller Mona for svigerdatter er bare stygt gjort. Har ingen gode råd til deg TS, blir lei meg på dine vegne. Håper dere finner en løsning. Klem til deg.

Anonymous poster hash: e05b6...3c9

[Strikkemamsen]

Fy for ei slem dame.

Jeg har minimalt med kontakt med mine svigerforeldre pga dårlig oppførsel fra de.

Mannen min var enig med meg så vi er bare der en sjelden gang.

Jeg hadde vist mannen min denne tråden og sagt hvordan jeg hadde det. Så hadde vi planlagt sammen hva vi skulle gjøre videre.

Jeg hadde også gått MINIMALT dit når ho oppfører seg sånn

[AnonymBruker]

Nå er jo forøvrig Mona moren til ett av barnebarna hennes da, så det sier seg selv at svigermor kommer til å fortsette kontakten med henne. Hun har også kjent Mona, mye, mye lenger enn hun har kjent deg så det er ganske naturlig at hun favoriserer henne. Etterhvert som tiden går så finner du nok din egen plass i denne familien så jeg synes det er lite forståelsesfullt av deg å være sjalu på Mona. Selv om det ikke er Monas plass du tilslutt får, så har de nok en plass til deg å

Eeeh... Det at hun er mor til ett av barna gir henne INGEN rett til å behandle ts slik hun gjør!

Jeg ville begrenset besøk av denne svigermoren her, og faktisk satt henne på plass. Hun kan ikke trøkke på ts slik som dette, og er rett og slett giftig...!

Anonymous poster hash: 545d5...25b

[søtpai]

Jeg er såpass barnslig at jeg foreslår at dere tar igjen med samme mynt, så hun kanskje forstår hvordan det føles.

Har hun laget mat feks, kommenter hvordan DIN mor lager det samme i rosende ord. Dersom mannen din sier det, stikker det nok mer. Foreslå at hun burde gjøre mer sånn og sånn, slik moren din gjør, for da smaker det mye bedre. Generelt la være å rose henne, og vri det over på hvordan andre gjør ting bedre.

Noen ganger forstår man først når man har opplevd noe selv.

Anonymous poster hash: 4d658...afd

Jeg ville gjort det samme. Noen ganger skjønner de det ikke før de opplever det selv.

[AnonymBruker]

Jeg ville gjort det samme. Noen ganger skjønner de det ikke før de opplever det selv.

Min mann og jeg har gjort det mot han mor, det gjorde egentlig bare ting verre... Det som fungerte var å konfrontere henne med det, sammen. Hun ble sint, selvsagt... men hun har holdt kjeft siden og relasjonen fungerer bedre når vi først er sammen med familien

Anonymous poster hash: 545d5...25b

[Gjest Iben]

Har hun begynt å bli litt rutlete? Virker jo ikke som det er mulig å nå inn til henne...

[Ava Mae]

Nå er jo forøvrig Mona moren til ett av barnebarna hennes da, så det sier seg selv at svigermor kommer til å fortsette kontakten med henne. Hun har også kjent Mona, mye, mye lenger enn hun har kjent deg så det er ganske naturlig at hun favoriserer henne. Etterhvert som tiden går så finner du nok din egen plass i denne familien så jeg synes det er lite forståelsesfullt av deg å være sjalu på Mona. Selv om det ikke er Monas plass du tilslutt får, så har de nok en plass til deg å

Anonymous poster hash: fad7a...9d5

Så i dine øyne er det fullt ut fair at Mona fremdeles er den som går under navnet svigerdatter og at TS etter FIRE år med mannen ikke kan forvente annet?

[AnonymBruker]

Eeeh... Det at hun er mor til ett av barna gir henne INGEN rett til å behandle ts slik hun gjør!

Jeg ville begrenset besøk av denne svigermoren her, og faktisk satt henne på plass. Hun kan ikke trøkke på ts slik som dette, og er rett og slett giftig...!

Anonymous poster hash: 545d5...25b

Nei det gir henne ingen rett til å behandle TS som hun gjør, men det gir henne rett til å tenke sånn om Mona som hun tydeligvis gjør

Anonymous poster hash: fad7a...9d5

[AnonymBruker]

Så i dine øyne er det fullt ut fair at Mona fremdeles er den som går under navnet svigerdatter og at TS etter FIRE år med mannen ikke kan forvente annet?

Ja egentlig. Om barnet er 6 år gammelt og de var sammen i 6 år så vil det si at svigermoren har kjent mona i mere enn 12 år, hun har jo bare kjent TS i fire år. Å i det hele tatt tro at det ikke er noe forskjell på de to der er bare å være naiv.

Anonymous poster hash: fad7a...9d5