Skilsmisse

[AnonymBruker]

Hei

Trenger gode råd fra noen som har vært igjennom dette? Hva gjør man når? Hvor starter man? Det er barn/ med i bildet her, de har ikke fått vite noe ennå!!

Takker for gode råd!

Anonymous poster hash: 69002...262

[AnonymBruker]

Hvor gamle er barna?

Anonymous poster hash: 81dbd...b7b

[Gjest bustyvel]

Kontakt familievernkontoret?

[AnonymBruker]

Barna er 13 og 14 år.....

Anonymous poster hash: 69002...262

[Tiuren]

Man starter med å vurder om det ikke er noe man kan gjøre for å unngå det..... ?

Det er på ingen måte enkelt å kjempe seg gjennom problemer, men det er ikke alltid enkelt etter et brudd heller. Særlig ikke for barna.

[Gjest ryllikblomsten]

Hei, trist at det må ende slik.

Jeg har ingen spesifikke råd, bortsett fra om barna.

Skjerm barna! De må selvsagt få vite hva som skjer, men aldri, ALDRI bland barna inn i oppgjøret eller krangler mellom dere foreldre..

Jeg mener ikke at dette blir å skje, men jeg bare sier det likevel.

Jeg var selv svært lita da mine foreldre skiltes, men i oppveksten merket jeg på mange måter at mamma og pappa ikke var enige, og det var vondt for min del. Jeg elsker jo begge, men følte at jeg var mellom barken og veden.

Dine barn er så store nå at de skjønner mye mer enn man forteller de, så trå varsomt..

Lykke til!

[AnonymBruker]

Vi krangler ikke og kommer nok til å samarbeide fint om barna. Men hva gjør man først, mekling, finne nytt bosted, fortelle barna, selge bolig......??

Anonymous poster hash: 69002...262

[AnonymBruker]

Vi krangler ikke og kommer nok til å samarbeide fint om barna. Men hva gjør man først, mekling, finne nytt bosted, fortelle barna, selge bolig......??

Anonymous poster hash: 69002...262

Var gjennom dette selv for to år siden.

Og først og fremst: Det tar lang tid, og det bør ta lang tid. Dere voksne har kanskje tenkt på dette en stund og snakket om det. Mens det vil bli et stort sjokk for barna.

Alle vonde samtaler og krangling om hus, penger, samvær etc må tas når barna ikke er tilstede.

Ring og bestill time på familievernkontoret, det er lang ventetid. Ta flere samtaler der, ikke bare den obligatoriske. Bli enige om alt før dere forteller noe til barna: Hva skjer med huset? Hvem tar bilen/bilene? Husdyret? Hytta? Hvor skal dere bo? Hvor ofte er barna hos hver av dere? Alle de ting de kan komme til å lure på bør dere ha snakket sammen om på forhånd.

Når dere skal fortelle det til barna:

Sitt begge sammen med barna og fortell det rolig. La dem stille spørsmål eller gå for seg selv. De trenger å fordøye informasjonen. Det kan ta et år eller to før de har "landet" etter bruddet.

Og si til dem at dere elsker dem uansett hva som skjer.

Heretter må dere vise barna at de er førsteprioritet, og dette er viktig selv om dere har/kommer til å få nye kjærester.

For meg var dette en vei gjennom helvete, og det tok to år før jeg følte det bedre. Noen ny mann får jeg aldri tror jeg. Men jeg har et godt liv nå, og jeg tror faktisk jeg er en bedre person nå enn den jeg var med min eksmann.

Lykke til! Og klem til deg!

Anonymous poster hash: 83620...762

[AnonymBruker]

Tusen takk for er flott og informativt svar. Mange gode råd som jeg skal ha med meg. Ønsker deg også lykke til.

Gruer meg skikkelig til å fortelle dette😢

Anonymous poster hash: 69002...262

[AnonymBruker]

Tusen takk for er flott og informativt svar. Mange gode råd som jeg skal ha med meg. Ønsker deg også lykke til.

Gruer meg skikkelig til å fortelle dette

Anonymous poster hash: 69002...262

En ting til: Det går helt fint med barna våre. De var veldig lei seg i starten, men begge foreldre har fokusert på at de skal ha mye kontakt med begge to og være like mye sammen med begge. De har selvsagt en sorg pga dette, men er glade og harmoniske barn i dag, og har akseptert det å bo i to hjem. Og siden vi bor ganske nær hverandre er nok den delen lettere. De kan gå mellom hjemmene og hente ting hvis de har glemt noe.

Anonymous poster hash: 83620...762