Må jeg invitere fars nye venninne?

[Martha Stewart]

Foreldrene mine er skilt - min far for 2. gang nå nylig. Jeg fikk nettopp vite at han har fått ny venninne, som jeg skal introduseres for i morgen. Det er ennå lenge til vi skal gifte oss, men jeg kjenner at jeg allerede bekymrer meg for om jeg bør invitere denne damen... :-?

Per i dag har jeg absolutt ikke lyst til det! Selv om det evt. skulle vise seg at hun er en hyggelig person.

Min manns foreldre er fremdeles gift med hverandre. Min mor er enslig. På selve dagen skal vi bare ha foreldre, besteforeldre, søsken og forlovere med følge til middag på en eksklusiv restaurant. (Og så en vennefest senere). Jeg tenker at den nye venninnen vil bli "et fremmedelement" i vår lille, personlige bryllupsfeiring. Siden vi har valgt å gjøre det på denne måten, ønsker jeg på bryllupsdagen å bare ha de nærmeste rundt oss, som vi har et følelsesmessig forhold til...

Min far er jo tross alt kjøtt og blod, så han er invitert. Men ellers har vi ikke noe nært forhold. Jeg vil ikke en gang at han skal føre meg opp kirkegulvet...

[Gjest Tabby]

Dette er noe du må finne ut selv, og helst rådføre deg med din kommende mann. Men ingen kan tvinge deg til å be noen du ikke vil ha der.

Vi skal be pappa sin samboer, men hun har jeg kjent noen år nå da, og hun er en super bestemorsfigur for barna, mer enn min mor noen gang har vært, derfor faller dette seg naturlig for oss.

[Gjest Embla s]

Hadde de vært gift eller samboere hadde det kanskje vært vanskeligere, men slik dere har lagt det opp, kun aller nærmeste familie, syns jeg ikke hun er en naturlig person å be med mindre du føler at hun er det selv.

[Gjest Tex]

Enig med Embla

[Hemligheten]

Jeg er også enig med Embla.

Dere har lagt opp til å ha bare nær familie og forlovere til middag og da synes jeg dere fint kan la være å invitere henne.

[Gjest MrsL]

Hadde de vært gift eller samboere hadde det kanskje vært vanskeligere, men slik dere har lagt det opp, kun aller nærmeste familie, syns jeg ikke hun er en naturlig person å be med mindre du føler at hun er det selv.

Enig :-)

[Catzy]

Fisk litt hos faren din. Hvis han nekter å komme hvis hun ikke blir invitert, så har du et helt annet utgangspunkt enn hvis han kommer selv om hun ikke blir invitert. Foreldre kan være kjipe noen ganger. Men forhåpentligvis er han rasjonell til å skjønne at en dame han har vært sammen med ca 1 år når dere gifter dere (hvis jeg ikke husker helt feil av din dato?), kanskje ikke føles som en naturlig person å invitere, selv om hun er nær ham. Er jo ikke sikkert at de er samboere en gang da, og da er hun enda fjernere.

Catzy

[Gjest Madley]

Vi inviterte Samboers far med partner til tross for at vi ikke kjenner henne eller hadde møtt henne før.

Men ikke fordi vi ville det, fordi han ville det..

Og nå kommer de ikke likevel

Velger dere å ikke invitere henne må dere regne med sårede følelser og en mulig sur pappa.

[Martha Stewart]

Fisk litt hos faren din. Hvis han nekter å komme hvis hun ikke blir invitert, så har du et helt annet utgangspunkt enn hvis han kommer selv om hun ikke blir invitert. Foreldre kan være kjipe noen ganger. Men forhåpentligvis er han rasjonell til å skjønne at en dame han har vært sammen med ca 1 år når dere gifter dere (hvis jeg ikke husker helt feil av din dato?), kanskje ikke føles som en naturlig person å invitere, selv om hun er nær ham. Er jo ikke sikkert at de er samboere en gang da, og da er hun enda fjernere.

Catzy

Slik jeg kjenner min far - og slik forholdet vårt har vært (stort sett geografisk og følelsesmessig fjernt) - er jeg heldigvis sikker på at han ikke vil sette som krav at denne damen får komme. I verste fall blir han evt. bare litt sur hvis jeg ikke inviterer henne. Det jeg er redd for, er at de innen et år vil bli samboere og at jeg da blir mer "forpliktet" til å invitere henne. Men fordi vi bor på hver vår kant av landet, så vil jeg sikkert ha minimalt med kontakt med de før neste sommer og følgelig ikke kjenne henne så godt.

Jeg tenker litt på min mor også, vil at hun skal få kose seg mest mulig i bryllupet uten å måtte forholde seg til enda en av min fars venninner... Selv om min mor aldri ville finne på å stille noe krav til hvem vi skal invitere eller ikke invitere - hun er for stolt og rasjonell til det og har en ganske god tone med min far.

Hmm - mulig at jeg tar sorgene på forskudd, situasjonen kan ha endret seg innen neste sommer... Men det er ikke bare enkelt å ha skilte foreldre...

[~*Unni*~]

Hmmm...vet ikke helt hva jeg ville råde deg til men hadde det vært hos meg så tror jeg at jeg ville invitert venninna til far...sett at de da hadde datet(kanskje sambo?) ett år altså....du skrivet at moren og faren din har en god tone.

Bare tenkte en tanke til...hva hvis moren din hadde funnet seg en type og datet (iallefall over et halvt år) hadde du invitert ham?

Ikke enkelt dette.....men hvis jeg følte at moren min ville hatt det tøfft (mer enn litt ubehagelig altså) med fars nye venninne så hadde jeg sløyfa henne.

På den annen side kan det jo hende fars nye vil bli fars for resten av livet og det hadde jo vært greit å være den som åpent tar godt i mot familiens nye tilskudd...?

Jeg føler at nå tildags skifter folk så mye (har vært borti det ja ) og ofte at hvis man skal gjøre seg stolt og stri så vil man bli ganske alene og kanskje gå glipp av gode ting når henger seg opp i "detaljer"...

Vær mot andre som du vil andre skal være mot deg selv

[Gjest Embla s]

Syns Unni sier mye klokt. Ting kan jo være veldig annerledes om et år. Kanskje din mor har en kjæreste også, da kanskje det føles naturlig å be begge to ta med sine respektive? Eller det allikevel føles naturlig å kun ha med kjødelige foreldre, besteforeldre, søsken og forlovere. (Hva med søskens kjærester/ektefeller og forloverenes? Har dere tenkt å be de? Hvis ikke er det jo enda mer naturlig og lite sårende at fars kjæreste ikke blir bedt..)

Du sier at dere skal ha en fest etterpå? Der er det kanskje mer naturlig at fars kjæreste blir med?

[Martha Stewart]

Hmmm...vet ikke helt hva jeg ville råde deg til men hadde det vært hos meg så tror jeg at jeg ville invitert venninna til far...sett at de da hadde datet(kanskje sambo?) ett år altså....du skrivet at moren og faren din har en god tone.

Bare tenkte en tanke til...hva hvis moren din hadde funnet seg en type og datet (iallefall over et halvt år) hadde du invitert ham?

Ikke enkelt dette.....men hvis jeg følte at moren min ville hatt det tøfft (mer enn litt ubehagelig altså) med fars nye venninne så hadde jeg sløyfa henne.

På den annen side kan det jo hende fars nye vil bli fars for resten av livet og det hadde jo vært greit å være den som åpent tar godt i mot familiens nye tilskudd...?

Jeg føler at nå tildags skifter folk så mye (har vært borti det ja ) og ofte at hvis man skal gjøre seg stolt og stri så vil man bli ganske alene og kanskje gå glipp av gode ting når henger seg opp i "detaljer"...

Vær mot andre som du vil andre skal være mot deg selv

Ja jeg skjønner synspunktet ditt Unni, og jeg er jo ikke den som vanligvis vil være vanskelig heller. Problemet er vel heller at jeg ofte har tenkt litt for lite på mine egne følelser oppigjennom når det gjelder mine foreldre... Vil jo ikke såre unødig og har derfor holdt inne (og holdt ut) med mye ift mine foreldre og nye partnere. Min mor har jeg et nærere forhold til og hennes evt nye mann ville muligens blitt invitert (men det blir nok en uaktuell problemstilling - ser ikke for meg at hun ikke er enslig neste sommer).

Hvis jeg velger å ikke invitere fars nye dame og det blir spørsmål om dette, så vil jeg forklare min far hvordan jeg føler det og si på en fin måte at dette ikke er personlig mot henne, vil ikke provosere mer enn nødvendig. Kan jo nevne at jeg og min søster ikke var invitert til min fars lille bryllup for nesten 20 år siden (med min eks-stemor)... (riktignok i en periode vi ikke hadde kontakt, men likevel...)

Det ligger dessverre mange vonde følelser bakover ift min far - som i sin tid stakk nettopp pga av en ny dame (som jeg for øvrig aldri har møtt fordi det ikke ble seriøst). Så hele problemstillingen er nok en veldig følelsesmessig ting for meg - men så er også bryllup en anledning det er knyttet mye følelser til...

[Martha Stewart]

Syns Unni sier mye klokt. Ting kan jo være veldig annerledes om et år. Kanskje din mor har en kjæreste også, da kanskje det føles naturlig å be begge to ta med sine respektive? Eller det allikevel føles naturlig å kun ha med kjødelige foreldre, besteforeldre, søsken og forlovere. (Hva med søskens kjærester/ektefeller og forloverenes? Har dere tenkt å be de? Hvis ikke er det jo enda mer naturlig og lite sårende at fars kjæreste ikke blir bedt..)

Du sier at dere skal ha en fest etterpå? Der er det kanskje mer naturlig at fars kjæreste blir med?

Vennefesten blir helgen etterpå (tidligst) og den blir bare for venner. Søskens partnere er både samboere, ektefeller og ei som kun er kjæreste - de skal komme alle sammen, så jeg ser poenget ditt Embla. Må tenke nøye på dette og må nok bruke tid på å la tankene modne. Dessuten må vi se situasjonen an fremover, som du sier. Men det var uansett fint å få noen innspill nå, siden problemstillingen plager meg litt allerede. Heldigvis er min tilkommende mann åpen og støtter meg uansett hva jeg velger...

[Gjest Poirot]

Jeg vet det er vanskelig, men jeg tror rett og slett jeg ville ventet med å tenek på dette til det ble aktuelt. Da kan det hende problemet har løst seg av seg selv. Du (evt andre) kan også hinte frempå for å få vite hva faren dine mener er det naturlige.

[~*Unni*~]

Mmmm...enig med P...vent med å tenke så veldig på dette, ting kan forandre seg.

Hvis jeg velger å ikke invitere fars nye dame og det blir spørsmål om dette, så vil jeg forklare min far hvordan jeg føler det og si på en fin måte at dette ikke er personlig mot henne, vil ikke provosere mer enn nødvendig. Kan jo nevne at jeg og min søster ikke var invitert til min fars lille bryllup for nesten 20 år siden (med min eks-stemor)... (riktignok i en periode vi ikke hadde kontakt, men likevel...)

Jeg synes kanskje du har svaret ditt bl.a. her. I ditt tilfelle hadde jeg nok ikke bedt henne....

[Martha Stewart]

Jeg vet det er vanskelig' date=' men jeg tror rett og slett jeg ville ventet med å tenek på dette til det ble aktuelt. Da kan det hende problemet har løst seg av seg selv. [/quote']

Ja, jeg tror du har rett Poirot... Skal ikke plage meg selv mer enn nødvendig, med problemer som kanskje løser seg selv (f.eks hvis forholdet tar slutt). Min far er allerede invitert muntlig, så jeg trenger ikke å diskutere detaljene med ham ifm bryllupet før det nærmer seg neste sommer (med mindre han tar det opp før den tid...).

Men takk for innspill alle sammen! Greit å høre andres syn på en slik "touchy" sak. Regner med at dette er en ganske vanlig problemstilling dessverre, for oss som er "skilsmissebarn"... :-?

[Lady_in_red]

Svigerfars samboer var ikke invitert til vår nære familie-middag, men hun var invitert til den store festen etterpå. Tror alle, inkludert henne selv, syntes det var greit...