Mistet "gnisten" med bestevenninne etter hun fikk barn

[AnonymBruker]

Jeg og bestevenninnen min kunne sitte å slarve i flere timer før, le oss fordervet og snakke om de hemmeligste ting. Vi er i slutten av 20-årene.

Vi ble i ekstase da hun fant ut at hun var gravid. Men det sekundet etter hun fikk barnet så er hun ikke den samme lenger. Jeg føler det er litt enveiskommunikasjon nå, jeg spør om hvordan det går på jobben, spør masse om barnet, synes barnet er helskjønt.

Men hun spør aldri om hvordan det går med MEG. Før gjorde hun alltid det, vi var litt psykologer for hverandre (slik som venninner er). Det er som om gnisten er borte.

Skjønner godt at prioriteringene er litt annerledes nå, og det er helt greit, men liksom..hvor har det blitt av venninna mi?

Anonymous poster hash: 82084...b9a

[AnonymBruker]

Skjønner hva du mener. Dere er på litt ulike stadier i livet akkurat nå. Hun kommer "tilbake" - bare gi henne litt tid. Vennskapet deres er der, men hun har andre ting som opptar henne. Det kommer seg, bare vent, ha tålmodighet, støtt henne som best du kan, og se at det løser seg

Anonymous poster hash: fa213...011

[Gjest Gjest]

Hjelpes, du forventer vel ikke at du skal bli prioritert som før når folk har en liten baby?

[AnonymBruker]

Jeg er på en måte hun venninna di..

Jeg syns det er vanskelig å fokusere på de tingene jeg pleide før. Har liksom et teppe på hjernen.

Hvor gammelt er barnet?

Plis vær overbærende og gi det litt tid.

Anonymous poster hash: 56c9b...7aa

[Solsikke84]

Hvor gammel er babyen?

Kan jo si for meg selv som har en på straks 5 uker - alt er på hodet. Rutiner, søvn, å få i meg mat. Ukedagene og timene går i ett med vask av babytøy i ledige stunder. Så jeg har svært lite å gi til venner og kjære, for all energi og oppmerksomhet går til babyen.

Jeg prøver på min side å ikke ta tid og energi fra andre ved å mase om babyen, og har forklart at ting er helt på halv tolv og beklaget at det er stille fra min kant en stund.

Så håper jeg at jeg kan gjenopta de koselige to-veis venninnesamtalene på telefon når leggerutiner er på plass og søvnbehovet mitt er dekket.

[AnonymBruker]

Jeg har også venninner og slektninger som har fått barn og de har helt klart forandret seg.

Og det er ikke rart. Det er klart det er fristende å snakke om kvinner som har "baby på hjernen" som om det er noe galt med dem. Men når man får barn har man faktisk ansvaret for et annet mennesker som er fullstendig avhengig av deg og fokuset SKAL endres.

Ettersom barnet vokser til kan hun endre fokus litt. Men det er da helt naturlig at ting ikke er som tidligere.

Anonymous poster hash: fbb12...156

[AnonymBruker]

Jeg er på en måte hun venninna di..

Jeg syns det er vanskelig å fokusere på de tingene jeg pleide før. Har liksom et teppe på hjernen.

Hvor gammelt er barnet?

Plis vær overbærende og gi det litt tid.

Anonymous poster hash: 56c9b...7aa

2 år på nyåret.

Jeg er ikke helt bortevekk, jeg forventer at barnet er hennes førsteprioritet, men jeg hadde ikke forventet at vi ikke har noe å prate om utenom været og hva som går på tv.

Hun kan gjerne bable ivei om barnet og bleieskift og for min del, men hun gjør liksom ikke det heller uten at jeg spør.

Håper det går over. Evt får jeg vente til jeg selv får barn, kanskje.

Anonymous poster hash: 14162...c66

[AnonymBruker]

Jeg vet hva du mener. Jeg har blitt sånn selv. Alt fokuset på barnet, og et forhold som fungerer dårlig har gjort meg asosial. Derfor blir jeg litt fjern i sosiale sammenhenger, rett og slett fordi jeg er dårlig trent i det! Barnet mitt er snart to år og jeg blir gradvis bedre. Det beste er kanskje om du tilgir venninnen din at hun er litt fjern i en periode, og prøve å ikke føle deg sviktet. Det er ikke din feil, men heller ikke hennes.

Anonymous poster hash: ec55a...66f

[Puny]

Jeg har også en slik venninne, der begynte det allerede i svangerskapet, hun sluttet å spørre om meg alt handlet om henne og hennes gravide kropp. Nå handler alt om barnet. Hun virker totalt uinteressert i å snakke om noe annet. Heldigvis blir ikke alle sånn, jeg har venninner som har barn som ikke er sånn. Jeg tenker at det er litt et valg... Jeg er glad jeg har denne erfaringen da, så jeg vet hvordan jeg ikke skal bli...

[AnonymBruker]

Jeg synes det er veldig rart at mange blir slik som hun venninna di! Tror hun må ha litt dårlige antenner (når hun glemmer å spørre deg om livet ditt). Men at du ikke merket det før, for da var dere på samme sted i livet, med de samme interessene.

Når vi venninnene med (og uten) barn møtes, er det helt motsatt. Vi er så glade for å få en kveld "fri" fra mammarollen, og det er så herlig å prate om film, folk, ting som skjer, vanlig slarv som ikke dreier seg om barna våre. Det gjør veldig godt med slike kvelder i ny og ne, selv om jeg selvfølgelig elsker barna mine over alt på jord.

Anonymous poster hash: 9ae1a...785

[Gjest Vevila]

Dette høres skikkelig kjipt ut, mister noen alle sosiale antenner når de får barn? Har du prøvd å ta det opp med henne?

[AnonymBruker]

Jeg har også en slik venninne, der begynte det allerede i svangerskapet, hun sluttet å spørre om meg alt handlet om henne og hennes gravide kropp. Nå handler alt om barnet. Hun virker totalt uinteressert i å snakke om noe annet. Heldigvis blir ikke alle sånn, jeg har venninner som har barn som ikke er sånn. Jeg tenker at det er litt et valg... Jeg er glad jeg har denne erfaringen da, så jeg vet hvordan jeg ikke skal bli...

Det er ikke alle som kan bestemme seg for å ikke bli sånn, og det kunne vært interessant å hørt meningen din etter du selv får barn.

Dersom man har en krevende baby/småbarn, har minimalt med avlastning/alenetid, mannen jobber mye og du har konstant underskudd på søvn, mister man litt fokus. Verden "utenfor" er så fjern, og man glemmer nesten litt hvordan man holder en normal samtale. Noen får nesten litt sosial angst av det hele, man må på en måte lære seg å sosialisere igjen.

Så nei, det handler ikke om å være egosentrisk. Det handler om å være mamma.

Anonymous poster hash: 56c9b...7aa

[AnonymBruker]

Når man er MAMMA har man lov til å ta seg friheter vanlig dødelige ikke kan. Man har lov til å være frekk og egoistisk og alt kan skyldes på ammetåke i minst tre år. Som venninne kan de ikke forventes noe av, spesielt ikke å være interessert i andre enn seg selv eller løfte en finger for å pleie vennskapet. Som partner har de overhodet ikke ansvar for å være tålelig attraktive fysisk eller psykisk eller behandle mannen på en ok måte.

Mvh. Hengt for lenge på KG

Anonymous poster hash: 34f0b...f54

[Puny]

Det er ikke alle som kan bestemme seg for å ikke bli sånn, og det kunne vært interessant å hørt meningen din etter du selv får barn.

Dersom man har en krevende baby/småbarn, har minimalt med avlastning/alenetid, mannen jobber mye og du har konstant underskudd på søvn, mister man litt fokus. Verden "utenfor" er så fjern, og man glemmer nesten litt hvordan man holder en normal samtale. Noen får nesten litt sosial angst av det hele, man må på en måte lære seg å sosialisere igjen.

Så nei, det handler ikke om å være egosentrisk. Det handler om å være mamma.Anonymous poster hash: 56c9b...7aa

Men de færreste blir jo sånn. De fleste jeg kjenner med babyer greier jo å holde en normal samtale. Ja de er opptatt av babyen og snakker om den, det er helt greit, men man må kunne forvente en form for dialog når man møter gamle kjente. Istedenfor en monolog om hvor fantastisk/slitsomt det er å være mor. Hvis jeg blir så ille stilt som det du beskriver, ville jeg gått til legen...

[Gjest Vevila]

Det er ikke alle som kan bestemme seg for å ikke bli sånn, og det kunne vært interessant å hørt meningen din etter du selv får barn.

Dersom man har en krevende baby/småbarn, har minimalt med avlastning/alenetid, mannen jobber mye og du har konstant underskudd på søvn, mister man litt fokus. Verden "utenfor" er så fjern, og man glemmer nesten litt hvordan man holder en normal samtale. Noen får nesten litt sosial angst av det hele, man må på en måte lære seg å sosialisere igjen.

Så nei, det handler ikke om å være egosentrisk. Det handler om å være mamma.

Anonymous poster hash: 56c9b...7aa

Det er ikke så vanskelig å forsøke å være litt interessert i andres liv, særlig ens beste venninne! De første månedene kan jeg forstå, men her har det jo pågått i nesten to år..

[AnonymBruker]

Jeg er nok også blitt litt som venninna di... Jeg har mange venninner med barn, og så har jeg en bestevenninne som ikke har barn, og som heller ikke er på et stadie i livet der barn vil være aktuelt på en god stund. Før kunne jeg og bestevenninnen prate om ALT, mens nå, etter at jeg fikk barn (barnet er 2 år) blir det liksom pinlig stillhet hele tiden, og vi ender med å bare prate "om været".

Jeg vet virkelig ikke hvorfor det er blitt sånn, jeg prater ikke spesielt mye om barnet mitt til henne, så det er absolutt ikke det at jeg bare vil prate om småbarn, bleieskift osv. Jeg spør også mye om henne og hennes liv, om dating, hvordan det går på jobb osv. Og hun svarer, men jeg føler at det kanskje er litt mer at hun svarer ut fra høflighet enn hva det var tidligere. Så når vi prater sammen nå, blir det som en samtale mellom meg og for eksempel en kollega jeg ikke kjenner så godt, mot at vi tidligere som sagt kunne prate om alt. Med de andre venninnene mine (de som har barn) går samtalen fortsatt helt uproblematisk (selv om vi selvsagt heller ikke kun snakker om barna og småbarnslivet).

Vet som sagt ikke helt hva det skyldes, om det noen gang kommer til å bli bedre, eller om det er noe som helst jeg personlig kan gjøre med det.

Anonymous poster hash: 69af4...b15

[AnonymBruker]

TS her. Fint at jeg ikke er alene om denne følelsen.

Som sagt så skjønner jeg at fokuset er et helt annet sted, og det hadde nok bekymret meg mer om det ikke var det Men det å holde en vanlig samtale i gang er litt vanskelig, man spør og svarer litt etter høflighet, slik en beskriver det her. Nesten som at vi må bli kjent på ny igjen.

Tror nesten jeg bare må innse at vi er på ulike stadier i livet, der jeg er nysingel og bor alene, mens hun har hatt type gjennom flere år og har barn, og vil ha flere ganske snart.

Anonymous poster hash: 14162...c66

[Gjest Riskjeks]

Utifra startinnlegget trodde jeg det var snakk om at venninnen din nettopp hadde fått baby. Da hadde jeg forståelse for at hun var litt i sin egen verden. Man må nok regne med et par-tre måneder før man klarer å tenke på så mye annet, spesielt hvis man har fått en krevende baby.

Men ser at ungen er 2 år! Da blir det noe helt annet. Noen mennesker blir dessverre ekstremt selvsentrerte etter at de får barn, og lever kun for å snakke om barnet/barnerelaterte ting. Har du snakket med henne om dette?

[AnonymBruker]

Vennskap innebærer jo ofte felles opplevelser, felles stadier i livet eller noe annet felles man kan dele her og nå. Når den ene er etablert og har barn blir det vanskelig å få like mange felles opplevelser og dermed blir det naturlig vanskeligere å få flyt i samtalen. Har man ikke noe felles å danne bånd om lenger blir det desverre slik. Før hadde dere kanskje mer felles opplevelser?

De vennene jeg har god kontakt med enda og som ikke har barn er de jeg har en felles hobby med. Jeg er lite aktiv med det men det gir et fellesskap likevel. De vennene tar og mye interesse i barnet mitt og bruker mye tid med oss som familie.

De vennene jeg før gjerne festa med eller gikk på kafé med, og som jeg var veldig glade i, har jeg nå lite kontakt med for når det fellesskapet ble redusert var det desverre lite igjen i vennskapet. Kipt men sannt, vi gikk alle litt tom for ting å snakke om når jeg ikke lenger kunne være like mye med.

Hva med å feks begynne å trene sammen, strikke sammen, ha fast serie dere ser sammen eller noe? Samtalen flyter mye bedre når vi gjør noe sammen og derfor går det lettere i stå når man ikke får gjort de vannte tingene sammen like ofte lenger.

Anonymous poster hash: 3ba32...89b

[Teriyaki]

Synes det virker så rart at noen blir helt borte på den måten. Greit nok om man er sliten og ikke finner helt gnisten til å føre lange samtaler de første ukene, men å miste all interesse for vennene sine?

Slik var det aldri for min del i alle fall. Vi snakket jo så klart en del baby, men det gikk egentlig mye ut på at vennene mine spurte. Sånn ellers snakket vi om andre ting. For min del var det bare godt å snakke om noe annet enn baby baby baby. Men så har jeg aldri glemt meg selv oppi alt babystyret heller. Jeg er ikke bare mamma, jeg er jo "teriyaki" også, og det er godt å bare være meg av og til.