Gjest Kajsa-krabat Skrevet 11. juli 2004 #1 Skrevet 11. juli 2004 (endret) .... Endret 22. juni 2009 av Kajsa-krabat
Gjest Madley Skrevet 11. juli 2004 #2 Skrevet 11. juli 2004 Har du sagt det til han da? Jeg hater at folk ikke sier unnskyld, men jeg vet at det er vanskelig å si det da. Dere må nok ta en tur på kammerset å snakke om det, for han kan jo ikke gjette at det plager deg... Men om du derimot har sagt det til ham. Så må det sterkere lut til..
Gjest Dodgy Lady Skrevet 11. juli 2004 #3 Skrevet 11. juli 2004 Synes det hørest ut som du takler situasjonen bra, jeg. Fortsett med å gå foran med et godt eksempel, så kommer han nok etter. Er ikke så lett å begynne med å si takk og unnskyld om han ikke har hatt for vane å gjøre det før. Viss det ikke bedrer seg etter en stund får dere ta dere en alvorsprat... Lykke til!! Order seg helt sikkert :-)
Gjest Poirot Skrevet 12. juli 2004 #4 Skrevet 12. juli 2004 Enig med Dodgy Lady. Her i huset sier vi både takk og unnskyld, og det hjelper mye på stemningen. Hvorfor blir han sinna for at du ber ham om å si takk???
Suzy Skrevet 12. juli 2004 #5 Skrevet 12. juli 2004 Alminnelig høflighet er undervurdert! Høflighet, som å si takk, si unnskyld og takke for maten osv er et suverent smøremiddel for å holde hverdagene på skinnene og DET burde du nok forklare kjæresten din. Klart det er leit når han blir sint (som jeg syns er temmelig sært), men du må nesten skjære gjennom og forklare ham at du trenger å bli møtt med respekt og høflighet - at du ikke forventer at han skal forandre seg radikalt, men at enkelt og vanlig høflighet vil gjøre alt mye lettere for deg.
la Flaca Skrevet 12. juli 2004 #6 Skrevet 12. juli 2004 Det er litt rart det der med høflighet... Vi lærer barna våre at de skal takke for ting de får eller som noen gjør for dem, si "nei takk" og ikke bare "nei", si unnskyld dersom de har vært dumme, ikke si "jeg vil ha" men "kan jeg være så snill å få" osv. osv. Men VELDIG mange voksne har problemer med å følge de samme reglene selv. Det gjelder til en viss grad mannen min også. Kan ikke si annet enn at det etterhvert vil hjelpe å gå foran med et godt eksempel, og ikke slutte med påminnelser. Det må da et voksent menneske tåle. Hjemme hos oss har det ihvertfall hjulpet!
Gjest Emera Skrevet 12. juli 2004 #7 Skrevet 12. juli 2004 En ting tror jeg nesten jeg kan love deg. Selv om han ikke vil snakke med deg, eller overser deg i slike situasjoner, så går kverna for fullt oppi hodet hans! Han har helt sikkert veldig lyst til å be om forlatelse. En stolt person har vanskelig for å si unnskyld. Og en stolt person vil gjerne være selvstendig, og har vanskelig for å takke. Det kan være mange årsaker til det, men familieforhold har ofte mye å si. Når jeg sier dette er det fordi jeg kjenner meg godt igjen i et du skriver. Faren min er en veldig stolt person. Jeg har arvet stoltheten, og har måttet gå mange runder med meg selv. Jeg er veldig glad i faren min, men akkurat den siden av ham ville jeg ikke ha med meg. Å irettesette samboeren din, eller kjefte, gjør vel vondt verre vil jeg tro. Jeg gikk ihvertfall rett i forsvarsposisjon da! For jeg visste så godt at jeg burde be om unnskyldning. Og jeg hadde så lyst! men det kom liksom ikke noe ut av munnen min... Likedan var det med takk. Jeg skammet meg over hvordan jeg var. Mennesker som var veldig flinke til å be om forlatelse, eller takke, gjorde meg bare mer skamfull egentlig. Og misunnelig, for det var en egenskap jeg beundret og så gjerne ville ha selv! Siden du har funnet drømmemannen (jeg blir så glad av å lese det), så prøv å vær overbærende. La ham gjerne få se at du blir lei deg og såret, det har større effekt enn irettesettelse. Så skal du se at han blir flinkere med tiden.
Gjest Kajsa-krabat Skrevet 13. juli 2004 #8 Skrevet 13. juli 2004 En stolt person har vanskelig for å si unnskyld. Og en stolt person vil gjerne være selvstendig' date=' og har vanskelig for å takke. Det kan være mange årsaker til det, men familieforhold har ofte mye å si. [/quote'] Stolt ja! Der sa du det jeg tenkte men ikke fikk til å si. Han er jo født i løvenes tegn...de er ofte stolte!! Men tusen takk for et givende svar!! Du hjelper meg liksom til å "se" hans indre også...har kanskje ikke helt tenkt på tidligere at han "sliter" med situasjone han også... Tusen takk for hjelpen! Skal ikke gi han flere "overhøvlinger" om hvor utakknemlig han er... Sikkert ikke lett for han heller dette hær...Skal fortsette å "gå foran som eksempel", så kanskje det "løsner" litt etter hvert hos han også...
MarianneE Skrevet 13. juli 2004 #9 Skrevet 13. juli 2004 Uff, dette høres ut som min kjære. Iallefall det med og si "Unnskyld" Deres råd til Kajsa skal jeg ta med meg sjøl. Det er dette jeg liker ved KG, at når man skal hjelpe en person kan det være 10 andre som har det på samme måte og som kan dra nytte av hjelpen!
Gjest Emera Skrevet 13. juli 2004 #10 Skrevet 13. juli 2004 Stolt ja! Der sa du det jeg tenkte men ikke fikk til å si. Han er jo født i løvenes tegn...de er ofte stolte!! Men tusen takk for et givende svar!! Du hjelper meg liksom til å "se" hans indre også...har kanskje ikke helt tenkt på tidligere at han "sliter" med situasjone han også... Tusen takk for hjelpen! Skal ikke gi han flere "overhøvlinger" om hvor utakknemlig han er... Sikkert ikke lett for han heller dette hær...Skal fortsette å "gå foran som eksempel", så kanskje det "løsner" litt etter hvert hos han også... Bare hyggelig! Glad for å kunne bruke mine egne erfaringer (les: dårlige egenskaper... :oops: ) til å hjelpe andre! Faktisk er faren min også Løve...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå