Utfordringer når den andre jobber borte i lange perioder

[Offshoresamboer]

Hei! Jeg har en samboer som jobber offshore. I starten synes jeg dette var uvant, nytt og til tider krevende for meg å bli vant til. Jeg savnet han mye og jobbet med å komme inn i et nytt miljø dit vi hadde flyttet.

Nå 2 år etterpå ca så går dette mye bedre og jeg har ikke noe problem med at han reiser ut og blir borte noen uker her og der som gjør at jeg blir sittende alene hjemme. Det er godt for oss begge i blant, men samtidig så er det fremdeles en ting som gjør meg veldig frusteret i denne situasjonen, som kanskje flere der ute kjenner seg igjen i?

Vi har det fint sammen og før han drar ut er det topp stemning og vi koser oss som oftest sammen bare vi to før han drar ut, alt er tilsynelatende veldig bra. Når han kommer ut så har han ikke mobil, så det blir til at han ringer meg eller at vi snakker på imessage, face ol. Men problemet er at med en gang han kommer ut dit så virker han så kort, fraværende og sur. Jeg får en intrykk av at det ikke er som det skal mellom oss og får tankene til å begynne å surre igjen! Jeg VET at han jobber i perioder mye der ute og at jeg ikke kan forlange at han skal ringe meg i et sett, så det gjør jeg ikke! Han ringer og vi kan gjerne snakke i 10 min der mye av samtalen har gått i " ja.. ", " neimen så bra.. hm.. " jaja, ellers alt bra? " okei, meeen da snakkes vi serner da? det ender opp med at jeg skulle ønske vi ikke hadde snakket sammen.. i utgangspunktet vet jeg at han er glad i meg og at det kanskje ikke ligger noe bak, men det frustrerer meg.. prøver å si til meg selv at det ikke er noe.. De gangene jeg spørr om han er i dårlig humør eller noe, får jeg et kort svar slengt tilbake om at han nettopp har stått opp eller noe.. Men så kommer pluttselig en melding der det kan stå " ha en fin dag, savner deg! " og jeg puster lettet ut og ler litt av meg selv som kunne tro det var meg han var lei av eller noe..

Meen så endrer det seg neste gang vi prater igjen.. jeg blir gal av meg selv! Hvordan kan jeg få meg selv til å ikke føle så mye på dette? Er slitsomt at jeg skal tenke så mye hver gang han er ute, istedet for å nyte alenetiden og bare kose seg og glede seg til han kommer hjem igjen!?

[ulvemamma]

Jeg tro samboeren din savner deg og gleder seg maks til å komme hjem. Dagene er hektisk der ute og man er sliten og kan fort bli grumpy uten at det er noe vondt med det:)

Jobber selv offshore og vet hvordan det er å være i bobla. Det skjer rett og slett lite der ute. Kun masse jobb trening og evnt bingo på en lørdag. Blir fort lite å snakke om med de hjemme for alt som skjer er jobb og man teller ned dager til hjem reise

Gutter er gutter di er ikke lette og forstå alltid men tror du ikke skal ta deg nær at han er slik når han er på jobb:) Jobber di ikke så sitter di å kakkler som damer i en sy klubb også går di å legger seg og lader opp til nytt skift:)

Men om det plager deg så kan du også ta det opp med han når han kommer hjem:) ikke ta det opp når han er der.

[OppNedPåAlt]

Kanskje han bare ikke er så flink til å snakke i telefon? Jeg hadde en kjæreste som var slik, han kunne skrive lange kjærlighetsbrev på melding når vi var fra hverandre, men med en gang det var snakking i telefon så ble han rar. På privaten pratet vi veldig greit sammen.

[AnonymBruker]

Periodene jeg var offshore og hadde samboer hatet jeg. Jeg klarte ikke det faktum at jeg ikke kunne komme hjem, når jeg mente det var nødvendig. Periodene mine var fra dager til uker, men gikk alltid å tenkte på å få reise hjem til henne. Så for meg gjorde det noe med måten jeg var på.

Ironien er at jeg nå ligger offshore og tenker på eksen:S

Anonymous poster hash: d9f75...1cb

[Offshoresamboer]

Ja, dere har nok rett! Er nok bare jeg som tenker litt for mye på det der og da.. Men veldig fint å høre dere som har jobbet sånn deler deres tanker, det hjelper veldig skal jeg si dere! har nevnt det for samboeren min før, men tror han ikke helt skjønner hva jeg mener.. så da er jeg litt redd for å tråkke i salaten og gjøre dette til et stort problem...

Men kunne kanskje ønske at han var litt flinkere til å vise at han savnet meg når han var ute.. men det er kanskje hans måte å takle det på? Er det en mulighet? Hvordan oppfører dere dere når dere jobber ute i perioder?

Takk for gode svar =)

[Gjest Jon blund]

Periodene jeg var offshore og hadde samboer hatet jeg. Jeg klarte ikke det faktum at jeg ikke kunne komme hjem, når jeg mente det var nødvendig. Periodene mine var fra dager til uker, men gikk alltid å tenkte på å få reise hjem til henne. Så for meg gjorde det noe med måten jeg var på.

Ironien er at jeg nå ligger offshore og tenker på eksen:S

Anonymous poster hash: d9f75...1cb

m2

[AnonymBruker]

Hei! Jeg har en samboer som jobber offshore. I starten synes jeg dette var uvant, nytt og til tider krevende for meg å bli vant til. Jeg savnet han mye og jobbet med å komme inn i et nytt miljø dit vi hadde flyttet.

Nå 2 år etterpå ca så går dette mye bedre og jeg har ikke noe problem med at han reiser ut og blir borte noen uker her og der som gjør at jeg blir sittende alene hjemme. Det er godt for oss begge i blant, men samtidig så er det fremdeles en ting som gjør meg veldig frusteret i denne situasjonen, som kanskje flere der ute kjenner seg igjen i?

Vi har det fint sammen og før han drar ut er det topp stemning og vi koser oss som oftest sammen bare vi to før han drar ut, alt er tilsynelatende veldig bra. Når han kommer ut så har han ikke mobil, så det blir til at han ringer meg eller at vi snakker på imessage, face ol. Men problemet er at med en gang han kommer ut dit så virker han så kort, fraværende og sur. Jeg får en intrykk av at det ikke er som det skal mellom oss og får tankene til å begynne å surre igjen! Jeg VET at han jobber i perioder mye der ute og at jeg ikke kan forlange at han skal ringe meg i et sett, så det gjør jeg ikke! Han ringer og vi kan gjerne snakke i 10 min der mye av samtalen har gått i " ja.. ", " neimen så bra.. hm.. " jaja, ellers alt bra? " okei, meeen da snakkes vi serner da? det ender opp med at jeg skulle ønske vi ikke hadde snakket sammen.. i utgangspunktet vet jeg at han er glad i meg og at det kanskje ikke ligger noe bak, men det frustrerer meg.. prøver å si til meg selv at det ikke er noe.. De gangene jeg spørr om han er i dårlig humør eller noe, får jeg et kort svar slengt tilbake om at han nettopp har stått opp eller noe.. Men så kommer pluttselig en melding der det kan stå " ha en fin dag, savner deg! " og jeg puster lettet ut og ler litt av meg selv som kunne tro det var meg han var lei av eller noe..

Meen så endrer det seg neste gang vi prater igjen.. jeg blir gal av meg selv! Hvordan kan jeg få meg selv til å ikke føle så mye på dette? Er slitsomt at jeg skal tenke så mye hver gang han er ute, istedet for å nyte alenetiden og bare kose seg og glede seg til han kommer hjem igjen!?

Jeg skjønner hva du mener. Angrer også på at vi har snakket sammen av og til. Han har ingenting å si, og hvis vi snakker for ofte, så blir det mer slitsomt enn hyggelig egentlig. Syns det er litt vanskelig. Når han er borte er han borte så lenge at han blir litt "fjern" for meg, og når han er hjemme så går vi oppå hverandre nesten hele tiden. Det blir så store overganger.

Anonymous poster hash: 9f17d...dcd

[ulvemamma]

Ja, dere har nok rett! Er nok bare jeg som tenker litt for mye på det der og da.. Men veldig fint å høre dere som har jobbet sånn deler deres tanker, det hjelper veldig skal jeg si dere! har nevnt det for samboeren min før, men tror han ikke helt skjønner hva jeg mener.. så da er jeg litt redd for å tråkke i salaten og gjøre dette til et stort problem...

Men kunne kanskje ønske at han var litt flinkere til å vise at han savnet meg når han var ute.. men det er kanskje hans måte å takle det på? Er det en mulighet? Hvordan oppfører dere dere når dere jobber ute i perioder?

Takk for gode svar =)

jeg pleier å sende mest meldinger for føler fort at samtalene kan bli litt for lange om man blir sittene med en ja ja følese, at samtalen ikke ble som forventet. Så ringer kanskje hver 3 dag for da har det sikkert skjedd noe kjekt hjemme som han kan fortelle om og jeg kan fortelle litt åssen det går uti havet. Men sender meldinger at jeg savner han og slik når jeg våkner og legger meg. Tiden for oss på sjøen går fort jobb, spise og sove er hva det går i. Er di hjemme som føler tiden går sent og sitter å vente på at vi skal komme hjem.

Vet mange på jobb som har partere der hjemme som maser mye og vil ha mye oppmerksomhet som sier livet er drit når di er på jobb. Gutta vet ikke hva som kan gjøre di fornøyd for di er på jobb med mil med hav rundt seg. Ser noen av di er oppgitte og vet ikke hva di kan gjøre med det. Mange forhold går i grus for dama hjemme takler ikke at mannen er på jobb og er ikke like tilgjengelig. Men mannfolkene der ute liker seg som oftes i jobben og samholdet med sitt crew blir som familie nr 2 som di sier så mange velger jobb fremfor forholdet.

Di fleste gleder seg til frien med damene og familien. Gleden og ha masse energi og ta igjen tapt tid er en stor pluss med offshore, men partneren må klare å leve med det.

Poenget her er at gutter er enkle og tenker ikke som jenter. Di er på jobb og i bobla si med gutta der alt dreier seg om at tiden skal gå fortest mulig.

Han er nok som 80% av gutta der ute: tøtt, lei og ser frem til hjemreise dag. Snakke mye og høre savnet og hvor drit det er hjemme når ikke di er der er noe di ikke liker for mange føler veldig dårlig samvittighet for di hjemme noe som fort kan gjøre at man får litt grumpy tone. for man prøver så godt man kan og få penger i hus men å ha mye fri og god lønn kommer ikke gratis

Sikker på at samboeren din gleder seg til å komme hjem selvom han virker grumpy. Han er nok sliten og lei å være på jobb:)

[Offshoresamboer]

Jeg skjønner hva du mener. Angrer også på at vi har snakket sammen av og til. Han har ingenting å si, og hvis vi snakker for ofte, så blir det mer slitsomt enn hyggelig egentlig. Syns det er litt vanskelig. Når han er borte er han borte så lenge at han blir litt "fjern" for meg, og når han er hjemme så går vi oppå hverandre nesten hele tiden. Det blir så store overganger.

Anonymous poster hash: 9f17d...dcd

HELT enig! Er så vanskelig å skulle forholde seg til to så " forskjellige" verdener liksom! i det ene øyeblikket er han masse hjemme og vi har masse tid sammen, men i neste øyeblik må jeg være selvstendig og klare meg " selv" veldig rart! Noen ganger når han kommer hjem så må jeg faktisk vende meg til tanken Noen ganger blir jeg nesten irritert på ting han kan gjøre/si fordi han gjør det annerledes enn jeg har gjort de siste ukene for eksempel haha! Skal ikke være lett! Men når det gjelder pratingen i tlf osv der ute, så føler jeg noen ganger at det er bedre å ikke snakke sammen hver dag på tlf, men heller ta å sende meldinger eller noe istedet da jeg synes det går bedre skriftlig

[Offshoresamboer]

jeg pleier å sende mest meldinger for føler fort at samtalene kan bli litt for lange om man blir sittene med en ja ja følese, at samtalen ikke ble som forventet. Så ringer kanskje hver 3 dag for da har det sikkert skjedd noe kjekt hjemme som han kan fortelle om og jeg kan fortelle litt åssen det går uti havet. Men sender meldinger at jeg savner han og slik når jeg våkner og legger meg. Tiden for oss på sjøen går fort jobb, spise og sove er hva det går i. Er di hjemme som føler tiden går sent og sitter å vente på at vi skal komme hjem.

Vet mange på jobb som har partere der hjemme som maser mye og vil ha mye oppmerksomhet som sier livet er drit når di er på jobb. Gutta vet ikke hva som kan gjøre di fornøyd for di er på jobb med mil med hav rundt seg. Ser noen av di er oppgitte og vet ikke hva di kan gjøre med det. Mange forhold går i grus for dama hjemme takler ikke at mannen er på jobb og er ikke like tilgjengelig. Men mannfolkene der ute liker seg som oftes i jobben og samholdet med sitt crew blir som familie nr 2 som di sier så mange velger jobb fremfor forholdet.

Di fleste gleder seg til frien med damene og familien. Gleden og ha masse energi og ta igjen tapt tid er en stor pluss med offshore, men partneren må klare å leve med det.

Poenget her er at gutter er enkle og tenker ikke som jenter. Di er på jobb og i bobla si med gutta der alt dreier seg om at tiden skal gå fortest mulig.

Han er nok som 80% av gutta der ute: tøtt, lei og ser frem til hjemreise dag. Snakke mye og høre savnet og hvor drit det er hjemme når ikke di er der er noe di ikke liker for mange føler veldig dårlig samvittighet for di hjemme noe som fort kan gjøre at man får litt grumpy tone. for man prøver så godt man kan og få penger i hus men å ha mye fri og god lønn kommer ikke gratis

Sikker på at samboeren din gleder seg til å komme hjem selvom han virker grumpy. Han er nok sliten og lei å være på jobb:)

Du skriver bra og bekrefter mange av tankene mine egentlig! Jeg har tenkt å kanskje foreslå at vi ikke skal ringe så ofte siden det som oftest ender med meningsløse samtaler som dras ut uten at noen av oss sier stort! Da tror jeg det hvertfall for min del er bedre å få en god natt melding eller lignende og leve lenge på meldingene istedet hvis du skjønner

[ulvemamma]

Du skriver bra og bekrefter mange av tankene mine egentlig! Jeg har tenkt å kanskje foreslå at vi ikke skal ringe så ofte siden det som oftest ender med meningsløse samtaler som dras ut uten at noen av oss sier stort! Da tror jeg det hvertfall for min del er bedre å få en god natt melding eller lignende og leve lenge på meldingene istedet hvis du skjønner

Er slik det er her hos oss:) koselig med meldinger og lever på de der ute så det er løsningen som passer oss og det er meldinger og ringe av og til:)

Er tøft og jobbe ute på sjøen og det har vært prøvelser for oss også men funnet en løsning som vi er fornøyd med. Og at jeg er borte gjør at det blir ekstra stas og se hverandre igjen.

Lettere og ikke ta hverandre for gitt om man er borte fra hverandre slik som dette så er som julaften når jeg kommer tilbake der vi gjør noe hyggelig som å gå ut å spise eller lignende dagen jeg kommer hjem kanskje noe å prøve så har dere noe å se frem til når han kommer hjem

[Offshoresamboer]

Høres ut som en god løsning Jeg tror også en av grunnene til at jeg føler at han er så annereledes å prate med på jobb enn feks når han er et annet sted er at han som oftest sitter på kontoret når han ringer. Da er han veldig rett fram i toneleiet og ikke den sprudlende som jeg er vant til. Litt vel høflig føler jeg og jeg føler meg mer som hvem som helst enn kjæresten hans. Litt sånn " du får ha god kveld videre" kan han si.. noe han aldri sier på den måten ellers ( kanskje dårlig eksempel) Men jeg prøver å si til meg selv at grunnen til at han oppfører seg sånn er at det er andre i nærheten slik at han ikke vil være den som sitter å snakker med kjæresten åpenlyst på kontoret! Kan det stemme? Så han mener det sikkert ikke, men blir litt sånn falskt? og når han da først kommer på rommet og ringer derifra så er han trøtt og lei og har ikke så mye å si? Uff, høres jo fælt ut.. men det er det ikke.. er bare jeg som må bli flinkere til å ikke tro at det har noe med vårt forhold å gjøre eller meg som person når det blir sånn.. for jeg tror jeg innerst inne vet det hvis jeg bare tenker logisk og fornuftig ( noe som ikke alltid er like lett som jente )

Men det skal sies at jeg ikke hater jobben hans eller misstrives med at vi har det sånn. Det var uvant, annerledes og litt fælt i starten, men jeg vet det er sånn han vil jobbe, så da må man bare bite tenna sammen og tenke at nå er det bare meg og han.. det blir vel annerledes hvis vi en dag blir flere i familien vil jeg tro både på godt og vondt...

[ulvemamma]

Høres ut som en god løsning Jeg tror også en av grunnene til at jeg føler at han er så annereledes å prate med på jobb enn feks når han er et annet sted er at han som oftest sitter på kontoret når han ringer. Da er han veldig rett fram i toneleiet og ikke den sprudlende som jeg er vant til. Litt vel høflig føler jeg og jeg føler meg mer som hvem som helst enn kjæresten hans. Litt sånn " du får ha god kveld videre" kan han si.. noe han aldri sier på den måten ellers ( kanskje dårlig eksempel) Men jeg prøver å si til meg selv at grunnen til at han oppfører seg sånn er at det er andre i nærheten slik at han ikke vil være den som sitter å snakker med kjæresten åpenlyst på kontoret! Kan det stemme? Så han mener det sikkert ikke, men blir litt sånn falskt? og når han da først kommer på rommet og ringer derifra så er han trøtt og lei og har ikke så mye å si? Uff, høres jo fælt ut.. men det er det ikke.. er bare jeg som må bli flinkere til å ikke tro at det har noe med vårt forhold å gjøre eller meg som person når det blir sånn.. for jeg tror jeg innerst inne vet det hvis jeg bare tenker logisk og fornuftig ( noe som ikke alltid er like lett som jente )

Men det skal sies at jeg ikke hater jobben hans eller misstrives med at vi har det sånn. Det var uvant, annerledes og litt fælt i starten, men jeg vet det er sånn han vil jobbe, så da må man bare bite tenna sammen og tenke at nå er det bare meg og han.. det blir vel annerledes hvis vi en dag blir flere i familien vil jeg tro både på godt og vondt...

Hvis han ringer fra kontoret så er det stor sjanse for at det er andre i nærheten og det skal ikke mye til før gutta mobber hverandre om noen er sukkersøte på telefonen så kan også være en grunn til han er slik når du snakker med han. Pluss at han kanskje trykker på PCen samtidig. Når han da er på rommet så er han sikkert sliten og trøtt. Ringer jeg fra rommet er det ofte jeg blir rar i tlf for halv sover mens jeg snakker:p

Prøv og la det gå litt tid før dere snakker på tlf:)

Er han er rar så ikke ta kontakt med han la han ta kontakt med deg først for hvis du er den som alltid gir lyd først så tar han det som en selvfølge. Hvis du ikke har gitt lyd så tenker han plutselig hmmm har ikke hørt noe fra dama det var rart så tar han kontakt med deg og blir da ofte litt ekstra sukkersøte:)

Bra du er tilfreds med hans jobb er viktig om det skal funke. Nå er jeg jente og min offshore karriere er for en periode så fort unger er på vei så blir det land arbeid. Men mange menn velger og forsette på sjøen selvom di får barn vet mange er veldig sta på det så det burde dere avklare med tanke på fremtia:)

Di tenker slik: ute i to uker, kommer hjem med masse energi for kone og barn i 4 uker der kona kommer

kommer hjem til rent hus og middag. Må jo være en drøm for kona tenker mennene.

Så er det di konene hjemme som heller vil ha en mann til stedet hver dag. Mannen prøver å jobbe på land og takler det dårlig og forholdet går i grus pga mannen ikke helt klarer hverdags livet og ingen blir forbøyde og forholdet rakner.

Men er jo forsjellig fra folk til folk men hører ofte historier som ender i grus pga offshore jobb og barn og uenigheter :-/

Men tror samboeren din er slik han er på jobb pga det er mye jobb og man blir sliten. Så lenge alt er tipp topp når han er på fri så hadde jeg vært fornøyd

[Offshoresamboer]

Hvis han ringer fra kontoret så er det stor sjanse for at det er andre i nærheten og det skal ikke mye til før gutta mobber hverandre om noen er sukkersøte på telefonen så kan også være en grunn til han er slik når du snakker med han. Pluss at han kanskje trykker på PCen samtidig. Når han da er på rommet så er han sikkert sliten og trøtt. Ringer jeg fra rommet er det ofte jeg blir rar i tlf for halv sover mens jeg snakker:p

Prøv og la det gå litt tid før dere snakker på tlf:)

Er han er rar så ikke ta kontakt med han la han ta kontakt med deg først for hvis du er den som alltid gir lyd først så tar han det som en selvfølge. Hvis du ikke har gitt lyd så tenker han plutselig hmmm har ikke hørt noe fra dama det var rart så tar han kontakt med deg og blir da ofte litt ekstra sukkersøte:)

Bra du er tilfreds med hans jobb er viktig om det skal funke. Nå er jeg jente og min offshore karriere er for en periode så fort unger er på vei så blir det land arbeid. Men mange menn velger og forsette på sjøen selvom di får barn vet mange er veldig sta på det så det burde dere avklare med tanke på fremtia:)

Di tenker slik: ute i to uker, kommer hjem med masse energi for kone og barn i 4 uker der kona kommer

kommer hjem til rent hus og middag. Må jo være en drøm for kona tenker mennene.

Så er det di konene hjemme som heller vil ha en mann til stedet hver dag. Mannen prøver å jobbe på land og takler det dårlig og forholdet går i grus pga mannen ikke helt klarer hverdags livet og ingen blir forbøyde og forholdet rakner.

Men er jo forsjellig fra folk til folk men hører ofte historier som ender i grus pga offshore jobb og barn og uenigheter :-/

Men tror samboeren din er slik han er på jobb pga det er mye jobb og man blir sliten. Så lenge alt er tipp topp når han er på fri så hadde jeg vært fornøyd

Ja, du har nok rett der... så i det siste har ikke jeg tatt så mye kontakt, men han er flink til å ringe meg uansett.. men tror han noen ganger tenker at " jeg ringte jo, er ikke det godt nok? " selvom han egentlig sier svært lite.. da kunne han like gjerne droppet å ringe og heller sendt en god natt melding

Men ja, vi er i midten av 20 årene og har så vidt snakket litt løst om dette med barn og hans jobb osv, uten at vi har et fasitsvar på det. Jeg må nok være forbredt på at de blir en del år til med offshorejobbing, og det ser jeg ikke veldig negativt på egentlig. Jeg aner jo ikke selv hvordan det vil bli å ha barn og være alene med de i noen uker her og der.. Så det vil tiden vise! Men tror vi skal finne en god løsning der altså

Største diskusjonene vi har nå er heller hvor vi skal bosette oss når jeg snart er ferdig med studiene.. ikke like lett det heller

[AnonymBruker]

HELT enig! Er så vanskelig å skulle forholde seg til to så " forskjellige" verdener liksom! i det ene øyeblikket er han masse hjemme og vi har masse tid sammen, men i neste øyeblik må jeg være selvstendig og klare meg " selv" veldig rart! Noen ganger når han kommer hjem så må jeg faktisk vende meg til tanken Noen ganger blir jeg nesten irritert på ting han kan gjøre/si fordi han gjør det annerledes enn jeg har gjort de siste ukene for eksempel haha! Skal ikke være lett! Men når det gjelder pratingen i tlf osv der ute, så føler jeg noen ganger at det er bedre å ikke snakke sammen hver dag på tlf, men heller ta å sende meldinger eller noe istedet da jeg synes det går bedre skriftlig

Ja, virkelig! Jeg elsker jo kos og at han er hjemme, men etter 4 uker uten noe, så får jeg nesten litt sjokk, så det kan av og til bli litt vel intenst. Nå studerer jeg også, så den tiden han er hjemme, er vi stort sett sammen 24/7. Vet at det ikke er helt bra, det skal jo ikke så mye til for at det kan bli litt knuffing da, men det er vanskelig å unngå. Så rekker man å vende seg til at han er hjemme, også skal han plutselig dra igjen!

Jeg ringer faktisk aldri han når han er på jobb, han ringer til meg. Jeg syns ikke jeg kan be han om å ikke ringe heller;) For ja, det funker bedre med meldinger, og en prat nå og da.

Er i akkurat samme situasjon, den største diskusjonen er hvor vi skal bo når jeg er ferdig med studiene. Er jeg totalt urimelig når jeg mener det er litt feil at jeg skal bosette meg der han vil, når han er borte halve året?.. Dette er en plass jeg ikke har venner eller noe. Litt ok å snakke med noen i samme situasjon:)

Anonymous poster hash: 9f17d...dcd

[AnonymBruker]

her jeg bor så er det vel 30% av menn som jobber offshore, og jeg syns virkelig synd på de kvinnene, greit nok at forhold er vanskelig,men de ender opp som alenemødre annen hver mnd mens de er student... føler at pengene ikke er verdt det helt ærlig. Jeg har havnet i samme situasjon selv,men kommer ikke til å ville ha barn med han med mindre han kan være her og ta ansvar..

Anonymous poster hash: dc01f...953

[Offshoresamboer]

Ja, virkelig! Jeg elsker jo kos og at han er hjemme, men etter 4 uker uten noe, så får jeg nesten litt sjokk, så det kan av og til bli litt vel intenst. Nå studerer jeg også, så den tiden han er hjemme, er vi stort sett sammen 24/7. Vet at det ikke er helt bra, det skal jo ikke så mye til for at det kan bli litt knuffing da, men det er vanskelig å unngå. Så rekker man å vende seg til at han er hjemme, også skal han plutselig dra igjen!

Jeg ringer faktisk aldri han når han er på jobb, han ringer til meg. Jeg syns ikke jeg kan be han om å ikke ringe heller;) For ja, det funker bedre med meldinger, og en prat nå og da.

Er i akkurat samme situasjon, den største diskusjonen er hvor vi skal bo når jeg er ferdig med studiene. Er jeg totalt urimelig når jeg mener det er litt feil at jeg skal bosette meg der han vil, når han er borte halve året?.. Dette er en plass jeg ikke har venner eller noe. Litt ok å snakke med noen i samme situasjon:)

Anonymous poster hash: 9f17d...dcd

Godt å se at det er flere i samme situasjon som meg! Kjenner på akkurat det du kjenner på.. føler jeg kaster alt jeg har i hendene når han kommer hjem for å være med han, og pluttselig er han borte igjen Hos oss er det også han som alltid ringer meg, og det er jo koselig, så ingenting å klage på der, er vel heller innholdet i samtalene våres som frustrerer meg!

Når det gjelder bosituasjon så skjønner jeg deg godt! Vi bor sammen nå i hans by der han har sine venner, miljø og noe av familien ikke så alt for langt unna. Jeg Studerer her, men er ferdig til våren, da er planen vår å flytte til mitt hjemsted der jeg har alle mine venner og all min familie. Dette er noe jeg ønsker da jeg synes det er viktigere at vi bor et sted der jeg trives og har et miljø enn at vi skal fortsette å bo her bare fordi han vil det. Han er i utgangspunktet med på å flytte, men jeg vil bo relativt sentralt i nærheten av der familien og vennene mine bor, men han har intersser som gjør at han ønsker seg hus, garasje og mye plass rundt seg. Det vil vi mest sannsynlig ikke ha råd til der jeg ønsker at vi skal bo.. så da blir det et dilemma.. han mener han strekker seg langt med å flytte dit jeg vil, så det er rimelig at han skal få den type hus han vil ha! Og i utgangspunktet har jeg ikke noe problem med det, men realitetene innhenter oss med tanke på priser.. og må vi et stykke utenfor der jeg vil bo, så kan vi jo like godt bare bli boende her vi bor nå... Har dere pratet mye om det?