Aldersforskjell på 10 år

[AnonymBruker]

Jeg er 18, han er 28. Vi er ikke kjærester ennå, men vi har pratet om det. Dette er første gang jeg har vært forelsket, og jeg føler at det er riktig. Jeg tror egentlig ikke aldersforskjell har så mye å si, men hva mener dere? vil gjerne høre deres meninger, som ikke kjenner verken meg eller han

Anonymous poster hash: a440a...0b1

[AnonymBruker]

Jeg ble sammen med min mann som var ti år eldre i en alder av 22. Det har fungert utrolig bra, og jeg er lykkelig over å ha funnet en "moden" mann. Har vært i forhold med andre på min egen alder før det, og ser at han jeg er med nå er perfekt for meg. Når du velger en eldre mann, er de gjerne klar for å etablere seg, hvor de er ferdig med "ulumskheter og utforskning" som for min del har vist at jeg kan stole 110% på han.

Jeg mener heller at aldersforskjellen mellom dere vil styrke forholdet. Men på den andre siden er du kun 18 år, og akkurat blitt voksen. Du kommer til å forandre deg mye de neste årene. Du vet selv best hvem du er, men om han er lik min mann, er han garantert klar for å starte et liv med deg og satser alt på deg.

Anonymous poster hash: b3005...d64

[Gjest Mrs. Random Nick]

Stort sett har jeg ingenting i mot denne aldersforskjellen når begge er over 18. Men jeg tror det er viktig at man har de samme verdiene i livet og at man er på noe lunde samme sted i livet. Den som er yngst, i alle fall når man er såpass ung som deg, mener jeg også bør være relativt målbevisst både med tanke på hva du ønsker deg i en partner, men også i livet generelt. Det kan selvsagt gå an. Men du må selv tenke over hva du vil, og tørre å formidle dette videre til mannen.

[AnonymBruker]

Aldersforskjellen hos oss er 11 år. Da vi ble sammen for 15 år siden (da vi var 28 og 39) merket jeg ikke noe til det. Men nå er vi på forskjellige planeter. Jeg tror ikke dette kommer til å fungere så veldig mye lenger. Mens jeg nærmer meg karrieremålet mitt og gleder meg til mange år i en spennende stilling som jeg har jobbet mot siden jeg var 21, planlegger han pensjonisttilværelsen (han går av når han fyller 60). Han ble plutselig veldig voksen "over natta" da han fylte 50, og jeg kjeder meg rett og slett sammen med ham.

Jeg er fullstendig klar over at dette kunne ha skjedd selv om aldersforskjellen var mindre, men akkurat nå har jeg følelsen av å bo sammen med min far.

Anonymous poster hash: 4d24a...4df

[Gjest Cartina]

Jeg er 23, og det er 9 år mellom meg og han jeg dater. Det har aldri vært et problem, derimot synes jeg det er veldig deilig at han er voksen og moden.

Endret 26. februar 2015 av Cartina

[Mheihei]

10 år er ingenting! Haha neida. Men jeg er sammen med en på 39 og jeg er 21 (!!) Han er fra USA og spesielt i LA der han bor er det helt normalt at menn over 40++ finner seg en i 20-åra. Men til mitt "forsvar" ser han ikke så gammel ut i det hele tatt. Jeg tippet han var 29 første gang vi møttes. Vi har heller ikke lyst på barn så det er ikke noe problem. Jeg merker overhodet ikke til aldersforskjellen til vanlig!! Så lenge man vet hva man vil og man har samme verdier så spiller alder ingen rolle!

[AnonymBruker]

Han jeg har et godt øye til fortiden er 8 og et halvt år (viktig å presisere) eldre enn meg. Jeg er 20 år og han snart 29 år. Vi er enda i denne "bli kjent fasen" så det kan bli veldig spennende å se hvordan dette utvikler seg, han ser forøvrig ut som han er 25 år

Anonymous poster hash: 1fc69...e4a

[AnonymBruker]

Mannfolka liker knulledukkene sine unge ja.

Anonymous poster hash: 9b9aa...86e

[AnonymBruker]

Det viktigste er at han er grunnleggende snill. Ellers er ikke ti år skremmende mye, men 18 år er ungt, så vent lenge med å bli samboere, få barn osv. Du må få bli voksen på egenhånd også, og det kan du godt bli med en eldre kjæreste, men ikke hvis du hopper inn i et liv som om du var 28 selv.

Anonymous poster hash: 6db36...65f

[Amanda C.]

Synes det ikke har så mye å si, kommer veldig an på personene. Kjenner par som ikke har taklet det, mens andre par har taklet det veldig bra. En venninne som er 28 er sammen med en mann på 41 og de fungerer veldig bra sammen.

[Gjest krokodillen]

Synes det ikke har så mye å si, kommer veldig an på personene. Kjenner par som ikke har taklet det, mens andre par har taklet det veldig bra. En venninne som er 28 er sammen med en mann på 41 og de fungerer veldig bra sammen.

er en vesentlig forskjell på å være 28 og 41 og det å være 18 og 28

[umwar]

10 år er isolert sett ikke så mye i voksen alder. Men ettersom du er 18, så er 10 ganske mye. Uansett hvor voksen du føler deg, slik vi alle gjorde da vi var 18, så er det ganske mye som skiller en 18- og 28-åring. Du er fremdeles elev, mens han kanskje jobber? Så skal du studere og leve det glade studentliv, mens han jobber 8-4 og har heelt andre prioriteringer.

Taper ikke noe på å gjøre et forsøk, men jeg stille meg alltid litt skeptisk til disse guttene i den alderen som finner så ekstremt mye yngre jenter å date.

[Amanda C.]

er en vesentlig forskjell på å være 28 og 41 og det å være 18 og 28

Trenger ikke være så stor forskjell, kommer helt an på personene

Endret 24. september 2014 av Amanda C.

[Gjest krokodillen]

Trenger ikke være så stor forskjell, kommer helt an på personene

jeg sier ikke at det ikke finnes enkelt tilfeller. men det er ikke til å stikke under en stol at det svært ofte ender i brudd, nettopp pga man merker aldersforskjellen etter hvert, spesielt når man er i begynnelsen av 20 åra.

[Heishåps]

Jeg er 18 og kjæresten min er 29. 11 år aldersforskjell, men det har ingenting å si for oss!

[AnonymBruker]

16 års aldersforskjell her, har vært sammen i 12 år.

Anonymous poster hash: 25f2a...a5d

[draug 75]

Mannfolka liker knulledukkene sine unge ja.

Anonymous poster hash: 9b9aa...86e

Så det gjør vi. Alle sammen. Helt like er vi.

[Gjest Lille-pus]

10 år er i utgangspunktet ikke aldeles uvanlig, men det er et 'men' her, TS.

Du har vel planer om en utdannelse? Er du sikker på at du kan ta den utdannelsen der du i dag bor? - eller må du flytte på deg for å komme i mål med det du ønsker deg?

18 år er ganske ungt, og du vil vokse mye som menneske og som person på de årene fra nå og til du er ferdig utdannet.

Jeg ville sagt du har ham som kjæreste nå, og så varer det så lenge som det varer.

- men ikke sett utdannelse på spill ved å velge den bort eller la sjanser til å ta utdannelse være fordi du er kjæreste med ham.

[Ferny]

10 år er i utgangspunktet ikke aldeles uvanlig, men det er et 'men' her, TS.

Du har vel planer om en utdannelse? Er du sikker på at du kan ta den utdannelsen der du i dag bor? - eller må du flytte på deg for å komme i mål med det du ønsker deg?

18 år er ganske ungt, og du vil vokse mye som menneske og som person på de årene fra nå og til du er ferdig utdannet.

Jeg ville sagt du har ham som kjæreste nå, og så varer det så lenge som det varer.

- men ikke sett utdannelse på spill ved å velge den bort eller la sjanser til å ta utdannelse være fordi du er kjæreste med ham.

Jeg tenker at det er vanskelig å la være, dersom de blir sammen. En ting er om hun da velger å studere det hun har lyst til i en annen by - en annen ting er om hun kommer til å trives med avstandsforhold (og da i den byen hun flytter til). Sånn sett kan hun risikere å sette utdanningen på spill selv med en mentalitet om at "det varer så lenge det varer". Man bør ha det bra der man er - hvis ikke går det også ut over studiene. Og det er ikke alle som klarer å trives langt unna kjæresten.

Nå har jeg selv prøvd avstandsforhold, og det har fungert for meg. Sånn sett vil jeg si - "kjør på". Samtidig må jo trådstarter kjenne på dette selv, hun vet nok bedre enn meg hva som fungerer for henne.

Om avstand ikke er en bra situasjon for trådstarter, så er det nok mest fornuftig å trekke seg unna. Men det er jo vanskelig å si når man ikke vet hvor sterk kjæreligheten for den andre er. Skal ikke være lett.