Jeg savner eksen selv om det har gått 3 år siden det ble slutt!

[AnonymBruker]

Jeg savner eksen, og jeg forstår ikke hvorfor. Det er 3 år siden det ble slutt, allikevel savner jeg han innimellom, og det gir ikke mening. Ikke hver dag, men nå og da. Om han for eksempel poster noe på facebook, om jeg har en drøm om han, om jeg får minner om den tiden vi var sammen eller om han kontakter meg for å høre hvordan det går (sjeldent det skjer, jeg svarer han men jeg kontakter aldri han først).

Vi var sammen i to år, jeg tror jeg aldri var skikkelig forelsket og jeg er usikker på om han var skikkelig forelsket i meg. Vi var gode venner, men forstod oss ikke på hverandre, han er utadvent og jeg er innadvent. Jeg kom alltid langt ned på prioriteringslisten hans, føltes det ut som. Etter jobb, trening og venner, og ettersom han jobbet mye, trente mye og var mye med venner var vi ikke veldig mye sammen. Vi kranglet endel, han hadde penere ting å si om utseende til mine venninner og mine søstre enn om mitt utseende, som jeg syntes var veldig sårende. Familien hans likte meg ikke og sexen fungerte ikke. Allikevel var han utrolig snill og jeg ville så veldig at forholdet skulle fungere, for han var "perfekt". Tilslutt fant jeg ut at vi kunne ikke fortsette som kjærester, vi hadde ingenting å bygge et forhold på. Jeg slo opp med han når jeg ble forelsket i en annen, og han hadde gått litt over streken med en annen jente.

Allikevel skulle jeg ønske at det kunne blitt oss to, at ting hadde fungert mellom oss, selv om det er så tydelig at det ikke gjorde det! Det er til å bli gal av. Er det noen som har noen råd om hvordan jeg kan slutte å tenkte slik jeg gjør, og slutte å savne et forhold som ikke fungerte?

Jeg har tenkt på at det kanskje har noe å gjøre med at det var jeg som dumpet han, og at jeg er dårlig samvittighet for det. Eller det at jeg følte at jeg aldri var god nok for han, og at jeg fortsatt har et desperat ønske om å faktisk være det.

Anonymous poster hash: 40b4b...b94

[Meline37]

Jeg savner eksen, og jeg forstår ikke hvorfor. Det er 3 år siden det ble slutt, allikevel savner jeg han innimellom, og det gir ikke mening. Ikke hver dag, men nå og da. Om han for eksempel poster noe på facebook, om jeg har en drøm om han, om jeg får minner om den tiden vi var sammen eller om han kontakter meg for å høre hvordan det går (sjeldent det skjer, jeg svarer han men jeg kontakter aldri han først).

Vi var sammen i to år, jeg tror jeg aldri var skikkelig forelsket og jeg er usikker på om han var skikkelig forelsket i meg. Vi var gode venner, men forstod oss ikke på hverandre, han er utadvent og jeg er innadvent. Jeg kom alltid langt ned på prioriteringslisten hans, føltes det ut som. Etter jobb, trening og venner, og ettersom han jobbet mye, trente mye og var mye med venner var vi ikke veldig mye sammen. Vi kranglet endel, han hadde penere ting å si om utseende til mine venninner og mine søstre enn om mitt utseende, som jeg syntes var veldig sårende. Familien hans likte meg ikke og sexen fungerte ikke. Allikevel var han utrolig snill og jeg ville så veldig at forholdet skulle fungere, for han var "perfekt". Tilslutt fant jeg ut at vi kunne ikke fortsette som kjærester, vi hadde ingenting å bygge et forhold på. Jeg slo opp med han når jeg ble forelsket i en annen, og han hadde gått litt over streken med en annen jente.

Allikevel skulle jeg ønske at det kunne blitt oss to, at ting hadde fungert mellom oss, selv om det er så tydelig at det ikke gjorde det! Det er til å bli gal av. Er det noen som har noen råd om hvordan jeg kan slutte å tenkte slik jeg gjør, og slutte å savne et forhold som ikke fungerte?

Jeg har tenkt på at det kanskje har noe å gjøre med at det var jeg som dumpet han, og at jeg er dårlig samvittighet for det. Eller det at jeg følte at jeg aldri var god nok for han, og at jeg fortsatt har et desperat ønske om å faktisk være det.

Anonymous poster hash: 40b4b...b94

Jeg savnet også min eks ganske lenge. Jeg savnet han i nesten 3 år. Nå er det gått snart 3 år siden det ble slutt, men i de siste 3 månedene har jeg følt meg helt over han. Jo savnet kan komme bittelitt innimellom, men det forsvinner straks igjen, for det var han som gikk og han har samboer og barn med henne. Og utifra alt han har sagt til meg så er han ikke noe å savne. Vi hadde det heller ikke så fint sammen heller.

Men her hos deg er situasjonen en annen. Du gjorde det slutt....

[AnonymBruker]

Jeg savnet eksen i ti år...

Anonymous poster hash: e2117...d2a

[Meline37]

Jeg savnet eksen i ti år...

Anonymous poster hash: e2117...d2a

Da er vi flere som kan savne Jeg følte at jeg var alene om å kunne savne han så lenge. Men tror nok ikke det

[AnonymBruker]

TS her. Fint med litt tilbakemelding, og høre at andre også har savnet sine ekser. Som sagt så dumpet jeg han, men det var fordi det ikke føltes rett å basere ett forhold på det vi hadde, og det var egentlig kun et tidsspørsmål før en av oss ville gjøre det slutt, og jeg ville ikke bli dumpet. Håper det ikke varer så lenge som 10 år, men kanskje det skjer.

Jeg hadde ikke forventet å savne han så mye som jeg gjorde, ettersom vårt forhold ikke var noe bra. Bortsett fra ungdomskjæresten min, så var dette mitt første seriøse forhold, og jeg ble jo veldig glad i han som person, selv om jeg ikke ble stormende forelsket. Da vi var sammen var han alltid veldig søt når vi var sammen med hans venner, men når vi var alene distanserte han seg mer fra meg. Virker som om jeg ble mer glad i han som person, mens han bare ville ha en kjæreste å presentere til venner og familie (jeg var hans første kjæreste).

Han jeg var sammen med før denne eksen jeg savner, har jeg ingen lignende følelser for. Jeg savner han ikke, jeg håper han har det bra, men jeg har ikke noe behov for å holde kontakten. Da jeg så han hadde fått en ny kjæreste, syntes jeg det var kjempe koselig og det gjorde meg bare glad.

Anonymous poster hash: 1225c...9b2

[AnonymBruker]

Jeg har det på samme måte. Jeg sitter med de samme følelsene, de samme tankene. Ok, nå er det ikke lenge siden bruddet var, men magefølelsen min sier til meg at jeg ikke kommer til å slippe dette med det første.

Personlig, så tror jeg ikke at jeg savner han på den måten at jeg ville være sammen med han. Jeg ønsker bare at jeg kunne få hans kjærlighet, at han skulle brydd seg litt om meg. Rundt meg så virket han så kald, han virket ikke som han var interessert eller at han brydde seg. Noen ganger så føltes det som han lengtet etter at jeg skulle dra hjem, følte meg ikke velkommen eller inkludert i livet hans. Det er sårt å føle seg uvelkommen og uønsket av en person som man er så glad i, så forelsket i.

Jeg tar meg i å tenke på.. hva om.. kanskje... hvis...

Anonymous poster hash: 257f7...3f2

[AnonymBruker]

Jeg tar meg i å tenke på.. hva om.. kanskje... hvis...

Anonymous poster hash: 257f7...3f2

ts. Jeg tenker det samme Håper det går over snart. Er ikke lett å ha kontroll på tankene! Heldigvis gråter jeg ikke så ofte lengre om jeg tenker på han, blir bare trist, så det er hvertfall en forbedring.

Anonymous poster hash: 1225c...9b2

[AnonymBruker]

Samme her. Ett år bare, men fryktelig følelse. Gråter hvis jeg tenker på han så prøver å unngå det. Har endelig blokkert han og kastet alt som minnet om han så er litt lettere nå

Anonymous poster hash: 7bb12...4bf