Kan barna bestemme helt selv hvor de vil bo?

[AnonymBruker]

"Alle" vet jo at fra barna er 12 år kan de bli tatt med i avgjørelsen om de vil bo hos mor eller far, og at barnets ønsker skal bli tillagt særlig vekt i avgjørelsen.

Men dersom både mor og far er helt fornøyd med 50/50 deling, kan barnet da "kreve" å bo fast hos den ene? Eller er det foreldrene som da bestemmer at vi fortsetter med 50/50, fordi det har fungert så bra for alle parter?

Anonymous poster hash: a7a04...e04

[Zend]

"Alle" vet jo at fra barna er 12 år kan de bli tatt med i avgjørelsen om de vil bo hos mor eller far, og at barnets ønsker skal bli tillagt særlig vekt i avgjørelsen.

Men dersom både mor og far er helt fornøyd med 50/50 deling, kan barnet da "kreve" å bo fast hos den ene? Eller er det foreldrene som da bestemmer at vi fortsetter med 50/50, fordi det har fungert så bra for alle parter?

Anonymous poster hash: a7a04...e04

Om det fungerer bra for alle parter, sett ikke barna i en stilling hvor de leter etter grenser ved nettopp utnytte dette. Ta et valg stå for det, og se an om dette fungerer som det beste alternativet også på sikt.

Dere som bestemmer dette.

[Chloe-]

Hadde 50/50 fungert best for alle parter hadde jo ikke barnet ytret et ønske om å bytte.

Barnet er også en part.

[AnonymBruker]

Ts her. Barnet kan jo også ha ulike motiver for hvorfor det ønsker å bo fast hos en forelder.

En ting er jo dersom barnet blir sliten av å flytte så mye, og ha to hjem, og derfor tar en veloverveid beslutning om å bo fast hos en av foreldrene.

En annen ting er dersom barnet har mindre grenser og mindre strenge regler hos en forelder, og derfor ønsker å bo fast der i ungdomstida. Da er det ikke en like god grunn, og foreldrene bør ha noe å si.

Eller om en av foreldrene bor nærmere barnets bestevenn, og derfor vil barnet bo der, for å være mer med bestevennen. Dette er heller ikke en god grunn til å flytte permanent.

Anonymous poster hash: a7a04...e04

[AnonymBruker]

For å si det på en annen måte, kan barnet (tenåringen) bestemme at det vil bo 100% hos en av foreldrene, når begge foreldrene egentlig er strålende fornøyd med 50/50 og ikke "ønsker" å ha barnet 100%?

*Ønsker er jo litt hardt tatt i, men begge foreldrene i denne situasjonen er etablert med nye partnere, og reiser en del når barnet er hos den andre forelderen. Har hatt det sånn i over ti år, siden barnet var lite, og det fungerer kjempebra. Begge får se barnet like mye, men man får også en del frihet når barnet er hos den andre forelderen.

Anonymous poster hash: a7a04...e04

[Pinkee]

Vet ikke helt svaret jeg, men det er vel helst når det kommer til uenighet/rettssak mellom foreldrene at barnet blir spurt.

Men, selv kunne jeg aldri tenkt meg å nekte ungene mine å bo hos bare en forelder. Det er tross alt deres liv, ikke mitt. Så at barn over 12 bør få bestemme selv, ja!

Men, det bør jo helt klart legges føringer for en slik bestemmelse da, feks varighet. Man kan ikke godta at ungen skal flytte til den andre, bare fordi barnet er sur på forelderen han bor hos.