lostinthoughts Skrevet 23. september 2014 #1 Skrevet 23. september 2014 Jeg er ny her inne,så beklager om jeg har opprettet en ny post hvis det ikke er nødvendig,men jeg trenger litt råd/perspektiv som jeg håper å få her inne. Altså,jeg er en 32 år gammel kvinne, har høyere utdanning, fast jobb,eget hus og gift med mann som også har fast og trygg jobb. Vi har vært sammen i 9 år, planen var etter å ha gjennomført noen store endringer i hverdagen vår, så skulle vi forsøke å få barn. Og der er vi nå, men jeg er så fryktelig usikker på om vi faktisk bør få barn i det hele tatt. Mye av min usikkerhet skyldes min egen barndom, som ikke var særlig god,og jeg sitter mer igjen med fasiten på hvordan man IKKE bør være mamma. Mannen min vil gjerne ha barn, og mener at all usikkerheten min skyldes mitt kontrollbehov og lave selvtillit, og at man må ta ting som det kommer med barn. Men jeg bekymrer meg for alt, særlig det økonomiske. For vi har begge en gjennomsnittsinntekt, og jeg vil gjerne studere mer for å kunne få en bedre betalt jobb, men det vil jo bare utsette valget om barn. Og så vil jeg ikke ta ting som det kommer, jeg liker å planlegge og være forberedt, og jeg er redd for at vi ikke skal klare utgiftene, ikke bare når barnet er lite,men når det vokser til og trenger mer og mer. Selv er jeg overforsiktig med penger,mens mannen min er mer avslappet,og jeg er redd han ikke ser alle utgiftene,selv om han har barn fra før (bor ikke med oss) Så er jeg redd for at vi ikke vil være enige i oppdragelse osv, for vi er allerede klar over temaer vi har ulike syn på. Men samtidig så kjenner jeg/vet jeg om mange par med dårligere økonomi enn oss som har barn og klarer seg fint,så er det bare meg som er tåpelig? Jeg føler innvendig at jeg ønsker barn, men vet rett og slett ikke om det vil være egoistisk av meg å sette barn inn i min hverdag
Zend Skrevet 23. september 2014 #2 Skrevet 23. september 2014 Ta dine viderestudier først da vel, så er du i det minste sikret slik sett. Og så kan du jo tenke mer over dette med barn, samt feks ta en prat med en terapeut ang din barndom, og buffre alt sammen med han/hun.
lostinthoughts Skrevet 23. september 2014 Forfatter #3 Skrevet 23. september 2014 Zend: En ev. videreutdanning vil starte høsten 2015, og selv om jeg vil kunne få en bedre betalt jobb så er det jo ingen garanti. Så sliter jeg med tanken på å "kaste" bort et helt år nå.. Tok kontakt med terapeut i håp om å få luftet flere ulike tanker, men ble evaluert til å ikke trenge rådgivning
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå