Konflikter.

[AnonymBruker]

Hei!

Har et dilemma.

Var sammen med min eks for snart 3år siden.

Første mnd vi var sammen, så ble hun gravid. Og før det, så skjønte jeg at vi ikke var noe særlig match. Alltid uenigheter å krangling.

Men vi måtte prøve å få ting til å fungere siden vi skulle få barn sammen-

Uansett hva vi gjorde så krangla vi, tilslutt etter barnet vart født og vi så at dette ikke fungerte. Bestemte vi oss for å flytte hver for oss, og at jeg skulle få se barnet hvergang jeg ikke jobbet, og hadde en slags ordning der.

Hun har alltid ville hatt ting på sin måte, det som passer henne best.

Etterhvert så fikk jeg meg en ny kjæreste, som det ble et spetakkel av!
Hun begynte å sende masse trakasserende meldinger til henne jeg var sammen med.

Men roet seg ned etterhvert, men eksen bærer forsatt nag å kaller kjæresten min alt mulig skjellsord over mld.

Jeg tror hun tok seg veldig nær av jeg fant meg noen andre, det har gått snart 2år. Og hun bærer forsatt nag.

Hun har gått så langt at hun bruker mitt eget barn imot meg. Gjør det vanskelig med samvær, det var en periode der hun nekta alt av samvær. Siden jeg ikke hadde foreldreansvar (For en eller annen ukjent grunn).

Sier ting som "Han kaller ikke deg pappa lenger, han kommer til å vokse opp å se hva slags dritt far du er" Og det er ikke litt av det engang.

Hun er veldig ustabil. Går ifra, godt humør å veldig samarbeidsvillig.. Til å så vidt svare på mld om hvordan det går med mitt barn.

Hvordan kan vi noengang komme på samme tone? Barnet vår trenger foreldre som samarbeider og ikke motarbeider hverandre.

Vi har gått på Mekling utallige ganger hvor jeg da må sitte å ta imot all slags dritt å beskyldninger fra barnemor. Hvor vi da ikke kommer frem til noen løsning.

Anonymous poster hash: 67aa7...9af

[Cahoos]

Av og til fungerer det bare ikke - uansett hvor mye man vil, da begge parter MÅ engasjere seg i samarbeidet hvis det skal bli noe av.

Jeg håper dere kan komme til enighet, men hvis ikke blir vel tanken at barnet må skjermes mest mulig for det dramaet som settes i gang.

Det er viktig, syns jeg, at en selv føler at en kan se seg selv i speilet og vite at en har gjort sitt beste for å få det hele til å fungere.

Det er hennes valg og på sett og vis hennes problem at hun lager drama. Det går dessverre ut over flere enn henne - som blant annet barnet.

[Nordvesta]

Først: Om dere var samboere, registrert på samme adresse, så skulle du hatt foreldreansvar. Foreldre av barn som er født etter 01.01.2006 og som er samboere skal ha felles foreldreansvar.

Du kan be henne signere på at du også skal ha foreldreansvar. Det gjør hun sikkert ikke, men da vil retten tilkjenne deg foreldreansvar. Det skal mye til for at du ikke får det.

Så til det du egentlig spør om: Hun kan ikke nekte samvær pga. at du ikke ar foreldreansvar. Så lenge dere har en avtale så er hun pliktig til å følge den. Hun kan ikke holde barnet tilbake eller sabotere samvær.

Det du kan gjøre i første omgang er å gi henne beskjed om at telefoner / sms / epost som ikke omhandler barnet vil du heretter avstå fra å svare på. Kommunikasjonen dere har skal være saklig og den skal handle om barnet. Usakligheter vil ikke bli besvart.

Det kan du gjøre for å beskytte deg selv og muligens vil hun stoppe etterhvert når hun ikke får noe respons.

Blir samværet så ustabilt og uforutsigbart at det verken fungerer for deg eller for barnet så innkaller du henne til mekling så du kan ta samværet til retten.

Jeg tror kanskje du må gå bort fra at dere vil få en god tone, men du kan forvente at hun oppfører seg som en voksen. Utover det tenker jeg at den kommunikasjonen dere skal ha er kun om barnet, så barnet slipper å bli en budbringer, og at dere ellers lar hverandre være i fred.

[Peter007]

Først: Om dere var samboere, registrert på samme adresse, så skulle du hatt foreldreansvar. Foreldre av barn som er født etter 01.01.2006 og som er samboere skal ha felles foreldreansvar.

Du kan be henne signere på at du også skal ha foreldreansvar. Det gjør hun sikkert ikke, men da vil retten tilkjenne deg foreldreansvar. Det skal mye til for at du ikke får det.

Så til det du egentlig spør om: Hun kan ikke nekte samvær pga. at du ikke ar foreldreansvar. Så lenge dere har en avtale så er hun pliktig til å følge den. Hun kan ikke holde barnet tilbake eller sabotere samvær.

Det du kan gjøre i første omgang er å gi henne beskjed om at telefoner / sms / epost som ikke omhandler barnet vil du heretter avstå fra å svare på. Kommunikasjonen dere har skal være saklig og den skal handle om barnet. Usakligheter vil ikke bli besvart.

Det kan du gjøre for å beskytte deg selv og muligens vil hun stoppe etterhvert når hun ikke får noe respons.

Blir samværet så ustabilt og uforutsigbart at det verken fungerer for deg eller for barnet så innkaller du henne til mekling så du kan ta samværet til retten.

Jeg tror kanskje du må gå bort fra at dere vil få en god tone, men du kan forvente at hun oppfører seg som en voksen. Utover det tenker jeg at den kommunikasjonen dere skal ha er kun om barnet, så barnet slipper å bli en budbringer, og at dere ellers lar hverandre være i fred.

Gjør som her. Få foreldreansvar. I en rettsak vil du alltid få dette om du er em såkalt normal person.

Kontakt advokat. Det trenger ikke koste all verden. Er du medlem i en forening kan du få det rimeligere. har du foreldreansvar har du krav på samvær. Da kan ikke mor nekte deg uten spesielle grunner.