Flytte ut hjemmefra

[AnonymBruker]

Noe usikker på hvor jeg skulle legge dette, men det blir vel flyttet om det er helt feil.

Jeg har nettopp fylt 20 og har utenom en periode i sommer hvor jeg jobbet på andre kanten av landet alltid bodd hjemme, men nå vil jeg ut.

Jeg har søkt jobber siden april, men ikke fått noe jobbnapp, jeg har skrapt dører og søkt over alt og skjønner egentlig ikke helt hvordan jeg skal få til dette. Det har ført til at motivasjonen til noe som helst har gått rett i dass. Jeg føler meg misslykket og at jeg ikke får til noe så enkelt som å skaffe meg en jobb og det igjen har ført til at jeg for det meste sitter på pikerommet og stirrer i veggen. Alle vennene mine studerer eller jobber på dagtid, og jeg går bare hjemme og sturer.

Jeg gjør min del i huset, men kanskje ikke så fort og perfekt som foreldrene mine vil ha det til. Her er det rotete om en pepperbøsse står feil og alt skal være perfekt. Det fører igjen til en del krangler og jeg får beskjed om at jeg ikke bidrar i huset og at jeg ikke kan gå her og drive dank hele dagen (beskjed jeg fikk nå nettopp etter å ha vasket badet og stua, tatt en klesvask, brettet en annen, begynt på middag og pakket bort sommerklær i tillegg til å ha hatt et sjeldent kaffebesøk)

Soverommet mitt er det eneste jeg føler jeg får ha nogenlunde i fred og det blir fort til at det er her jeg tilbringer mesteparten av tiden når jeg ikke gjør noe annet, men også det blir pirket på. Her er det inn i klesskapet å sjekke tellerkanter, om jeg har hoppet over å støvsuge denne uka blir det et helvete. ligger det et par sokker på gulvet er jeg uhygenisk og stakkars den mannen som må ha med meg å gjøre.

Og nå er jeg dritt lei. Jeg vil ut, jeg kan ikke bo her lengre, jeg kan ikke konstant gå og jobbe ræva av meg for å få ikke noe annet en dritt tilbake. Jeg vet at det er ment godt og jeg skjønner at når jeg ikke har noe annet å gjøre så forventer de at jeg skal gjøre en del i huset, men det er da grenser for hvor mye negativt jeg orker å få.

Jeg har et sted jeg får bo til 2000 + strøm, jeg kan i bunn og grunn flytte dit på dagen, jeg har ca 50 000 på konto som egentlig er myntet på lappen og bil, men jeg har ingen jobb. Stedet er i en annen kommune. Jeg vet jeg hadde stortrivdes der, og har venner der, men jeg er livredd for å flytte uten å ha en jobb eller noe å gå til. Jeg har aldri hatt noe med NAV å gjøre, og vet ærlig talt ikke om de kan hjelpe meg så mye, men 50 000 er ikke så mye og tenk om jeg ikke får tak i noe jobb der oppe heller? Er det dumt å flytte før jeg i det hele tatt har en jobb?

Jeg vet foreldrene mine kommer til å sette seg på bakbeina ang det å flytte og komme med mye skremsel rundt det med penger, for de ser helst at jeg skal ha full jobb, lappen og bil før jeg flytter, men jeg orker virkelig ikke å bo her en mnd til.... Noen som har peiling på noe og kan bidra med noe fornuftig her?

Anonymous poster hash: f1f1e...0c3

[Gjest Gjest]

Du begynner den dag i dag med å ta sertifikat og så når det er i boks så begynner du å gjøre noe med å få et annet sted å bo.

[Gjest Blomsterert]

Noe usikker på hvor jeg skulle legge dette, men det blir vel flyttet om det er helt feil.

Jeg har nettopp fylt 20 og har utenom en periode i sommer hvor jeg jobbet på andre kanten av landet alltid bodd hjemme, men nå vil jeg ut.

Jeg har søkt jobber siden april, men ikke fått noe jobbnapp, jeg har skrapt dører og søkt over alt og skjønner egentlig ikke helt hvordan jeg skal få til dette. Det har ført til at motivasjonen til noe som helst har gått rett i dass. Jeg føler meg misslykket og at jeg ikke får til noe så enkelt som å skaffe meg en jobb og det igjen har ført til at jeg for det meste sitter på pikerommet og stirrer i veggen. Alle vennene mine studerer eller jobber på dagtid, og jeg går bare hjemme og sturer.

Jeg gjør min del i huset, men kanskje ikke så fort og perfekt som foreldrene mine vil ha det til. Her er det rotete om en pepperbøsse står feil og alt skal være perfekt. Det fører igjen til en del krangler og jeg får beskjed om at jeg ikke bidrar i huset og at jeg ikke kan gå her og drive dank hele dagen (beskjed jeg fikk nå nettopp etter å ha vasket badet og stua, tatt en klesvask, brettet en annen, begynt på middag og pakket bort sommerklær i tillegg til å ha hatt et sjeldent kaffebesøk)

Soverommet mitt er det eneste jeg føler jeg får ha nogenlunde i fred og det blir fort til at det er her jeg tilbringer mesteparten av tiden når jeg ikke gjør noe annet, men også det blir pirket på. Her er det inn i klesskapet å sjekke tellerkanter, om jeg har hoppet over å støvsuge denne uka blir det et helvete. ligger det et par sokker på gulvet er jeg uhygenisk og stakkars den mannen som må ha med meg å gjøre.

Og nå er jeg dritt lei. Jeg vil ut, jeg kan ikke bo her lengre, jeg kan ikke konstant gå og jobbe ræva av meg for å få ikke noe annet en dritt tilbake. Jeg vet at det er ment godt og jeg skjønner at når jeg ikke har noe annet å gjøre så forventer de at jeg skal gjøre en del i huset, men det er da grenser for hvor mye negativt jeg orker å få.

Jeg har et sted jeg får bo til 2000 + strøm, jeg kan i bunn og grunn flytte dit på dagen, jeg har ca 50 000 på konto som egentlig er myntet på lappen og bil, men jeg har ingen jobb. Stedet er i en annen kommune. Jeg vet jeg hadde stortrivdes der, og har venner der, men jeg er livredd for å flytte uten å ha en jobb eller noe å gå til. Jeg har aldri hatt noe med NAV å gjøre, og vet ærlig talt ikke om de kan hjelpe meg så mye, men 50 000 er ikke så mye og tenk om jeg ikke får tak i noe jobb der oppe heller? Er det dumt å flytte før jeg i det hele tatt har en jobb?

Jeg vet foreldrene mine kommer til å sette seg på bakbeina ang det å flytte og komme med mye skremsel rundt det med penger, for de ser helst at jeg skal ha full jobb, lappen og bil før jeg flytter, men jeg orker virkelig ikke å bo her en mnd til.... Noen som har peiling på noe og kan bidra med noe fornuftig her?

Anonymous poster hash: f1f1e...0c3

Du. Det er helt greit og akseptabelt at de som må,mottar penger fra Nav. Men vær så snill og ikke ta det for gitt at du skal ha penger derfra fordi du ikke vil bo hjemme! Syns det er drøyt å tenke sånn.

Du må selfølgelig ha en jobb først! Det er det eneste fornuftige!

Så får du jaggu heller holde ut med foreldre en stumd til. Eller du kan ta en prat med dem?

[AnonymBruker]

Flytt til det grisebillige stedet, se på det som en investering.

Anonymous poster hash: 61701...226

[AnonymBruker]

Har du snakket med NAV om de kan hjelpe deg ut i arbeid?

Anonymous poster hash: da1d9...397

[Gjest]

Det er mulig at noe er feil med søknaden din, hvordan du framstiller deg selv og sånn.

Kan være at det blir bedre resultat om du får hjelp til å lage en skikkelig CV og lærer deg å skrive søknader bedre.

Hva slags jobber søker du på?

Hvordan er arbeidsmarkedet i kommunen du bor i?

Og hvordan er det i nabokommunen som du vil flytte til?

La oss si at du utsetter å ta lappen, beregner at du de neste 6 månedene bruker 2000 pr måned i husleie, 400,- pr uke i mat og 200,- pr uke i lommepenger. Da er du under 5000 i måneden i "driftsutgifter". Mulig du kan leve enda billigere. På 6 måneder er det 30.000. Muligens mindre.

Det kan være en fornuftig investering av pengene dine, så sant du har like gode eller bedre muligheter til å få deg jobb der.

Du kan ha utrolig godt av en miljøforandring. Det kan være det du trenger for å komme deg i gang, finne en jobb og få orden på livet ditt.

Men du må jobbe knallhardt med å finne deg jobb! Prøv å få en avtale på vikarbyråer og spør om de kan bruke deg til noe. Kanskje får du tips i forhold til søknader, cv etc der.

[AnonymBruker]

Hvor mye betaler du i husleie og/eller for kost hos foreldrene dine?

Om du ikke betaler ville jeg forventet at du brukte mye tid på rengjøring, vedlikehold, matlagning o.s.v. Jeg ville også forventet at du brukte flere timer hver dag på aktiv jobbsøking. Om du sitter og ser på TV noe særlig mer enn en times tid om dagen ville jeg nok fort sett rødt.

Anonymous poster hash: 684db...b09

[mara2012]

Jeg ville ikke flyttet dit hvor det kostet 2000,-/mnd, for ds vil de 50.000,- du har på konto, forsvinne fort. Det koster å leve også, går ofte flere tusen bare på mat i mnd, så det er vel egentlig ett alternativ å flytte dit engang.

Du må fortsette å søke masse jobber. Hvilken bakgrunn/utdanning/erfaring har du? Det viser seg å ta lang tid å få seg jobb uten relevant bakgrunn, jeg brukte to år... Så begynte jeg å studere, måtte jo gjøre NOE. Sjekk jobber hver morgen på nett, sjekke kjøpesentrenes nettsider, og gå gjerne rundt til butikkene du vil jobbe i å levere en søknad.

[Gjest Vinglasset]

Start på førerkortet med en gang siden du allerede har satt av penger til dette. I tillegg får du noe fornuftig å ta deg til.

Førerkortet kan også være til hjelp ifm jobbsøking.

[AnonymBruker]

jeg hadde flyttet i første omgang for så bedt nav om hjelp til evt arbeidspraksis. Da kan du få jobb igjennom nav på feks matbutikk, klesbutikk osv. Du får ikke utbetalt all verdens med penger av nav gjennom denne ordningen, men om du får den billige boplassen så vil du nok klare deg. Fordelen med arbeidspraksis er at du får opparbeidet arbeidserfaring, og etterhvert viss arbeidsplassen er fornøyd med arbeidet ditt så kan du bli tilbudt fast jobb, slik at du da slipper å gå gjennom nav.

Anonymous poster hash: 9da8b...f40