AnonymBruker Skrevet 21. september 2014 #1 Skrevet 21. september 2014 Noen som har hatt det slik og har tatt tak i situasjonen, Hvordan har det påvirket/endret livet ditt? Jeg oppdaget at når jeg tok tak i dårlige mønstre innad i familien og kuttet ut enkelte venner som likte å styre over meg da fikk jeg en ny ro inni meg. Jeg hadde ikke lenger den rastløsheten som tidligere hang over meg hvor jeg var umettelig på bekreftelse og lot meg utnytte av menn. Jeg merker at familien vil ha meg tilbake til den unnselige jenta jeg tidligere var som ikke hadde meninger for det at de visste best og dermed mente i enhver sammenheng hva som var best for meg også Nå er det på tide mentalt å sette meg selv først men det er familien temmelig sure på. Så fantastisk nydelig å ta livet sitt tilbake, sette foten ned og klare å si nei. Sette grenser. Andre som har erfart en slik sammenheng? At når man lar seg utnytte av foreldre og søsken, på en måte det du sier aldri blir vektlagt osv..nederst på rangstigen så får det andre negative ringvirkninger og motsatt så mye mye bedre? Anonymous poster hash: bcb86...aed
AnonymBruker Skrevet 21. september 2014 #2 Skrevet 21. september 2014 Noen som har hatt det slik og har tatt tak i situasjonen, Hvordan har det påvirket/endret livet ditt? Jeg oppdaget at når jeg tok tak i dårlige mønstre innad i familien og kuttet ut enkelte venner som likte å styre over meg da fikk jeg en ny ro inni meg. Jeg hadde ikke lenger den rastløsheten som tidligere hang over meg hvor jeg var umettelig på bekreftelse og lot meg utnytte av menn. Jeg merker at familien vil ha meg tilbake til den unnselige jenta jeg tidligere var som ikke hadde meninger for det at de visste best og dermed mente i enhver sammenheng hva som var best for meg også Nå er det på tide mentalt å sette meg selv først men det er familien temmelig sure på. Så fantastisk nydelig å ta livet sitt tilbake, sette foten ned og klare å si nei. Sette grenser. Andre som har erfart en slik sammenheng? At når man lar seg utnytte av foreldre og søsken, på en måte det du sier aldri blir vektlagt osv..nederst på rangstigen så får det andre negative ringvirkninger og motsatt så mye mye bedre? Anonymous poster hash: bcb86...aed Du har nok tatt et sunt og fornuftig valg. Å bryte ut av en rolle man ikke føler seg hjemme i og kreve å bli respektert, vil alltid medføre at den sosiale dynamikken endres, men det kan være ytterst nødvendig i blant. Anonymous poster hash: e8f01...90f
AnonymBruker Skrevet 21. september 2014 #3 Skrevet 21. september 2014 Ja. Jeg var alltid et dydsmønster som min familie kunne kontrollere slik som de ville, men da jeg begynte å ha egne meninger og drømmer om fremtiden så var det ikke greit. Jeg prøvde i mange år å få dem til å respektere at jeg ville gå min egen vei, ikke A4-livet de ønsket for meg, men jo mer fornøyd jeg ble med egne valg, jo mer misfornøyd ble de med meg. Til slutt hadde jeg ikke noe annet valg enn å kutte dem ut. Det har gått 5 år, og de mener jeg bare er trassig og at jeg kommer til å skjønne hvor teit jeg har vært når jeg "har blitt moden nok i hodet". Jeg er forøvrig 31 år... Anonymous poster hash: 434b4...2b3
Gjest Coolaid Skrevet 21. september 2014 #4 Skrevet 21. september 2014 Jeg kjenner meg igjen Har kuttet ut noen negative kompiser. Har også brutt ut av familiens forventninger og den rollen de ville holde meg i. Ble en del styr noen år men nå får jeg stort sett respekten jeg fortjener av min mor, de andre bryr seg lite. Jeg er strålende fornøyd
Gjest paramount Skrevet 21. september 2014 #5 Skrevet 21. september 2014 Enhver som prøver å herse eller bestemme over meg plasseres der de hører hjemme...søplebøtta!! Betyr ingenting om det er såkalt familie...For som noen sa; Blod er tykkere enn vann..men det er møkk også..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå