Vondt forhold - hva gjør man?

[AnonymBruker]

Jeg har i det siste begynt å innse at forholdet jeg er i, ikke er så veldig vakkert, roserødt og sunt som jeg har innbilt meg i lang tid.

Jeg er 18 år, og kjæresten min er 21 og vi har vært sammen i ca ett år. Vi bor ikke i samme by foreløpig, men besøker hverandre så ofte som mulig (det er som oftest jeg som besøker han). Utenom besøkene har vi kontakt over telefon og meldinger.

Men det første som har slått meg er at jeg stadig vekk går rundt og overtenker, noe jeg vet ikke er riktig. Jeg lurer hele tiden på hva han gjør når jeg ikke er der, fordi jeg vet han har løyet en del, og er usikker på hva han forteller meg som er sant. Noen ganger lyver han for venninnene og kompisene sine i telefonen, rett foran meg, og sier at han er alene men at han ikke kan henge med dem den kvelden fordi han er trøtt. Jeg stiller aldri spørsmålstegn ved det han sier heller, fordi jeg ikke vil føle at jeg trenger meg på av en eller annen grunn.

Noe av det som har plaget meg minst så langt, men som jeg har begynt å bemerke meg, er skjellsordene. Jeg har aldri tatt det ordentlig til meg før, men tenkt at han sier det på tull. Jeg har da sagt "frekke" ting til både bestevenninner og tidligere kjærester fordi det er morsomt og vi visste at det bare var tull fordi vi kjenner hverandre så godt. Men det er annerledes med ham. Han kaller meg stadig vekk løs, slut/hore. Som oftest i kontekst, for eksempel hvis jeg går med utringning eller kort shorts o.l.. Han kommenterer stadig ting som gjør at jeg føler meg mislykket, og har et par ganger sagt at han "har meg rundt lillefingeren". Jeg føler meg så svak i forholdet, og føler at jeg går rundt og savner ham mer enn han savner meg.

I disse periodene hvor han oppfører seg slik har jeg flere ganger faktisk vært på nippet med å fortelle han at jeg ikke ønsker å se han mer. Men så blir han fort "seg selv" igjen, omsorgsfull og sier fine ting til meg, sier at han savner meg og kommer med kommentarer som gjør at jeg føler meg fin og bra igjen. Da glemmer jeg det bort, og jeg klarer rett og slett ikke å komme meg ut av det. Jeg klarer ikke å si at nok er nok, og at jeg ikke vil være sammen med han mer, for det vil jeg. Jeg har veldig sterke følelser for han, uansett hvor slitsomt det er i perioder. Når han er god, er han god, og det var den personen jeg falt for og fremdeles liker.

Spørsmålet er hva jeg burde gjøre. Vil han ta det til seg hvis jeg konfronterer han med det? Eller er det jeg som overreagerer her?

Anonymous poster hash: b8c2e...3b4

[spewdonym]

Nei, du overreagerer ikke. Nei, han vil absolutt ikke ta det til seg om du konfronterer. Det beste er å la dette såkalte forholdet avgå ved døden. Han skjuler deg for vennene sine og kaller deg ting. Ikke noe å samle på.

[Nmtt]

Drop han er du grei! Les det du skriver sånn typ 100 ganger og det tilsier at dette er ikke mannen i ditt liv

[Gjest Iben]

Kanskje du skal være takknemlig for at du har funnet deg en mann som er god på "push and pull", og som dermed har knukket koden for hvordan man effektivt holder på en kvinnes forelskelse? Hvis du leser rundt her på KG, ser du mange som klager sin nød over at de ikke lenger er forelsket, så sånn sett er kanskje du den "heldige"?

[Zouk]

TS: Ikke tenk at han ikke er "seg selv" når han oppførerer seg stygt mot deg og kaller deg ting. han er seg selv da også. Han viser noen veldig skumle personlighetstrekk ved en slik oppførsel.

Mulig du føler deg svak, men du er ikke det. Du er sterkt knyttet til kjæresten din (helt normalt). Det blir tøft å gå (helt normalt), men det bør du gjøre.

Mulig du har noen mer eller mindre bevisst tanker om at det er deg det er noe galt med når han oppførerer seg dårlig; Det er det ikke.

Han sier til andre at han er trøtt og sliten når han egentlig er sammen med deg; Han vedkjenner seg deg ikke i livet sitt.

Her er det bare å løpe langt vekk. Lykke til.