Etter noen måneder...

[AnonymBruker]

Hei,

jeg har et stoort problem..for meg er det ihvertfall stort. I begynnelsen når jeg dater eller holder på å bli kjærester med en fyr, så er alt bare fint og flott, jeg stoler på ham, og bryr meg ikke om at han har venninner på snap/instagram/facebook som er penere enn meg, for det er jo meg han holder på med eller er sammen med uansett. Han er jo en grei fyr, ikke sant?

Men etter noen måneder kommer marerittene om natten om at han finner noen andre, vi krangler, ting går skeis, og alt det der vonde. Det går innpå meg på dagtid og, og jeg klarer ikke lenger å stole på mannen og tror han egentlig bare er med meg fordi det er det som er tilgjengelig akkurat der og da.

Jeg tror personlig det er fordi jeg er redd for å bli såret. Jeg får sterkere følelser og blir skeptisk. Men jeg vet at jeg sårer meg selv mer enn nødvendig når jeg holder på sånn. Blir utrolig sjalu, men gir ikke uttrykk for det for vil ikke virke helt gærn - for det er jo galskap. Det trenger ikke å være noe som har endret seg mellom meg og den aktuelle mannen heller, det bare blir sånn. I begynnelsen synes jeg gjerne det er koselig å bare ligge og prate i sengen på kvelden, mens etter noen måneder så får jeg en vond klump i magen når det ikke blir sex - "vil han ikke ha meg? Er jeg stygg? Har jeg gjort noe galt? Jeg ser ikke helt ut som hun i filmen vi så tidligere..ja, jeg er nok for stygg". Jeg vet at det er helt irrasjonelt, og jeg irriterer meg over det selv..

Jeg har OK selvtillitt, ihvertfall i begynnelsen. Har heller ikke problemer med å finne nye gutter, men det samme skjer hver eneste gang.

Noen som har det på samme måte? Tips og råd? Blir gal her, blir så lei meg fordi det skjer med hver eneste fyr, og det ender med at jeg avslutter ting fordi jeg rett og slett er for redd for å bli såret, men sårer både meg og ham enda mer på den måten..

Anonymous poster hash: 4afb6...304

[AnonymBruker]

Ingen?

Anonymous poster hash: 4afb6...304

[Krysstina]

Snakk med kjæresten din om det! Han hadde ikke valgt å være sammen med deg, hvis han ikke likte deg. Kommunikasjon er veldig viktig i forhold, og du må begynne å tenke mer positivt både for deg selv, og for dere sammen.

Tenk hvor heldig du er, at han har faktisk valgt å gå inn i et forhold med akkurat deg! Kjæresten min vil ikke alltid ha sex med meg heller, selv om jeg har lyst. Men det er ikke fordi han ikke liker meg, synes jeg er fin, men handler mer om at han har hatt en lang dag, er sliten og trøtt.

Dette går nok bra, fjern de negative tankene med positive ord og handlinger

edit: skriveleif

Endret 20. september 2014 av Krysstina

[Gjest Mrs. Random Nick]

Har det alltid vært slik når du har vært i nye forhold en stund at du får mareritt om at fyren skal finne noen andre damer? Det kan umulig være normalt..

[AnonymBruker]

Har det alltid vært slik når du har vært i nye forhold en stund at du får mareritt om at fyren skal finne noen andre damer? Det kan umulig være normalt..

Har vært slik de siste 3-4 årene ihvertfall. Etter at jeg fikk barn og det ble slutt mellom meg og barnefar (ikke fordi han fant ei annen).

Anonymous poster hash: 4afb6...304

[AnonymBruker]

Jeg er sånn. Er for tiden singel

Anonymous poster hash: 2b6ec...c4c

[AnonymBruker]

Har det også sånn, etter at jeg mistet noen jeg virkelig elsket.

Eller kanskje fordi jeg var med en som oppførte seg på en måte som "betydde" at jeg ikke var bra nok, mens han behandlet pene jenter veldig mye bedre. Det var veldig sårende.

Anonymous poster hash: f3d64...970

[Gjest Mrs. Random Nick]

Har vært slik de siste 3-4 årene ihvertfall. Etter at jeg fikk barn og det ble slutt mellom meg og barnefar (ikke fordi han fant ei annen).

Anonymous poster hash: 4afb6...304

Kan det være det det bunner i, at du elsket ham så mye at du liksom overfører redselen/strevet du fikk da dere gikk fra hverandre til de nye? Kanskje det hadde vært en ide å snakke med en psykolog om det i og med at det er relativt like mareritt over flere år?

[AnonymBruker]

Har det også sånn, etter at jeg mistet noen jeg virkelig elsket.

Eller kanskje fordi jeg var med en som oppførte seg på en måte som "betydde" at jeg ikke var bra nok, mens han behandlet pene jenter veldig mye bedre. Det var veldig sårende.

Anonymous poster hash: f3d64...970

Huff ja..skjønner hva du mener!

Kan det være det det bunner i, at du elsket ham så mye at du liksom overfører redselen/strevet du fikk da dere gikk fra hverandre til de nye? Kanskje det hadde vært en ide å snakke med en psykolog om det i og med at det er relativt like mareritt over flere år?

Det kan godt hende.. Det er bare så flaut å skulle ta det opp med en psykolog, jeg tør ikke gjøre noe annet enn å være anonymbruker på et allerede ganske anonymt nettforum..føler meg jo helt gærn som har det sånn

Anonymous poster hash: 4afb6...304

[Gjest Mrs. Random Nick]

Huff ja..skjønner hva du mener!

Det kan godt hende.. Det er bare så flaut å skulle ta det opp med en psykolog, jeg tør ikke gjøre noe annet enn å være anonymbruker på et allerede ganske anonymt nettforum..føler meg jo helt gærn som har det sånn

Anonymous poster hash: 4afb6...304

En psykolog er nok vant til å høre det meste tror jeg. Vedkommende har jo taushetsplikt også, noe vi på KG ikke har.

[AnonymBruker]

Jeg er sånn. Jeg måtte faktisk overtales av ei venninne for å fortsette å date han jeg er sammen med nå. Det er tøft i starten, men det går seg til. Det er rett og slett en indre kamp du må kjempe. Premien er fantastisk. Vi har nå vært sammen i flere år, og jeg føler meg helt trygg, enda så vanskelig det var for meg i starten. :-)

Anonymous poster hash: 45eb4...06f