Kjæresten sa han var usikker på forholdet

[AnonymBruker]

Skal prøve å ikke ha dette for langt.

Vi har vært sammen i snart 3 år, og i år har vi avstandsforhold. Planen min var å flytte tilbake/sammen med han igjen etter dette året. (Vi var ikke samboere men bodde ganske nærme)

Vi har aldri krangla noe særlig. Uenigheter og diskusjoner selvfølgelig, men det har alltid endt fredelig.

Han sendte meg melding her for noen dager siden og sa han egentlig ville slå opp. At vi passet bedre som venner. Så jeg ringte han og vi pratet mer om det. Jeg hadde planer om å besøke han neste helg og vi kom frem til at jeg skal komme til han likevel. Han ble enig om å prate om det. Jeg håper det er et godt tegn?

Etter praten vår sendte jeg litt meldinger med ham igjen, og han sa han ønsket å "prøve å fikse det", men dagen etter igjen (jeg måtte bare sende litt fler meldinger, jeg var jo helt fra meg) så spurte jeg han hvilken vei han trodde det kom til å gå, siden nå hadde han fått tenkt litt mer over telefon-praten vår, (fortsette forholdet eller ikke) og da var det "vet ikke, sånn 50/50 sjanse for begge veier, vi får se hvordan det blir når vi treffes".

Jeg tror grunnen til tankene hans om dette, kort sagt, er:

At jeg har problemer med meg selv. Jeg var en periode ganske deprimert og stengte meg noe inne i senga og ville ikke være med på ting, eller var negativ og sutrete når vi fant på ting. Det skjedde så ekstremt mye drit i løpet av 1,5-2 år som da gjorde meg ofte negativ.

Og jeg tror ikke han forsto så mye av det. Om jeg var helt nede i kjelleren og ikke ville være ut, og bare var lei meg, vrang og sur, så kommenterte han heller på at han syns det var teit at jeg bare ble inne, i stedet for trøst, en klem og forståelse som jeg trengte.

Jeg prøvde å snakke med ham om problemene mine, men som sagt, lite forståelse fra ham.

Vi deler ikke absolutt alle interesser, og dette påpekte han som et problem.

Som jeg forsto det vil han at jeg skal være med på det meste av hans interesser og aktiviteter. Jeg har vært med flere ganger, flere ganger har jeg sagt nei. En grunn er pga det jeg skrev over.

Samtidig sier han nei til de interesser som jeg har som vi ikke deler.

Ellers har vi jo mange felles interesser.

Vi er ikke så flinke til alenetid, kjæresteting, romantiske greier.

Det blir ofte aktiviteter med venner. Vi er dårlige til å fortelle hverandre at vi setter pris på hverandre. Jeg prøvde i starten men han tok aldri initiativet selv. så jeg sluttet. Også tenkte jeg ikke noe over det, for jeg tenkte han han ville ha det sånn. Selv om jeg hele tiden ønsket "bekreftelse".

Han suger til å snakke om ting.

Han har nok latt alle disse tankene hope seg opp til dette tidspunktet. Han har aldri pratet om problemer i forholdet, bortsett fra at han en gang spurte meg "hv syns du er negativt med meg?" hvorpå han svarte på spørsmålet selv, bare rettet mot meg da, men det var bare sånne bagateller (at jeg ikke var så flink til å sette tallerkener og glass i oppvaskmaskina med en gang fks). Jeg svarte ikke på spørsmålet, sa heller at jeg heller fokuserer på de positive sidene ved han, og kommer kun til å si i fra til ham om jeg syns noe er ille! Og det hadde jeg og har ikke opplevd enda.

Jeg har også hele tida tenkt i løpet av forholdet at siden han ikke sier noe spesielt så er det ingen problemer.

Jeg aner ikke om "roten" til hele greia er mine problemer, men jeg tror jo selvfølgelig det nå. Jeg er uansett blitt mye bedre nå, fordi jeg har "startet på nytt" i år og har kommet meg unna alt det negative der jeg bodde før (skole, jobb, studie"venner"... så om jeg flytter tilbake så slipper jeg jo det da.)

Så jeg har lyst til å bevise for ham at jeg har blitt mer positiv og har det bedre med meg selv.

Og jeg vil at han skal snakke mer om følelser, og jeg vil at han skal ta initiativ. Da forstår jeg ting litt bedre ikke sant, hva han tenker om ting.

Vi har heller ikke sett hverandre siden i sommer, pga jeg jobber mye nå på høsten og har vært opptatt med skolestart. Det hjalp jo heller ikke. Men jeg har mye mer fri nå etter denne måneden.

Jeg vet ikke helt hva jeg ville med denne tråden her, jeg må bare snakke om det. Noen som har noen tips?

Vært i samme situasjon?

Hva kan jeg si til han? Jeg tenkte på å kjøpe en liten gave til han, eller blir det for desperat?

Og ikke mas om å slå opp, dette vil jeg fikse. Jeg er lei meg fordi han aldri har prata om ting som plager ham, det er jo en ganske viktig del av et forhold.

Anonymous poster hash: 7daa9...8b1

[Gjest Pito]

Hmmmm det høres jo ikke ut som du har gjort så mye for å holde på han heller. Deprimert er seriøst og tungt også for partneren. Jeg skjønner godt at han har gått lei av å forholde seg til deg hvis du har vært sur og negativ.

Han har et liv han også vet du.

Ikke kjøp med gave ! Det blir for kleint.

Snakk med han men slik du fremstiller det tror jeg det er for sent for deg å forandre deg.

For sent for å redde dette forholdet altså

Endret 20. september 2014 av Pito

[AnonymBruker]

Dump, ikke bruk mer tid

Anonymous poster hash: 53d10...828

[Berit]

Så jeg har lyst til å bevise for ham at jeg har blitt mer positiv og har det bedre med meg selv.

Og jeg vil at han skal snakke mer om følelser, og jeg vil at han skal ta initiativ. Da forstår jeg ting litt bedre ikke sant, hva han tenker om ting.

Anonymous poster hash: 7daa9...8b1

Flott at du vil bevise for han at du har blitt mer positiv og har det bedre med deg selv. Konsentrer deg og fokuser på dette.

Det betyr bla at du IKKE skal si du er lei deg fordi han ikke vil snakke om følelser, forstår ikke, tar ikke initiavtiv osv.

Hvis du vil beholde han så fokuser heller med å si hva han gjør som gjør deg glad, hvorfor du er glad i ham, ros ham osv

Vis at du ønsker det beste for han. Ikke mas og spør hvordan forholdet ligger an. Se det an og ta det som det kommer.

Endret 20. september 2014 av Berit

[AnonymBruker]

Hmmmm det høres jo ikke ut som du har gjort så mye for å holde på han heller. Deprimert er seriøst og tungt også for partneren. Jeg skjønner godt at han har gått lei av å forholde seg til deg hvis du har vært sur og negativ.

Han har et liv han også vet du.

Ikke kjøp med gave ! Det blir for kleint.

Snakk med han men slik du fremstiller det tror jeg det er for sent for deg å forandre deg.

For sent for å redde dette forholdet altså

Nei jeg kan vel kort sagt prøve å forklare det med at jeg er litt dårlig i å være i et forhold. Det forrige forholdet jeg var i var destruktivt, og jeg tror det ødela meg litt.

Men kjæresten min nå har jo aldri gitt uttrykk for at han føler noe er galt, før nå. Hadde han sagt noe før hadde jeg selvfølgelig prøvd å jobbe med det. Jeg hadde bare trengt han å gi meg en klem, en kyss og si at jeg skal prøve å tenke positivt og skjerpe meg. Jeg "avtalte" egentlig med han at han skulle gjøre det om han syntes jeg var for furtete. Si til meg at nå må jeg bli bevisst hva jeg driver med, og prøve å skjerpe meg, gi meg en klem og et smil.. Vise at han bryr seg.

Han gjorde det en gang, og det fungerte veldig bra. Fordi jeg da ble mer bevisst på mine egne følelser, og situasjonen.

Men så slutta han med det, og da ble jo jeg selvfølgelig lei meg pga det og når jeg i etterkant tenkte over det. Men så turte jeg ikke snakke om det, det var jo litt dumt da. Ser den!

Så jeg har jo gitt han konrete råd om hva han kan gjøre, men hvorfor fortsetter han ikke? Han så jo at det funka. Kan skjønne at det er slitsomt, men det hadde jo hjulpet meg i lengden og.

Men jeg har forandret meg, for grunnen til problemene mine var jo ting som skjedde der og da i løpet av en periode. De greiene er borte nå, jeg måtte omgås folk, oppgaver og ansvar jeg ikke takla. Så jeg slipper det og er mer positiv.

TS

Anonymous poster hash: 7daa9...8b1

[AnonymBruker]

Flott at du vil bevise for han at du har blitt mer positiv og har det bedre med deg selv. Konsentrer deg og fokuser på dette.

Det betyr bla at du IKKE skal si du er lei deg fordi han ikke vil snakke om følelser, forstår ikke, tar ikke initiavtiv osv.

Hvis du vil beholde han så fokuser heller med å si hva han gjør som gjør deg glad, hvorfor du er glad i ham, ros ham osv

Vis at du ønsker det beste for han. Ikke mas og spør hvordan forholdet ligger an. Se det an og ta det som det kommer.

Takk for gode svar. Ja, jeg tenker jeg skal prøve å være positiv og smile når jeg treffer han. Selv om jeg garantert kommer til å gråte. Spørs hva han har på hjertet da.

Men jeg føler jeg må forklare hvorfor jeg har vært så grinete tidligere også. Selv om jeg har prøvd, men det er så vanskelig å få ham til å forstå. Jeg tror kanskje det ble litt overveldende for ham.

Han vet ikke største grunnen til hvorfor jeg var så deppa, en situasjon som var langvarig og som jeg taklet dårlig. Men det er sånne ting man er flau over å innrømme at man har feila på, for man ønsker jo gjerne å fremstå som flink og sterk på mange områder. Hvis dere skjønner.

Jeg hadde/har også planer om å besøke han i høstferien, som da er en uke etter at jeg besøker han i helga. Jeg håper jeg kan bruke den tida på å pleie forholdet litt.

Anonymous poster hash: 7daa9...8b1

[Gjest Gjest]

Ved å si det så setter han alene premissene for forholdet og du må "forbedre" deg, mens han bare kan fortsette med skiten sin som før, hvis det er hva du vil, så gjør det.

[Berit]

Jeg tror ikke jeg ville forklart meg hvorfor jeg hadde vært så grinete før. Det har han hørt nok om, og det er ikke oppmuntrende eller noe hyggelig å høre om. Du har jo prøvd før. Faktiskk har du jo sagt det før, hvorfor snakke om dette igjen. Det blir som at du forsvarer deg. Setter deg selv i dårlig lys. Og som Gjest sier, er det ikke du alene som skal forbedre deg. Vis at du er sterk. Vis at du forbedrer deg, men ikke bruk mer tid på å forsvare deg selv på det som har vært. Hadling er svaret. Og vis at du har selvtillit, tro på dere begge. Ikke snakk nedlatende om deg selv om det som har vært, ikke om han heller. Fokuser på de gode tingene.

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke jeg ville forklart meg hvorfor jeg hadde vært så grinete før. Det har han hørt nok om, og det er ikke oppmuntrende eller noe hyggelig å høre om. Du har jo prøvd før. Faktiskk har du jo sagt det før, hvorfor snakke om dette igjen. Det blir som at du forsvarer deg. Setter deg selv i dårlig lys. Og som Gjest sier, er det ikke du alene som skal forbedre deg. Vis at du er sterk. Vis at du forbedrer deg, men ikke bruk mer tid på å forsvare deg selv på det som har vært. Hadling er svaret. Og vis at du har selvtillit, tro på dere begge. Ikke snakk nedlatende om deg selv om det som har vært, ikke om han heller. Fokuser på de gode tingene.

Dere Har absolutt rett. Jeg har ikke sett det fra den siden. Jeg har vel kanskje blitt litt for opphengt i mine egne problemer.

Jeg får bare snakke fremover om han nevner det og.

Så kan jeg vel foreslå at vi skal finne på noe hyggelig sammen han og jeg ? middag eller tur eller noe. Vi skal på et arrangement den helga med felles venner men jeg kommer en "og en halv" dag før det starter så vi har jo en kveld og en dag på å gjøre noe alene.

Også håper jeg jo at han har tenkt over hvordan ting blir hvis han slår opp rett før vi skal være sosiale.. Folk kommer langveisfra for å henge med oss begge, så jeg er så redd for å få hele helga ødelagt. Hvis alt går i dass må jeg bare dra ett annet sted og være deprimert, og han vet at da blir mange skuffet.

Med mindre han tror at jeg vil ta lett på det, men jeg grein jo som en unge da vi pratet i telefonen, og jeg sa at å få denne beskjeden gjorde meg veldig vondt!

Måtte bare reflektere litt over dette og.

(Jeg hadde aldri slått opp med noen rett før noe sånt, det er jo bare dårlig gjort! Men jaja, jeg vet ikke hva han tenker.)

Sorry om det blir mye babling fra meg, jeg må bare få ting ut! Har en god venn å prate med men han bor så langt unna, og der jeg har flytta nå kjenner jeg jo ikke folk sååå godt enda!

Anonymous poster hash: 7daa9...8b1

[Gjest Pito]

Nei jeg kan vel kort sagt prøve å forklare det med at jeg er litt dårlig i å være i et forhold. Det forrige forholdet jeg var i var destruktivt, og jeg tror det ødela meg litt.

Men kjæresten min nå har jo aldri gitt uttrykk for at han føler noe er galt, før nå. Hadde han sagt noe før hadde jeg selvfølgelig prøvd å jobbe med det. Jeg hadde bare trengt han å gi meg en klem, en kyss og si at jeg skal prøve å tenke positivt og skjerpe meg. Jeg "avtalte" egentlig med han at han skulle gjøre det om han syntes jeg var for furtete. Si til meg at nå må jeg bli bevisst hva jeg driver med, og prøve å skjerpe meg, gi meg en klem og et smil.. Vise at han bryr seg.

Han gjorde det en gang, og det fungerte veldig bra. Fordi jeg da ble mer bevisst på mine egne følelser, og situasjonen.

Men så slutta han med det, og da ble jo jeg selvfølgelig lei meg pga det og når jeg i etterkant tenkte over det. Men så turte jeg ikke snakke om det, det var jo litt dumt da. Ser den!

Så jeg har jo gitt han konrete råd om hva han kan gjøre, men hvorfor fortsetter han ikke? Han så jo at det funka. Kan skjønne at det er slitsomt, men det hadde jo hjulpet meg i lengden og.

Men jeg har forandret meg, for grunnen til problemene mine var jo ting som skjedde der og da i løpet av en periode. De greiene er borte nå, jeg måtte omgås folk, oppgaver og ansvar jeg ikke takla. Så jeg slipper det og er mer positiv.

TS

Anonymous poster hash: 7daa9...8b1

Men alt jeg hører er "meg". Hvor er "han"

Et forhold er to. Virker som du forventer og krever litt mye fokus på deg og ditt.

Du er ikke alene om å ha opplevd vanskelige ting. Du kan velge å la det påvirke deg videre eller du kan reise deg og legge det fra deg , alene eller med hjelp.

Det blir uutholdelig å være i forhold der bare den ene syns

[AnonymBruker]

Jeg ville vurdert veldig om jeg ville vært sammen med en fyr som sier han vil dumpe meg. Og om det er pga. du har vært deprimert, så hadde jeg nok tenkt at om han ikke taklet meg på mitt verste, så fortjener han ikke meg på mitt beste.

Depresjon er noe de aller fleste av oss går i gjennom en eller annen gang i løp av livet, og kan fint komme tilbake, det blir veldig feil om han holder deg til ansvar for at du var deprimert, så lenge du gjorde ditt for å jobbe deg gjennom det og ikke oppførte deg dårlig ovenfor ham.

Anonymous poster hash: c6787...17e

[AnonymBruker]

Men alt jeg hører er "meg". Hvor er "han"

Et forhold er to. Virker som du forventer og krever litt mye fokus på deg og ditt.

Du er ikke alene om å ha opplevd vanskelige ting. Du kan velge å la det påvirke deg videre eller du kan reise deg og legge det fra deg , alene eller med hjelp.

Det blir uutholdelig å være i forhold der bare den ene syns

Du har nok rett. Som sagt har jeg nok kanskje hengt meg for mye opp i mine problemer, spesielt nå når jeg tenker på det. Men jeg skylder vel kanskje mest på meg selv?

Hadde han bare klart å snakke ut om ting som plager ham, så hadde jeg jo fokusert mer på det og. Men når han ikke sier noen ting så er det jo ikke noe for meg å ta tak i der. Var en gang for ikke så lenge siden at jeg egentlig skulle besøke ham, men så dukket det opp noe så det ble styr for meg å dra likevel. Han sa at det gikk helt fint, jeg skulle jo besøke han både høstferien og i jula og mer etter det, så jeg måtte bare gjøre det jeg skulle og ikke tenke på han!

Men da jeg pratet med han i telefonen sa han at han ble skuffet over at jeg ikke prioriterte han bedre den gangen. At jeg burde prøvd hardere for å få tid til å besøke ham.

Han MÅ jo si det når noe plager han. Hvordan skal jeg få han til å få oss til å fokusere mer på ham? Jeg må jo si det til han, og jeg har sagt det, at han bare må si ifra om det er noe, men det er visst vanskelig å få banka det inn i hodet hans.

Selvfølgelig havner alt fokuset på meg da, siden jeg har lettere for å prate ut om ting enn han, men jeg ser jo at det ikke har vært bra.

Anonymous poster hash: 7daa9...8b1

[AnonymBruker]

Jeg ville vurdert veldig om jeg ville vært sammen med en fyr som sier han vil dumpe meg. Og om det er pga. du har vært deprimert, så hadde jeg nok tenkt at om han ikke taklet meg på mitt verste, så fortjener han ikke meg på mitt beste.

Depresjon er noe de aller fleste av oss går i gjennom en eller annen gang i løp av livet, og kan fint komme tilbake, det blir veldig feil om han holder deg til ansvar for at du var deprimert, så lenge du gjorde ditt for å jobbe deg gjennom det og ikke oppførte deg dårlig ovenfor ham.

Anonymous poster hash: c6787...17e

Jeg oppførte meg dårlig. Jeg var gjennom en ganske vanskelig periode, og det gikk ut over både han og venner. Jeg har full forståelse for at det er vanskelig å takle.

Jeg tok bare vann over hode, og trodde jeg klarte å gjennomføre og ha ansvar for ting som ble for mye for meg. Jeg har lært ekstremt mye av det, og nå skal jeg roe ned på sånne ting og ikke prøve å være flinkere og bedre enn jeg er. Det ble for mye press for meg.

Men jeg vet jo ikke om mine problemer er liksom det han fokuserer mest på nå. Jeg har bare inntrykk av det, kan hende det bare er en liten del av det, det ble jo en litt rotete samtale på telefonen. Så vi kom ikke så veldig mye frem til noe der og da, han ville snakke ordentlig ut om det når jeg kommer på besøk.

Men jeg skylder jo på meg selv, så det er vel naturlig at jeg tenker i de baner.

Anonymous poster hash: 7daa9...8b1

[Berit]

Også håper jeg jo at han har tenkt over hvordan ting blir hvis han slår opp rett før vi skal være sosiale.. .......

..........Med mindre han tror at jeg vil ta lett på det, men jeg grein jo som en unge da vi pratet i telefonen, og jeg sa at å få denne beskjeden gjorde meg veldig vondt!

Anonymous poster hash: 7daa9...8b1

Vet du, at du har gitt ham beskjed, veldig tydelig med grining og at dette gjorde deg så vondt. IKKE nevn det mer hvor vondt han gjør deg. Du ser det nå at det er det du gjør, sant? Du bebreider han hvor vondt han gjør deg.

Hvorfor er det så viktig at han tenker over hvordan ting blir hvis han slår opp før dere skal være sosiale? Det kan være at han gjør, eller ikke. Kan forstå at det er dårlig timing, og dårlig gjort av han. Men la nå være å poengtere dette mer. Du gjør deg i hvertfall ikke mer tiltrekkende å være sammen med hvis du skal poengtere hva han burde gjøre og hva han gjør feil, og at du selv synes synd på deg selv. Spar deg for det. Spar griningen for deg selv. I hvertfall i sånne situasjoner.

.... Hvordan skal jeg få han til å få oss til å fokusere mer på ham?

Anonymous poster hash: 7daa9...8b1

Det er din oppgave å fokusere mer på han. Hva mente du egentlig? "Få han til å få oss til å ...."

Du mente sikkert at han måtte føle seg fri til å snakke og være åpen og dele ting. Det er fint at du sier det til han. I tillegg må du være flink til å vise at du lytter til det han sier. Spørre aktivt om hans jobb, interesser, hva han har gjort osv. Det er ikke alle som er like flinke til å være åpen og prate i vei, men om partneren stiller spørmål og viser interesse ved aktivt å spørre og lytte, kommentere, så er min erfaring at de fleste åpner seg opp og prater mer enn hva man skulle tro. Det kommer mye an på hvordan partneren viser interesse.

Men jeg skylder jo på meg selv, så det er vel naturlig at jeg tenker i de baner.

Anonymous poster hash: 7daa9...8b1

Jeg tror nok at det er sant at du vil skylde på deg selv, og det gjør du nok også tildels. Men faktisk det du skriver gjennom tråden viser egentlig at du skylder på andre, bla han. F.eks som at det er han som har gjort deg vondt.

Jeg har gått i samme felle som deg angående det da jeg var yngre. Først da jeg traff min mann som sa tydelig beskjed om at sånne ting ville han ikke høre på, forstod jeg det etter hvert. Først forstod jeg det ikke. Jeg skjønte bare ikke hvorfor jeg gjorde/sa noe galt med å si at han gjorde meg lei når vi f.eks var uenige, kranglet.

Nå skjønner jeg det. Det er selvfølgelig en lei følelse for han å høre at jeg klandrer han for å gjøre meg lei.

Sannheten er at jeg ville ikke klandre han, men fortelle at jeg var lei meg.

Det er viktig å snakke sammen og fortelle hverandre at man er lei seg, dele at man har det tung. Men pass på at det ikke blir klandring, for det er lett for at det er nettopp det det høres ut som du gjør.

Føler at mange i forhold skulle bli bedre på å si til hverandre at man satt pris på partneren når h*n gjør det og det, enn å påpeke feil og klandre.

Endret 20. september 2014 av Berit

[Gjest Aella]

Jeg er lei meg fordi han aldri har prata om ting som plager ham, det er jo en ganske viktig del av et forhold.

Anonymous poster hash: 7daa9...8b1

Det virker jo ut som han er veldig klar for å snakke ut nå da, da han kommer til deg med dette problemet. Du skal jo besøke han nå, så jeg ville bare gjort det beste ut av besøket å vente på at han tar det opp igjen.

Si at du er veldig glad for at han sa det, selv om det var tungt å høre, men nå har du jo mulighet til å forstå hvordan han har det og det er derfor lettere for deg å gjøre noe med det.

Bor dere langt unna hverandre? Hvis ikke så er det jo kanskje mulig å dra ditt oftere? Skolebøkene kan du jo ta med deg:) kjæresten og jeg bor 2.5 times kjøring unna hverandre, og vi bytter på annenhver helg. Så den helgen jeg jobber, så kommer han hit, og når jeg har frihelg drar jeg dit. Fungerer helt fantastisk og han elsker når jeg kommer til han.

Endret 20. september 2014 av Aella

[AnonymBruker]

Berit: Ja jeg nevnte ikke noe om det med arrangementet og vennene våre. Det eneste jeg måtte spørre om ang det var om det fremdeles var greit at den ene kompisen vår kunne komme på kvelden før arrangementet og sove over på sofaen hans, som vi hadde avtalt tidligere. (Siden det er jeg som har tatt på meg ansvaret med å avtale ting med kompisen.) Sånn i tilfelle han ikke følte for det likevel, men det var greit for ham.

Men ja, jeg skal ikke drive å dra frem mine tanker om det, forstår at det blir å "skylde på" han på en dum måte.

Jeg vet ikke, jeg tenker bare at han må skjønne det at det blir jævli kjipt hvis det verste skjer, så blir det dårlig stemning også sitter kompisen vår der og kan ikke bare dra noe annet sted, og må forholde seg til oss da, det blir jo kjipt for ham og. Han har ikke akkurat kort reisevei heller. Men jeg vet ikke altså. Jeg bare tenker på det.

Og ja jeg mente det at han må være flinkere til å snakke om ting og dele sine tanker. Jeg prøver å vise interesse for det han driver med. Hvordan var det på jobb, hva gjorde dere da du var ute med kompisen? osv, men kanskje jeg bør bli flinkere til det.

Jeg burde nok være flinkere til å påpeke at jeg setter pris på ham, det er jeg klar over. Samtidig er han ikke så flink til det selv heller. Jeg har prøvd tidligere i forholdet å si at jeg er glad i ham, fks før vi skulle legge oss og sånn, men det er alltid jeg som har sagt det først, så til slutt venta jeg bare på at han skulle si det først. Også var det ingen som sa det etterhvert. Jeg syns det er så kleint å liksom "hei du kan du ikke si at du er glad i meg noen ganger", jeg vet ikke hvordan jeg skal ordlegge meg.

Men takk for råd og kritikk, jeg seter pris på det:)

Anonymous poster hash: 7daa9...8b1

[AnonymBruker]

Det virker jo ut som han er veldig klar for å snakke ut nå da, da han kommer til deg med dette problemet. Du skal jo besøke han nå, så jeg ville bare gjort det beste ut av besøket å vente på at han tar det opp igjen.

Si at du er veldig glad for at han sa det, selv om det var tungt å høre, men nå har du jo mulighet til å forstå hvordan han har det og det er derfor lettere for deg å gjøre noe med det.

Bor dere langt unna hverandre? Hvis ikke så er det jo kanskje mulig å dra ditt oftere? Skolebøkene kan du jo ta med deg:) kjæresten og jeg bor 2.5 times kjøring unna hverandre, og vi bytter på annenhver helg. Så den helgen jeg jobber, så kommer han hit, og når jeg har frihelg drar jeg dit. Fungerer helt fantastisk og han elsker når jeg kommer til han.

Ja jeg er jo på ett vis glad for at han vil snakke om det, jeg har nok syntes han har vært litt vel "fornøyd" (altså, ikke påpekt noen særlige problemer tidligere).

Jeg sa også til han at jeg var glad for at han ønsket å prate om det, og at jeg ønsket å se ting fra hans perspektiv også. Så ja, jeg får passe på å si det en gang til når vi møtes.

Vi bor et stykke unna hverandre, men jeg har ikke forelesninger på fredager og mandager, og jeg bor relativt billig så jeg har ingen problemer med å reise på besøk når jeg nå endelig får flere frihelger. Og da kan jeg jo reise på fredagen og tilbake igjen på mandagen.

Han er ganske fleksibel med arbeidstid siden han driver sitt eget sted og ikke MÅ ha åpent i helgene (han tar imot bestillinger, så han kan sette opp avtaler når det passer ham), så det er ikke store problemer med besøk der heller. Jeg sa det jo også til ham da vi pratet i telefonen, at om ca 2 uker så skal jeg ikke jobbe så mye fremover, det er høstferie og juleferie, og da skal jeg endelig få tatt meg tid til ham!

Anonymous poster hash: 7daa9...8b1

[Berit]

Jeg burde nok være flinkere til å påpeke at jeg setter pris på ham, det er jeg klar over. Samtidig er han ikke så flink til det selv heller. Jeg har prøvd tidligere i forholdet å si at jeg er glad i ham, fks før vi skulle legge oss og sånn, men det er alltid jeg som har sagt det først, så til slutt venta jeg bare på at han skulle si det først. Også var det ingen som sa det etterhvert. Jeg syns det er så kleint å liksom "hei du kan du ikke si at du er glad i meg noen ganger", jeg vet ikke hvordan jeg skal ordlegge meg.

Men takk for råd og kritikk, jeg seter pris på det:)

Anonymous poster hash: 7daa9...8b1

Men ikke nødvendigvis bare si at jeg setter pris på deg. Det er viktig, akkurat som det er viktig å si andre kjærlighetsbekreftelser og kalle hverandre koselige ting, si koselige ord.

Men viktig å også si jeg setter pris på deg fordi .........osv. Påpeke det han faktisk gjør, sier.

Ja, det kan være litt kleint å si hei du, kan du ikke si at du er glad i meg. Men du kan veldig godt si at: De gangene du sier at du er glad i meg så gjør du meg så veldig glad, jeg kjenner det gjør så godt. Du betyr så mye for meg.

For han har sikkert sagt det en eller annen gang.

Han forstår gjerne ikke at det betyr så mye for deg med de ordene. Det er igrunnen typisk at mange kvinner har så behov for kjærlighetsbekreftelser i ord. Noe mange menn ikke forstår av så enkel grunn at de selv ikke går så mye opp i de ordene, i hvertall ikke så ofte som kvinnen noen ganger.

Så ikke forvent deg at han skal si det. Men påpek når han sier det ved å vise at det gjør deg godt. Han har nok sine måter å vise kjærlighet på.

Er du oppriktig glad i denne mannen, så ønsker du ham det beste.

Endret 20. september 2014 av Berit

[AnonymBruker]

Men ikke nødvendigvis bare si at jeg setter pris på deg. Det er viktig, akkurat som det er viktig å si andre kjærlighetsbekreftelser og kalle hverandre koselige ting, si koselige ord.

Men viktig å også si jeg setter pris på deg fordi .........osv. Påpeke det han faktisk gjør, sier.

Ja, det kan være litt kleint å si hei du, kan du ikke si at du er glad i meg. Men du kan veldig godt si at: De gangene du sier at du er glad i meg så gjør du meg så veldig glad, jeg kjenner det gjør så godt. Du betyr så mye for meg.

For han har sikkert sagt det en eller annen gang.

Han forstår gjerne ikke at det betyr så mye for deg med de ordene. Det er igrunnen typisk at mange kvinner har så behov for kjærlighetsbekreftelser i ord. Noe mange menn ikke forstår av så enkel grunn at de selv ikke går så mye opp i de ordene, i hvertall ikke så ofte som kvinnen noen ganger.

Så ikke forvent deg at han skal si det. Men påpek når han sier det ved å vise at det gjør deg godt. Han har nok sine måter å vise kjærlighet på.

Er du oppriktig glad i denne mannen, så ønsker du ham det beste.

Nei det er nok en av grunnene til at jeg ikke har nevnt det, fordi jeg ville ikke forvente for mye av han, selv om jeg har savna det. Jeg vil ikke tvinge han til å si fine ting til meg bare fordi jeg ville høre det da og da.

Jeg vil jo at han skal si det "av seg selv" også.

Men dette var også noe han tok opp da vi pratet i telefonen, at jeg var litt dårlig til sånt. Å være "kjæresteaktig" og "romantisk". Jeg sa ikke så mye om det annet enn at vi kanskje har havna i en slags sirkel der begge to venter på at den andre skal ta initiativ til noe, og han sa han var enig i det.

Jeg har også sendt <3 og "glad i deg" til han på melding og facebook når vi har snakket der, men han gjorde det aldri tilbake, så da ble det sjeldent fra min side og.

Også gjorde jeg det igjen da vi snakket på facebook litt etter telefonsamtalen, jeg skrev at jeg var glad i ham <3. Da sa han at "oi det var uvant", selv om jeg har jo gjort sånt før! Ikke så fryktelig lenge siden sist! Akkurat som han ikke har sett det.

Tror nok du har rett i at menn/han er mer på handling enn ord. Han har jo sagt at han gjerne vil at jeg skal delta mer med hans interesser, og det ser kanskje han på som et tegn om at jeg setter pris på og er glad i ham? Mens jeg vil heller ha ord. Samtidig så tar jeg jo "hintet" om han GJØR noe jeg setter pris på, som for eksempel å bli med på ting jeg liker.

Anonymous poster hash: 7daa9...8b1

[Berit]

Men dette var også noe han tok opp da vi pratet i telefonen, at jeg var litt dårlig til sånt. Å være "kjæresteaktig" og "romantisk". Jeg sa ikke så mye om det annet enn at vi kanskje har havna i en slags sirkel der begge to venter på at den andre skal ta initiativ til noe, og han sa han var enig i det.

Anonymous poster hash: 7daa9...8b1

Er du sikker på hva han mente at du var dårlig til det med "kjæresteaktig" og "romantisk"?

Kanskje han ikke siktet til det med å si og sende kjærlige ord. Kanskje han siktet til mer av romantiske middager, sengekos, eller? Spør hva han la i det med kjæresteaktig. Si hva du tenkte. Kanskje han ikke tenkte på akkurat det samme som det du tenkte på?

Endret 20. september 2014 av Berit