Er 17 for tidlig?..

[AnonymBruker]

Jeg er 17, kjæresten er 20. Synes dere det er for tidlig å begynne å prøve på, eller er det kanskje noen som var på vår alder når de startet?

Anonymous poster hash: ae389...fbc

Anonymous poster hash: ae389...fbc

Anonymous poster hash: ae389...fbc

Anonymous poster hash: ae389...fbc

[Missverpe]

Jeg er 17, kjæresten er 20. Synes dere det er for tidlig å begynne å prøve på, eller er det kanskje noen som var på vår alder når de startet?

[Aliquis]

Hvorfor vil dere ha barn så tidlig?

[AnonymBruker]

Ja, jeg syns det er tidlig, altfor tidlig.

Vent i det minste til du er myndig, men aller helst mye lenger.

Anonymous poster hash: 0c0c4...e68

[umwar]

Bli i det minste ferdig med videregående! Og jobb deg opp rettigheter ifth nav. Planlegg litt hva du ønsker videre i livet ditt. Alt trenger ikke være 100% på plass for å få barn, men en plan, drøm, fremdriftsplan er godt å ha! Planlegg utfra at du skal klare deg selv og ikke på støtte fra staten.

[Gjest C'est la vie:)]

Tror ikke de som fikk/får barn på din alder har planlagt det.

[AnonymBruker]

Herregud. SELVFØLGELIG er det for tidlig. Få deg en god, stabil jobb og bli noen år eldre først

Anonymous poster hash: 501fd...c86

[AnonymBruker]

Du er jo bare barnet selv, ha ha.

Anonymous poster hash: 35516...e8e

[Gjest daisydaisy]

Bli i det minste ferdig med videregående! Og jobb deg opp rettigheter ifth nav. Planlegg litt hva du ønsker videre i livet ditt. Alt trenger ikke være 100% på plass for å få barn, men en plan, drøm, fremdriftsplan er godt å ha! Planlegg utfra at du skal klare deg selv og ikke på støtte fra staten.

Enig med Talbot! Du trenger ikke ha alt på plass før du begynner å prøve, men det kan vel være en fordel å ha fullført videregående først, så slipper du å ta igjen det senere.

Folk kommer vel til å hate meg for dette, men jeg synes ikke det er noe galt i at mennesker bestemmer seg for å få barn når de er yngre enn det "idealet" som er satt, altså 30 og oppover. Jeg har ihvertfall fått inntrykk av at idealet er rundt 30, og at alt skal være på plass før man prøver.

[AnonymBruker]

Enig med Talbot! Du trenger ikke ha alt på plass før du begynner å prøve, men det kan vel være en fordel å ha fullført videregående først, så slipper du å ta igjen det senere.

Folk kommer vel til å hate meg for dette, men jeg synes ikke det er noe galt i at mennesker bestemmer seg for å få barn når de er yngre enn det "idealet" som er satt, altså 30 og oppover. Jeg har ihvertfall fått inntrykk av at idealet er rundt 30, og at alt skal være på plass før man prøver.

Idealet blant de fleste i mitt kull har fått barn fra 21-25... De klarer seg bra. 30+ for første barn synes jeg er litt sent...

Anonymous poster hash: a894e...dd7

[AnonymBruker]

Først bør du bli myndig og økonomisk selvstendig. Du bør kunne klare å forsørge deg selv og halvparten av dine barn. Fullfør videregående skole og få deg en (fag)utdanning, så er det ikke mange år til du kan vurdere spørsmålet om barn igjen.

Husk på at velferdsstaten er bygget opp rundt at vi skal jobbe og betale skatt, for deretter å få igjen goder, slik som foreldrepermisjon. Å motta tjenester fra staten er ikke bare en rettighet, vi har også plikt til å bidra til at disse tjenestene kan opprettholdes.

Anonymous poster hash: a28f2...87e

[Gjest daisydaisy]

Idealet blant de fleste i mitt kull har fått barn fra 21-25... De klarer seg bra. 30+ for første barn synes jeg er litt sent...

Anonymous poster hash: a894e...dd7

I min omgangskrets og fra andre folk har jeg både hørt direkte og fått inntrykk av at det er begynnelsen av 30-årene som egner seg best, for da har man studert ferdig og jobbet ei stund.

[umwar]

I min omgangskrets og fra andre folk har jeg både hørt direkte og fått inntrykk av at det er begynnelsen av 30-årene som egner seg best, for da har man studert ferdig og jobbet ei stund.

Når det passer best er høyt individuelt. For noen er dette rett etter endt utdanning, noe som kan være 21, for andre er det etter 5 år i arbeidslivet, noe som kan være 30 dersom de var trege til å starte på utdannelse.

Tror ikke alder er den viktigste faktoren, men hva har en på tidspunktet, hva får en på et senere og hvordan skaffes dette. Altså, en plan. Samt en partner en elsker/føler seg forpliktet med.

[Daiquiry]

Ja det er alt for tidlig.

[Infinite]

Hvor har du tenkt til å få inntekten til å forsørge barnet ditt fra?

[Athene]

JA!!

Ta en utdannelse, reis, ha det gøy og nyt friheten. Lev livet ditt før du binder deg på en slik måte.

Vet du hva et barn medfører? Det er ikke en liten dukke du kan kle opp. Det er søvnløse netter, bleier, ammeproblemer og en veldig begrenset fritid. Det er krav og økonomiske begrensninger. Og det er det aller tøffeste et parforhold kan gå gjennom.

[AnonymBruker]

Det er alt for ungt. Så nettopp en dokumentar med tenåringsjenter i England som ønsket seg bar, de fikk prøve med en interaktiv babydukke i noen dager og hadde samtale med psykolog, samtlige bestemente seg for å vente.

Anonymous poster hash: cda7d...7d4

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at dere har lyst på barn:)

Mitt råd er å vente i 2år, og avgjøre på nytt da. Da er du 19 (fortsatt ung hvis det er det du ønsker). Du og kjæresten har kost dere/testet forholdet i 2år til. Og du slipper den (voldsomme) stigmatiseringen det er å få barn før du er myndig. Det blir på en måte er negativt stempel, jeg tenker både på barsel, helsestasjonen, barselgruppa, og senere, når du ikke føler du har noe til felles med de andre mødrene i barnets klasse.

Jeg tror kanskje også du vil tenke litt anderledes om 2år. Da er du ferdig på vgs, og begynner kanskje å se hvor mange muligheter du har:)

Og det er en grunn til at mange anbefaler å få utdannelse/jobb først. Da får du lønn i hele permisjonen, det er mye "gratis" penger!

Som sagt, jeg forstår barneønsket! Men alle vi som er litt eldre, og kanskje har gått i den "fella" du står foran nå, anbefaler å vente, hvertfall noen år.

Legg litt planer, så går tiden fortere:) En ferietur neste sommer, et venninneselskap om en mnd osv:) Masse dater med kjæresten din<3

Anonymous poster hash: be41e...6f6

[Deterbaremeg]

Når det passer best er høyt individuelt. For noen er dette rett etter endt utdanning, noe som kan være 21, for andre er det etter 5 år i arbeidslivet, noe som kan være 30 dersom de var trege til å starte på utdannelse.

Tror ikke alder er den viktigste faktoren, men hva har en på tidspunktet, hva får en på et senere og hvordan skaffes dette. Altså, en plan. Samt en partner en elsker/føler seg forpliktet med.

En som er ferdigutdanna som 25-åring er da ikke spesielt treg?? Det utgjør feks ett år på folkehøgskole/militæret og en femårig mastergrad.

Eller tenker du på 'utdannelser' som frisør etc?

[AnonymBruker]

Herregud! Jeg er 35(!!) og ennå ikke fått barn, men nå har jeg funnet mannen i mitt liv og alt er sikret økonomisk selvfølgelig! Vi er klare!

Hellemåne, 17 år! Hva tenker du på? Bli voksen først, du er fortsatt tenåring!

Anonymous poster hash: bd877...696