Bryte kontakten med mamma, og ta DNA test uten at pappa vet det..?

[AnonymBruker]

Lang historie, jeg skal prøve å gjøre dette kort uten at for mye blir borte..

Mamma er og har alltid vært en egoistisk dr*ttkjerring.

Hun har selv vokst opp med far som var alkoholiker og et nervevrak av en mor som aldri skånet barna sine mot sin alkoholiserte og voldelige far.

Da mamma traff pappa sa hun til han (pappa har fortalt alt nå nylig.. ) at hun var så glad for å ha møtt en ordentlig og snill mann. Hun var så lei av fyll og bråk og sånn ville hun ikke ha det.

Da mamma var 22 ble altså jeg født, 2 år senere kom broren min.

Pappa har fortalt meg at mamma var oordentlig stygg mot han, hånet og mobbet han foran sine søstre og venniner. Eksempel, pappa kommer hjem fra jobb en kveld og det er masse skravling og fliring på stua, men det blir helt stille når han kommer inn. "snakker dere om meg nå siden dere ble så stille?" spør pappa, og mamma svarer "nei, vi snakker om mannfolk, og det er ikke akkurat du", til stor latter fra de andre kjerringene.

Pappa jobbet mye borte og var mye på reise. Mamma var ute hver helg og overlot meg og broren min til oss selv.

Husker episoder fra før jeg begynte på skolen, som at jeg og broren min satt og så på barnetv på kvelden, fortsatt i pysjen og ikke fått noe mat hele dagen, fordi mamma var fortsatt ikke stått opp.

Mens de fortsatt var gift kom det frem at mamma tok med seg mannfolk hjem og pulte på dem i kjellerstua, mens pappa og vi barna lå i etasjen over og sov.

Mamma var tydeligvis for glad i lommeboka til pappa og var desperat etter å beholde han. Alikevel fortsatte utroskap og hånen av pappa, til han til slutt flyttet ut.

Mamma ville ikle beholde huset fordi det angivelig var så mange dårlige minner der, og hun nektet pappa å ha noe med meg og broren min å gjøre. Vi var da 11 og 9 år gamle.

Like senere ble hun sammen med en ekkel fyr og da var han førstepri. Jeg og broren min ble sendt til pappa.

Pappa fortalte, og jeg husker dette skjedde, at et år senere ville mamma plutselig ha huset pappa hadde bygget alikevel. Men hun hadde ikke penger til å kjøpe pappa ut. Pappa GA henne husets, med klausul om at huset følger barna. Det var mitt og broren min sitt.

Måneder senere er huset til salgs og vi flytter til en ny by.

Mamma bruker pengene fra huset på ny leilighet og drikker vekk resten. Er på fylla hver helg og gjerne flere ganger i uka. Tar med fremmede mannfolk hjem.

Flytter sammen med en alkoliker som viser seg å ruse seg på epilepsi medisinen og valiumen til bikkja si. Voldelig mot mamma og oss barna - inkludert sin sønn.

Etter 2 år under samme tak som han flytter vi fra han, kun måneder etter flytter en ny jævlig fyr inn hos oss i vår 2 roms leilighet. Broren min sover på kjøkkenet, jeg og mamma har til nå delt soverom. Jeg må ut, rømmer hjemmefra 16 år gammel og ender i en ny by.

Blir gravid som 17 åring.

Jeg fikk jobb og etablerte meg. Fikk en datter og bodde i min nye by til hun var 4. Ingen kontakt med hverken mor eller far.

Flyttet etterhvert tilbake til samme by som mamma bodde i. Prøvde å etablere bestemor-barnebarn relasjoner, men mamma drakk foran barnebarnet sitt.

Prøvde å ffeire jul med dem, men det ble fyll og hennes samboer angrep meg fordi jeg ba han om å ikke røyke inne. Mamma bare så på at han gikk løs på meg. Brøt kontakten med henne og var uten kontakt i 6 år. Nå besøker jeg henne av og til.. Hun er som hun alltid har vært, mest opptatt av seg selv og tar aldri kontakt. Det er alltid jeg.

Nå er jeg altså 32 og har så vidt gjenopptatt kontakt med pappa. Jeg brøt med han fordi jeg følte meg så sviktet av han, han tok det ikke på alvor når jeg forsøkte å fortelle hvordan jeg hadde det hos mamma.

Nå skal forøvrig broren min utredes for asberger syndrom, og vi har begynt å tenke litt på det at kanskje pappa også har det.

Da jeg ble gravid sa han også at jeg ikke lenger var datteren hans.

Nå var han og besøkte meg for en måned siden, for første gang! Vi fikk snakket ut om alt som har skjedd.

Pappa fortalte ting som gjør at jeg nå ikke vil ha noe mer med mamma å gjøre.

-da de skilte seg sa hun til alle, inkludert ffarmor og farfar at de skilte seg fordi pappa mishandlet henne. Dette vet jeg ikke er sant. Det er hun som har vært mishandleren her, på alle måter!

For få år siden døde farfar og pappa satt da hos han når han døde. Pappa fortalte at det siste farfar sa var at han var så skuffet over at pappa hadde vært en mishandler. Jeg må nesten spy!

-hun sa til han at han ikke må være for sikker på at jeg og broren min er hans barn.

Jeg er helt matt. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er lys og resten av familien er mørk..

Jeg klarer faktisk ikke skrive mer her nå. Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette heller.

Ville du orket å ha kontakt med moren din etter dette? Ville du tatt DNA test?

Anonymous poster hash: e2950...5db

[AnonymBruker]

For å få en DNA test så må faren din levere/ta en test, det hjelper ikke at bare du tar testen.

Hva tenker du kommer ut av testen, enten om den blir positiv eller negativ?

Anonymous poster hash: 535b2...dff

[AnonymBruker]

For å få en DNA test så må faren din levere/ta en test, det hjelper ikke at bare du tar testen.

Hva tenker du kommer ut av testen, enten om den blir positiv eller negativ?

Anonymous poster hash: 535b2...dff

Mulig jeg har sett for mye på CSI, men tanken var isåfall å få tak i et hårstrå som var hans. Ser nå hvor latterlig den tanken var. Virket som en god ide da den kun var i hodet mitt

Jeg vet ikke hva jeg skal med resultatet. Men tror nok at hvis resultatet viser at han ikke er min far så har det mer å si for mitt forhold med mamma enn forholdet mitt med pappa.

Anonymous poster hash: e2950...5db

[AnonymBruker]

I denne situasjonen så hadde jeg nok iallfall brutt kontakten med moren min (det har jeg gjort og, i min situasjon). Men jeg hadde vurdert å kutte ut faren og. dna test hadde jeg ikke engang brydd meg om å ta for med tanke på hva slags mannfolk hun har vært sammen med så kommer det ikke akkurat noe bedre utav dna testen.

Når du vet at barnet ditt ikke har det bra og du driter i det, ja da er du like jævlig som den som er jævlig mot barnet ditt.

Så jeg hadde ganske enkelt bare brutt kontakten med dem begge to og konsentrert meg om mitt eget liv

Men det er hva jeg ville gjort, du må jo finne ut selv hva som vil gjøre deg fornøyd med situasjonen.

Anonymous poster hash: c1f7b...849

[Gjest Blomsterert]

Litt av en historie du har med deg,og ettersom moren din aldri selv tar kontakt,så skjønner jeg at du ikke ser noen stor verdi i å ha kontakt med henne. I dette tilfellet tror jeg ikke det gjør så mye fra eller til for deg,for hvilket utbytte/glede har du av å besøke henne?

Når det gjelder Dna-test så forstår jeg at du tenker tanken. Du må bare ta stilling til om det vil forandre noe for deg,og hvorfor. Vil du i så fall vite hvem din eventuelle biologiske far er?

Vet ikke om det bare er meg,men jeg reagerer alltid litt når den ene forelderen,i ditt tilfelle faren din forteller ting som neppe gjør at du føler deg bedre. Moren din har da gjort nok dumheter som du allerede husker og vet,så hvorfor skal faren din "krydre"ekstra på med all mulig annet hun har gjort?

Er det for å forklare noe? Da kan jeg jo se et lite poeng.

Uansett så sviktet jo også ham oppe i alt,men det er godt dere har et greit forhold nå!

[AnonymBruker]

Uansett så sviktet jo også ham oppe i alt,men det er godt dere har et greit forhold nå!

Pleier du å si det til mødre som blir mishandlet av mennene sin også? At de sviktet barna fordi de ikke stoppet mishandleren?

Anonymous poster hash: 005e5...848

[AnonymBruker]

Mulig jeg har sett for mye på CSI, men tanken var isåfall å få tak i et hårstrå som var hans. Ser nå hvor latterlig den tanken var. Virket som en god ide da den kun var i hodet mitt

Jeg vet ikke hva jeg skal med resultatet. Men tror nok at hvis resultatet viser at han ikke er min far så har det mer å si for mitt forhold med mamma enn forholdet mitt med pappa.

Anonymous poster hash: e2950...5db

Jeg tror faktisk du kan gjøre det med hårstrå, men det må være et hårstrå med rot.

http://www.dnatest.no/alt.prisliste.htm

Anonymous poster hash: f5839...405

[Gjest Malanthor]

Selfølgelig skal du bryte kontakten med slikt et jævlig beist. Videre hvis du kommer i en situasjon hvor hun trenger deg burde du seriøst gi henne fingeren om hun så ligger for døden. Hun har selv redd opp senga si, nå kan hun værsegod ligge i den.

[Gjest Blomsterert]

Pleier du å si det til mødre som blir mishandlet av mennene sin også? At de sviktet barna fordi de ikke stoppet mishandleren?

Anonymous poster hash: 005e5...848

Snakker ikke om å ikke stoppe noen. Tenkte mer på at han var fraværende og ikke gjorde noe da han hadde flyttet.

[Gjest brutal_mann]

Dropp din mor! Hva du faktisk vil oppnå med DNA testen synes jeg er mer usikkert.

[Gjest Evans]

Uff, for en historie og en oppvekst du har hatt. Jeg er helt enig med andre her i at moren ikke er noe å ha kontakt med.

Hvis du føler at DNA test er viktig for deg, for å bekrefte at din far faktisk er din far, så går det jo an å legge det frem for han? Det var vel også han som "satte deg på tanken" om at det kan være at han ikke er din biologiske far?

Jeg syns uansett du ikke skal prøve å nappe et hårstrå fra han, uten hans samtykke. Det blir så mye lettere etterpå, om han ikke er faren, hvis du har gjort det med hans godkjennelse

[estrella]

Tråden er ryddet for ensidighet og avsporinger.

Estrella, mod.

[AnonymBruker]

Jeg ville kuttet kontakt med mor og muligens far, men tenkt meg GODT om før jeg tok en DNA test. Det kan være mer til skade for deg enn hjelp.

Du synes ikke du fortjener å komme videre i livet nå?

Har du oppsøkt terapi for å bearbeide alle disse hendelsene?

Anonymous poster hash: 4d6df...20c