Sex and the City, synspunkt?

[AnonymBruker]

Jeg er nok for mange år for sent ute, hadde faktisk ikke sett en eneste episode av denne serien før jeg for noen måneder siden brakk benet og ble liggende mye hjemme første tiden. En venninne prakket på meg alle 6 sesongene og begge filmene, så ok da, jeg begynte å titte på en episode, og en til osv osv.. Og nå har jeg akkurat sett den siste filmen også.

Spennende, morsom, kul serie, jeg likte den, men jeg merket også at jeg ikke på et eneste sted gjennom alt dette følte en eneste gang at jeg hadde noe til felles med noen av disse folkene, sånn egentlig.. Mye av de problemene var ren luksusproblemer og alt kunne løses med penger hvis det var økonomiske vanskeligheter..

Er det ment sånn kanskje, ultraglamorøs stil der navnene Dior og Manolo Blahnik nevnes oftere enn karakterenes navn?

Flere som er up for discussion her, eller er jeg den siste i verden som har sett dette her og alle andre har glemt serien?

Anonymous poster hash: 6ceb2...67f

[Gjest Gjest]

Jeg har vært singel kvinne i by og kjente igjen flere episoder og ikke minst det sterke vennskapet damerne i mellom.

[Daria]

Jeg kjenner meg igjen i ganske mye. Ikke nødvendigvis de konkrete hendelsene, men situasjonene, problemstillingene og følelsene rundt det å være singel - både de gode og de dårlige.

Endret 18. september 2014 av Daria

[AnonymBruker]

Vel, økonomiske vanskeligheter løses som regel med penger... Det du mener er vel at alt løser seg etterhvert, som at Carrie mottar penger fra Charlotte.

Men det er klart de alle sitter godt i det - Miranda og Samantha gjennom sine stillinger, Charlotte med familieformue og Carrie som bare har en urealistisk livsstil ift. inntekt.

Utover det synes jeg da de alle treffer på problemstillinger mange kan relatere seg til;

- Problemer med å finne en mann (som vil forplikte seg)

- Problemer med å bli gravid

- Uønsket graviditet og abort

- Krangler med venninner

- Miste familie

Osv.

Serien er uansett ikke ment som ren realisme - enden på visa er jo at de aller fleste ikke ser på TV for å se noen som lever helt som dem selv. De vil drømme seg vekk.

De fleste serier som er skrevet for kvinner handler om karakterer som kvinner ser som den bedre versjonen av dem selv (penere, slankere, rikere, mer sosial) som støter på de samme problemene de selv støter på. Du vil se problemstillinger du selv kjenner igjen, men som løses fint av ditt "alter ego".

Serien er grei underholdning men den har overhodet ikke så mye mening som mange vil ha det til. Og jeg er helt imot "likestilling"-stempelet den har fått.

Anonymous poster hash: 3a8f4...662

[netpuppy]

Er på god vei enig med de over her, men så du kommenterte klærne de bruker. Klærne er jo nesten grunn til å se på serien i seg selv. Patricia Field er nærmest et motegeni og selv om det er usannsynlig at de har råd til bare moteklær hele tiden er det en av grunnene til at jeg syns S&C er veldig gøy å se på. Det er jo, som noen sier over her, en fantasiverden

[MiniMjau]

Favorittserien. Greier ikke tenke på de siste episodene uten å få klump i halsen.

[AnonymBruker]

Det kan hende at det er gode muligheter for at jeg er den eneste kvinnen på jorden som synes dette er den mest grusomme serien som er blitt laget i historien. Men jeg synes nå det om jeg så er helt alene om det synspunktet..

Jeg så den for første (og eneste gang) gang for 2 år siden, hadde ikke sett den før fordi den aldri har appellert til meg, men jeg tok meg i det og led meg igjennom både sesong en og to og alle sammen, for å prøve å skjønne det store "it" fenomenet. Etter 3 episoder hadde jeg lyst å grine, men der måtte jo bli bedre...? Det ble det aldri. Filmene har jeg ikke sett men en venninne av meg fikk den til jul, hun beskrev den som "å bli voldtatt analt i sjelen og føle seg brukt etterpå" av å se den.. Og vi har ganske lik smak.

Jeg kan ikke sette fingeren på hva jeg ikke liker med serien foruten om alt. Men greit nok, jeg har aldri likt "husmorsporno" og chick flicks filmer er vanligvis ubeskrivelig grusomt kjedelige eller pinlig dårlige og sex in the city er en serie som av uforståelige grunner har tatt over verden om enn for mange år siden men dog. Så jeg erkjenner at det sikkert er meg det er noe i veien med, men jeg kjenner meg ikke igjen i verken karakterene eller episoder. Det er i grunn helt greit, de fleste serier og filmer er laget for underholdning ønsker en seg en realistisk tv stund så kan en se discovery channel eller en eller annen dokumentar men sex in the city som underholdning? Nei jeg synes det blir en suppe uten like.

Jeg solgte den boksen min med sex in the city på bruktmarked for 200 kroner til noen jenter forhåpentligvis vil de få mer bruk for den enn meg som følte meg snytt og tråkket på etter å ha sett serien.

Men slik er det vel, vi har forskjellig smak og noen liker andre type sjanger enn hva sex in the city faller under.

Anonymous poster hash: c5f8a...4ba

[skreppamedleppa]

Det kan hende at det er gode muligheter for at jeg er den eneste kvinnen på jorden som synes dette er den mest grusomme serien som er blitt laget i historien. Men jeg synes nå det om jeg så er helt alene om det synspunktet..Anonymous poster hash: c5f8a...4ba

Dette var altså meg, ikke meningen å være ab.

[MiniMjau]

Filmene er ikke bra. Spesielt film 2, er ilke tro mot karakterene i serien i det hele tatt. Storyen er usannsynlig og noe de opprinnelige 4 karakterene aldri ville gjort.

Styr unna filmene altså.

[AnonymBruker]

Digger de! Fantastisk gjeng!

Anonymous poster hash: 801a0...019

[havanaa]

Elsker den serien!

[AnonymBruker]

dere burde se denne:

Anonymous poster hash: d54f3...deb