Hvor mye deler dere om fødselen og amming osv.? Intimgrenser

[AnonymBruker]

Jeg er syv måneder på vei med første barn og merker at jeg har problemer med å få respekt for intimgrenser.

Hvor mye delte dere av detaljer om fødselen og om ammingen? Hadde dere begrensninger på hva dere syns var naturlig å diskutere før fødsel, men syns plutselig at det var helt greit å snakke om alt etter fødsel?

Kvinnene i familien og venninner deler nå alt om sine fødsler og erfaringer, noe som forsåvidt er greit nok, det er deres kropper de forteller om, men de spør samtidig masse om meg og mitt underliv og ønsket fullt referat etter gynekologbesøk... En av de ba meg også vise henne brystene mine, for hun mente at fasongen på brystvortene mine kunne fortelle henne om jeg med stor sannsynlighet kom til å få til amming helt fint eller om jeg burde forberede meg på at det ikke vil funke...!

For meg er ikke dette greit, det er for intimt og ting jeg ikke ønsker å dele med andre enn mannen min og helsepersonell. Dette har jeg sagt klart i fra om, men de mener at jeg er alt for prippen, og "bare vent til babyen kommer, du kommer ikke til å bry deg om noe slikt lenger". Kanskje de har rett, men er det ikke opp til meg å styre når jeg i så fall endrer på intimgrensene mine?

Det er forventet at mannen og jeg holder familien oppdatert på x cm åpning, og alle detaljer om fødselen. Men dette er jo mitt underliv det er snakk om! Jeg diskuterer jo aldri underlivet mitt med dem ellers, hvorfor er det sånn at det skal være et krav om å dele dette når det gjelder fødsel? Vi deler jo ikke detaljene fra unnfangelsen...

Det samme gjelder ammingen, jeg kom til å si at jeg sannsynligvis ville bli en av de som ikke vil amme i all offentlighet, altså i det minste dekke meg til, men aller helst trekke meg til et eget rom når det er mulig, men da var jeg visst alt for kravstor, og "det gjør da ingenting om du ammer foran oss, det er jo bare koselig" (storfamilien). Men jeg har jo aldri vist brystene mine til dem før, hvorfor skal det være naturlig at jeg gjør det nå..?

Når tante eller svigermor forteller "Du vet Stine? Datteren til naboen? Hun måtte klippes, og sy åtte sting, og brystvortene hennes blødde av ammingen de første ukene" så syns ikke jeg det er greit å høre om. Tenk hvor mange som får høre de detaljene om Stine. Og om to måneder er det meg de snakker om med naboene og til alle som vil høre. Jeg blir kvalm av tanken på at så mye skal deles om meg til folk jeg knapt kan navnet på...

Hvordan gikk det med deres intimgrenser når babyen kom? Det er sikkert litt hormonene, men jeg merker dette plager meg sterkt. Det er virkelig ikke naturlig for meg å diskutere underlivet mitt med eller vise brystene mine for andre, jeg gruer meg virkelig til da begge deler blir enda mer fritt tilgjengelig som samtaleemne.

Anonymous poster hash: 667b2...394

[GammelKaktus]

Nå hadde jeg en grei fødsel, jeg verken revnet eller måtte sy og ammingen gikk kjempebra så jeg har ikke hatt noe problemer med å prate om det, hvis noen spør da vel og merke. Gikk ikke rundt og bablet til gud og hver mann

Hvis du ikke er komfortabel med det så er du ikke det. Da får du vel bare si det er en privatsak eller at du er sjenert. Eventuelt så bare skifter du emne. Alle er jo forskjellige og det må respekteres.

Husker helsesøsteren ville at jeg skulle ta ut puppene mine og så skulle vi simulere amming da jeg var 8 måneder på vei... Haha, det ble litt sært for meg altså... Kunne godt flagre med puppene min når lillegutt skulle ha pupp, jeg er ikke sjenert, men jeg tror ikke du blir bedre på amming av å sitte høygravid på et kontor med en helsesøster som skal vise deg stillinger altså...

[AnonymBruker]

Jeg/vi har delt lite. Jeg er privat av meg og liker ikke at private/intime nærliggende deles med andre. Men deler enkelte ting med min mor, men ikke så altfor detaljert. F eks at jeg var sengeliggende første døgnet etter fødsel pga styrtblødning og påfølgende blodtap etter fødselen

Har en svigermor som er fryktelig nysgjerrig og sikkert mer enn gjerne skulle visst alle detaljer. Kunne sikkert tenkt seg å bli jevnlig oppdatert fødselen gjennom. Og tror nok, hvertfall under første fødsel, at mannen min sendte henne flere meldinger enn jeg ville godtatt. Kan vel være han plumpet ut med både klipping, antall sting og annet også, men han har lett for å snakke først og tenke etterpå...

Andre fødsel gikk så fort at da var det ikke tid til noe for noen underveis.

Men nå foran tredje fødsel skal jeg være mer klar på hva som skal deles.

Anonymous poster hash: a37a7...732

[AnonymBruker]

Eh, jeg hadde også reagert hvis noen i familien ba meg blotte puppene så de kunne "se om jeg kom til å få problemer med ammingen" eller fortelle detaljer fra gynekologbesøk!? Høres ut som de har litt lite sperrer for min smak, altså. Jeg ville heller ikke amme i synet på noen før jeg fikk barn, men det ble nå til at jeg av og til gjorde likevel (på besøk hos storfamilien, f.eks., men ikke på offentlig sted).

Når det er sagt så forandret jeg meg nok litt etter å ha fått barn. Kan gjerne fortelle i en samtale med venninner (som også har født, og deler sine erfaringer) at "ja, jeg måtte sy 3 sting" eller "det var MENGDER av fostervann da vannet gikk". Og på barsel da jeg ikke fikk til å legge ungen til brystet, var jeg bare glad da en gammel barnepleier "koblet ungen på". (Hun spurte så klart om det var greit at hun tok et lite tak i brystet før hun gjorde det.)

Greia er, det de er komfortabel med, er tydeligvis ikke du komfortabel med. Du bestemmer hvor DINE grenser går, og storfamilien eller hvem det måtte være skal IKKE pushe dem. Det er ikke respektfullt eller høflig (eller vanlig!!!).

Anonymous poster hash: 2fa48...3c6

[Mafalda]

For meg er ikke dette greit, det er for intimt og ting jeg ikke ønsker å dele med andre enn mannen min og helsepersonell. Dette har jeg sagt klart i fra om, men de mener at jeg er alt for prippen, og "bare vent til babyen kommer, du kommer ikke til å bry deg om noe slikt lenger". Kanskje de har rett, men er det ikke opp til meg å styre når jeg i så fall endrer på intimgrensene mine?

Anonymous poster hash: 667b2...394

Dette er det du som styrer, og slik forblir det heldigvis etter fødsel også. Og hvis du ikke forteller dem noe, så har de ingenting å sladre om.

Jeg har aldri delt noe fra fødslene mine med noen irl, annet enn helt kort og generelt som "det gikk bra", eller "det tok lang tid, men så kom hun til slutt". Kunne ikke ramle meg inn å fortelle detaljer og slikt, og synes også det er et ork når andre setter i gang.

Jeg ammer foran andre, men har ikke diskutert amming med noen aller vist fram brystvortene på kommando.

Du gjør som du vil, det er ingen regel om at man automatisk blir komfortabel med å dele alt med alle så fort barnet har kommet

[umwar]

Når folk begynner med det der, så nikker jeg ukomfortabelt bare. Engasjerer meg ikke i videre samtale, og hvis de har litt sosiale antenner så skjønner de at jeg ikke er interressert i å høre mer. Selv om jeg er gravid, og senere skal amme, så er kroppen min fremdeles MIN kropp. ( Og tydeligvis fair game for min mann ). Ingenting endres hva intimgrenser angår, og jeg er heldigvis ikke redd for å si ifra.

Tipper jeg kommer til å dele litt mer enn vanlig til mamma når det kommer til fødselen. Muligens vil det være greit å prate litt om det for min del, og da er det ingen andre enn henne jeg vil åpne meg for.