AnonymBruker Skrevet 17. september 2014 #1 Skrevet 17. september 2014 Jeg er samboer og vi har et felles barn sammen. Vi har begge egne barn fra før. Vi bor med min sønn, og samboer ser sin sønn veldig sjeldent. Samboer og barnemoren gjorde det slutt når barnet var en mnd gammel, og det første året til barnet fikk han ikke se barnet så ofte pga barnemoren var sint pga bruddet. Nå er barnet fire år gammelt og min samboer ser forsatt sønnen sin veldig sjeldent. Jeg synes det er veldig kjedelig og reagerer på at samboer kan la det gå så lang tid mellom hver gang han ser sønnen sin. Når jeg har spurt han om det svarer han at han aldri har hatt noe "ansvarsfølese" for sønnen og at han er vant med å se han sjelden pga alt styret i begynnelsen. Når vi har sønnen hans så er han veldig kjærlig og god mot han, så det er tydelig at han er glad i han. Men føler farsfølelsen mangler utifra det jeg ser. Det jeg tenker på av og til er at om viss vi går i fra hverandre i fremtiden, om han då også kommer til å "glemme" jenten vår. Han sier at han aldri kommer til å "glemme" henne i og med at han bor med henne og har like mye ansvar for henne som meg. Noen som har erfaringer med noe slikt? Anonymous poster hash: de505...c75 Anonymous poster hash: d2ece...a4f
umwar Skrevet 17. september 2014 #2 Skrevet 17. september 2014 Jeg syns det er helt sykt. Ansvarsfraskrivelse på topp! Barnet er 4 år og har ikke en far som bryr seg? Stakkar unge. Jaja, moren er dritt som var kjerring i starten, men han kan ikke la det være grunnen til å fremdeles ikke ha et forhold til sitt barn. Jeg hadde tvunget han til å ta ansvar! Makan til usjarmerende "mann"! 5
AnonymBruker Skrevet 17. september 2014 #3 Skrevet 17. september 2014 Ja er veldig enig med deg, jeg synes også det er veldig tragisk at han ikke har han oftere. Samboeren min er den snilleste mannen jeg har truffet, aldri vært med noen som han før. Han tar veldig godt vare på meg og min sønn, så det er derfor jeg synes der er så rart det med hans sønn. Det kler han liksom ikke.. Jeg maste veldig i begynnelsen, men føler ikke det er så mye jeg kan gjøre... Moren føler no at det er vanskelig å sende han til oss, fordi han er her så sjeldent.. Noe jeg har full forståelse for! Og plager meg at ikke min samboer gjør noe med saken, han er så konfliktsky så han unngår alle vanskelig og ubehagelige situasjoner.. Anonymous poster hash: d2ece...a4f
AnonymBruker Skrevet 17. september 2014 #4 Skrevet 17. september 2014 Slik er den ene faren til min unge også. Han var så snill mot mine barn da vi var sammen, den perfekte far. Men når de ble slutt så konsentrerte han seg bare om ungene til hun han er sammen med nå.Han driter i sine unger, men er en fantastisk far for kjæresten sine unger, slik han var mot mine unger da vi var sammen også.. Anonymous poster hash: 34d77...05c 1
AnonymBruker Skrevet 17. september 2014 #5 Skrevet 17. september 2014 Slik er den ene faren til min unge også. Han var så snill mot mine barn da vi var sammen, den perfekte far. Men når de ble slutt så konsentrerte han seg bare om ungene til hun han er sammen med nå.Han driter i sine unger, men er en fantastisk far for kjæresten sine unger, slik han var mot mine unger da vi var sammen også..Anonymous poster hash: 34d77...05c Bryr han seg ikke om barnet dere har felles? Han sier no at han skal prøve å ha han oftere, At han har fått et nytt syn på det å være far etter at vi fikk lillemor. Får no bare håpe han forandrer seg !!Anonymous poster hash: d2ece...a4f
AnonymBruker Skrevet 17. september 2014 #6 Skrevet 17. september 2014 Når noen skiller lag, ønsker noen fedre å starte "på nytt", hvor ansvarsfølelsen til barn med tidligere partner svinner hen. Dersom bruddet er stygt, kan dette gå ut over barnet, da far ikke kjenner noen farsfølelse over barnet, eller ikke ønsker å se det, da det kan minne om mor. Min far var dessverre en av dem. Han fikk "ny familie", jeg forsvant. Anonymous poster hash: 244c9...331
AnonymBruker Skrevet 17. september 2014 #7 Skrevet 17. september 2014 Sånn har jeg det med faren til sønnen min, og. Jeg syns det er vanskelig å kommunisere med han og han legger alt ansvaret på meg fordi ting er vanskelig. Jeg må mase på han om det er noe. Jeg merker jo at han mangler ansvarsfølelse, og det finnes grenser på hvor mye jeg kan mase, spørre og grave. Ett sted går grensen min...Anonymous poster hash: 2389e...6a6
AnonymBruker Skrevet 17. september 2014 #8 Skrevet 17. september 2014 Bryr han seg ikke om barnet dere har felles? Han sier no at han skal prøve å ha han oftere, At han har fått et nytt syn på det å være far etter at vi fikk lillemor. Får no bare håpe han forandrer seg !!Anonymous poster hash: d2ece...a4f Nei han bryr seg ikke i det hele tatt og jeg har gitt opp Anonymous poster hash: 34d77...05c
AnonymBruker Skrevet 17. september 2014 #9 Skrevet 17. september 2014 I denne tråden sier TS at det var et stygt brudd, der mor nektet i starten. Kjenner til flere der dette har skapt avstand mellom far og barn for senere tid. Er det noen av dere som har svart her som kanskje kan ha gjort det samme, og nå sliter med å få far interessert i å se barnet sitt igjen? Anonymous poster hash: 244c9...331
AnonymBruker Skrevet 17. september 2014 #11 Skrevet 17. september 2014 TS her. Når jeg traff han hadde han gutten sin en helg i mnd pga at han bodde to timer unna og da ble d avgjort hos mekling. No i det siste er det veldig sjeldent. 1,5- 2 mnd mellom hver gang han er her. No er deg faktisk nesten tre mnd siden, og han prøver no å få til å ha han en helg. Moren sa nei sist han spurte og det er en mnd siden. Anonymous poster hash: d2ece...a4f
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå