Blind og døv valp.

[Gjest Blomsterert]

Hei.

Sitter her hvor de har et valpekull på fem. Liten rase.

Nå viser det seg at en av de er blind og døv,noe det var mistanke om.

Den er i god aktivitet,er frisk og fin ellers.

Hunde-eier vil avlive den,og da får jeg så vondt. Så jeg leste litt på nettet og fant flere av hunder med samme handicap,og de levde et godt liv.

Det som er,er at det blir mer jobb og trening,så de som eier dem vil måtte jobbe mer enn med funksjonsfriske hunder,men det lå også litt informasjon om råd og veiledning der.

En blir jo ekstra redd for at eventuelle nye eiere ikke helt vet hva de går til og at hunden vil kreve så mye mer.

Har dere noen synspunkter på dette?

Er det en sjanse å ta ved å overlate den til nye eiere,-ville dere tatt sjansen?

Det er vondt å tenke på at den ellers så fine valpen blir avlivet!

Vil dere likevel forså eieren av hundene som mener det er det rette?

[Gjest constance90]

Jeg vil ha, jeg vil ha! ... Bare dritt at jeg bor på studenthybel.

Men ja, jeg tror desverre at de fleste ville avlivet hunden tilslutt. Det blir gjerne litt for mye for enkelte. Men kan du ikke holde et strengere "audition" til den som får hunden. Eventuelt en avtale at hvis de ombestemmer seg så skal du få hunden tilbake?

[Gjest Lille-pus]

Jeg kan til fulle forstå en eier som i samarbeid med vetrinær besluttet å avlive en døv og blind valp.

En så handicap'et hund er ikke en 2 timer om dagen oppgave.

Jeg tør si det som har en svært svaksynt katt, og her snakker vi om to sanser som valpen ikke har.

En human avlivning er det beste om du kobler til hjernen og tenker på hvordan du skulle kalle på hunden når du ikke kan bruke hverken bevegelse eller lyd.

[Gjest Blomsterert]

Jeg vil ha, jeg vil ha! ... Bare dritt at jeg bor på studenthybel.

Men ja, jeg tror desverre at de fleste ville avlivet hunden tilslutt. Det blir gjerne litt for mye for enkelte. Men kan du ikke holde et strengere "audition" til den som får hunden. Eventuelt en avtale at hvis de ombestemmer seg så skal du få hunden tilbake?

Takk,for da fins det kanskje fler som vil ha den?!

Det er ikke min hund forstår du,og de som eier den har hunder og dyr nok,så de ville ikke fått tid til denne!

Jeg kan heller ike ha den dessverre da jeg har hund som krever sitt! Da vil enten min eller den nye lide av noe omsorgs-svikt.

[Gjest Blomsterert]

Jeg kan til fulle forstå en eier som i samarbeid med vetrinær besluttet å avlive en døv og blind valp.

En så handicap'et hund er ikke en 2 timer om dagen oppgave.

Jeg tør si det som har en svært svaksynt katt, og her snakker vi om to sanser som valpen ikke har.

En human avlivning er det beste om du kobler til hjernen og tenker på hvordan du skulle kalle på hunden når du ikke kan bruke hverken bevegelse eller lyd.

Ok. det sto noe om et vibrasjonsbånd som kunne helpe med å få oppmerksomheten dens,men at ikke alle hunder likte det,så ikke sikkert det blir noen løsning. Sikkerheten sto i høysetet da den ikke kan gå uten bånd,den må ha sikre inngjerdinger(eventuellt),og den kunne ikke være alene med andre hunder alene fordi den ike vil kunne tolke andre hunders tegn. Det vil gå om de blir trygge og vant til hverandre.

Ser og forstår at det blir mye jobb,så det må bli spesielt tålmodige,omsorgsfulle mennesker med en genuin interesse for hunder dette da. Ønsker så veldig at den fikk et egnet hjem og eiere.

Men skjønner at avlivning må til ellers da. Uff!

[AnonymBruker]

La den slippe - ingen menneske vil ha så mye energi og tid til å hele tiden passe på at hunden ikke opplever ubehageligheter pga sitt handikap.

Hunden aner ikke at den mangler sanser, så den savner jo ingen ting. Og i valpekassa er den jo trygg. Den har en begrenset plass og gå på, og varme fra sine søsken. Men den dagen livet utenfor valpekassa kommer, så vil den drukne i utfordringer. Alt fra å gå over en dørstokk til ant å hisse på seg andre hunder, fordi den aldri vil få noe hundespråk. Så en eier må passe på hunden 24/7 om den skal få et godt liv. Eieren må også finne en måte for å få hunden til å forstå at nå går det oppover eller nå går det nedover. Her er en sølepytt. Nå kommer det andre hunder osv osv.

Anonymous poster hash: 04451...0b7

[Gjest Blomsterert]

La den slippe - ingen menneske vil ha så mye energi og tid til å hele tiden passe på at hunden ikke opplever ubehageligheter pga sitt handikap.

Hunden aner ikke at den mangler sanser, så den savner jo ingen ting. Og i valpekassa er den jo trygg. Den har en begrenset plass og gå på, og varme fra sine søsken. Men den dagen livet utenfor valpekassa kommer, så vil den drukne i utfordringer. Alt fra å gå over en dørstokk til ant å hisse på seg andre hunder, fordi den aldri vil få noe hundespråk. Så en eier må passe på hunden 24/7 om den skal få et godt liv. Eieren må også finne en måte for å få hunden til å forstå at nå går det oppover eller nå går det nedover. Her er en sølepytt. Nå kommer det andre hunder osv osv.

Anonymous poster hash: 04451...0b7

Ja... Det er det. Det måtte bli helt spesielle mennesker som hadde kunne brukt så mye tid og energi på ham. Jeg forstår jo det. Men det er jo så sørgelig da om han må bøte med livet. Jeg gråter ikke altså,men det stikker litt i hjertet. Den er jo så skjønn :-) Spesiell blanding også,så han ser jo helt annerledes ut enn noen valp jeg har sett. Det er visst en mulighet for at øynene kan endre seg,for den hadde problemer med de da den åpnet de. Så nå håper jeg bare så inderlig at han ikke er (helt)blind. For da har han en eier :-)

[AnonymBruker]

Etter å ha sett på nært hold hvor mye slit det er med en hund same "bare" er døv ville jeg aldri i verden vurdert dette. Hvis jeg eide valpen ville jeg heller avlivet, enn å overlate den til noen som mest sannsynlig ikke vet hva de går til.

Anonymous poster hash: 85fc4...4a6

[Gjest Blomsterert]

Etter å ha sett på nært hold hvor mye slit det er med en hund same "bare" er døv ville jeg aldri i verden vurdert dette. Hvis jeg eide valpen ville jeg heller avlivet, enn å overlate den til noen som mest sannsynlig ikke vet hva de går til.

Anonymous poster hash: 85fc4...4a6

Hun som skal ha den vet det. Hun har erfaring :-)

[AnonymBruker]

Den har best av å bli avlivet. Hadde den vært bare døv hadde det sikkert vært mulig å finne det rette hjemmet til den og gi den god livskvalitet med bare en del spesielle forholdsregler. Hadde den bare vært blind, men ikke døv, kunne det muligens ha gått. Men blind OG døv? Nei, la den slippe for sitt eget beste.

Før øvrig finner jeg det betenkelig at folk iler til for å "redde" syke/mishandlede dyr som ikke har håp om normal livskvalitet, mens de samme menneskene fullstendig overser alle de friske, glade, aktive og velfungerende unghundene som har stått et halvt år på omplasseringsinstitusjon... Og kunne hatt et perfekt liv om bare noen ga dem et hjem.

Og nei, de aktive unghundene er garantert IKKE mer krevende å ha i hus enn en hund som har vært blind OG døv fra fødselen av!

Anonymous poster hash: 43a63...559

[Gjest Gaea]

Sjeldent jeg sier dette egentlig... Men jeg hadde også latt den slippe.

Jeg kan bare ikke se for meg at hverken eier eller hund vil få et greit liv... Eier må ha den under oppsyn konstant, det aller meste av både små og store hverdagssituasjoner kan bli vanskelig. Men ikke minst, hunden; den vil mest sannsynlig slite med andre hunder, ikke lære seg språket eller oppfatte viktige signaler. Ikke kunne løpe rundt uten å risikere å tryne i alt mulig... Blant annet. Når den har nærmest null oversikt over terrenget rundt, andre hunder, andre mennesker, bare blir ''overrasket'' hele tiden, da vil jeg si det er stor sjanse for at man får en veldig usikker og utrygg hund.

Hun som evt skal ha den, har hun virkelig hatt en hund som har vært blind og døv fra fødselen av? Det er ikke helt det samme med en voksen/gammel hund som gradvis får dårligere syn eller hørsel for eksempel... Sjansen er stor for at et menneske som sier ja til dette tar seg vann over hodet siden man så gjerne vil hjelpe ''alt og alle'', selv om man kanskje tror selv at man kan få det til.

[sunSpring]

Hva tenker oppretter på? Det er oppretters plikt å sørge for at valpene får et godt liv, og med et utgangspunkt som dette vil det sjelden ende bra.

Jeg har en venninne som fikk et barn som var døv og blind. Han lærte seg tegnspråk ved bruk av tegn på f.eks. hånden. Men ofte har det endt i raserianfall fordi det for h^n er svært vanskelig å bli forstått og å kunne gi utrykk for sine meninger.

En hund bruker en luktesans vi bare kan drømme om. Den vil aldri kunne bli sosialisert med andre hunder og vil aldri kunne løpe fritt. Jeg mener den bør avlives, dessverre. Hvis ikke synes jeg det er hårreisende. Den er sikkert søt og alt det der, men den fortjener et liv med et likt utgangspunkt som friske hunder. Den har ingen erfaringer bortsett fra valpekassa. Jeg tror valpen vil være evig takknemlig hvis oppretter tar ansvaret og avslutter det som vil bli en pine for den stakkars valpen.

[AnonymBruker]

Hadde jeg vært oppdretter, så hadde jeg grini som en liten drittunge i flere dager for å avlive valpen. Men jeg hadde gjort det uansett. For man kan aldri garantere for sikkerheten til denne valpen videre i livet. Ja kanskje denne har en kompetent person, som kan ta seg av den. Men hva om det skjer noe med denne personen da? At denne personen brått ikke kan ta vare på hunden mer? Livet er ikke forutsigbart. For normale hunder finnes det en løsning, men ikke for en slik en.

Helt enig i dette her. Det virker som man er ekstra hjertegod om man "redder" en med spesielle behov. Og at man derfor holder liv i dyr som virkelig burde fått slippe. Ser spesielt mye av dette fra USA. Der folk skal redde hunder uten bein og esler med store defekter på kroppen og så sier de "se så snille vi er som redder dette dyret". Mens i realiteten sliter dyrene med store belastningsskader pga skjevheter og "rullestoler" og andre greier.

Før øvrig finner jeg det betenkelig at folk iler til for å "redde" syke/mishandlede dyr som ikke har håp om normal livskvalitet, mens de samme menneskene fullstendig overser alle de friske, glade, aktive og velfungerende unghundene som har stått et halvt år på omplasseringsinstitusjon... Og kunne hatt et perfekt liv om bare noen ga dem et hjem.


Anonymous poster hash: 43a63...559

Anonymous poster hash: 04451...0b7

[AnonymBruker]

Jeg får helt vondt av å lese dette. Vi har en kanin som er blind, døv og har dårlig luktesans. Han er bare 2 år, men klarer seg helt utmerket og lever et godt liv sammen med tre ikke-handicappede kaniner. Det er snakk om litt tilrettelegging av innhegning og foring, og ellers sørge for nok stimuli. De første eierne ville også avlive ham da de skjønte at han var blind. Heldigvis var det et snilt menneske som reddet ham og tok ham inn hos sine egne kaniner før vi fikk ham. I det daglige merker vi virkelig ingen forskjell på på kaninene.

Anonymous poster hash: 5a9c0...568

[AnonymBruker]

Jeg får helt vondt av å lese dette. Vi har en kanin som er blind, døv og har dårlig luktesans. Han er bare 2 år, men klarer seg helt utmerket og lever et godt liv sammen med tre ikke-handicappede kaniner. Det er snakk om litt tilrettelegging av innhegning og foring, og ellers sørge for nok stimuli. De første eierne ville også avlive ham da de skjønte at han var blind. Heldigvis var det et snilt menneske som reddet ham og tok ham inn hos sine egne kaniner før vi fikk ham. I det daglige merker vi virkelig ingen forskjell på på kaninene.

Anonymous poster hash: 5a9c0...568

Det går muligens helt fint for en kanin, men du kan ikke ha en hund i noen kvadratmeter innhegning hele livet.

Det går greit for kaninen din fordi den kan forholde seg til en svært liten verden som den har lært å kjenne, slik at den kan orientere seg ved hjelp av hukommelsen. Prøver du det samme med en hund får du en understimulert, destruktiv hund iløpet av få uker, og prøver man istedet å gi den et normalt hundeliv med tilstrekkelig aktivisering til å gjøre den mentalt og fysisk fornøyd, så kommer den istedet til å møte på en uendelig rekke av utfordringer og overraskelser den ikke har noen forutsetninger for å takle, og man ender antakelig med en konstant nervøs og stresset hund.

Anonymous poster hash: 8340a...7b0

[AnonymBruker]

Det går muligens helt fint for en kanin, men du kan ikke ha en hund i noen kvadratmeter innhegning hele livet.

Det går greit for kaninen din fordi den kan forholde seg til en svært liten verden som den har lært å kjenne, slik at den kan orientere seg ved hjelp av hukommelsen. Prøver du det samme med en hund får du en understimulert, destruktiv hund iløpet av få uker, og prøver man istedet å gi den et normalt hundeliv med tilstrekkelig aktivisering til å gjøre den mentalt og fysisk fornøyd, så kommer den istedet til å møte på en uendelig rekke av utfordringer og overraskelser den ikke har noen forutsetninger for å takle, og man ender antakelig med en konstant nervøs og stresset hund.

Anonymous poster hash: 8340a...7b0

Selvsagt kan ikke hunden være innesperret på få kvadratmeter! Det er for øvrig ikke kaninen heller, selv om han foretrekker sine hjørner av innhegningen (og den er stor). Kaninen vår er faktisk glad i å utforske nye områder når han får anledning til det, men i dagliglivet foretrekker han sine egne hjørner. Disse er imidlertid stadig i endring, med nye bokser og kvister og grener, så det er ikke sånn at alt går på hukommelsen heller. Han er annerledes enn de andre med tanke på at han holder seg til et mindre område, men dette har han funnet ut av på egenhånd. Folk som kommer på besøk har ikke sjanse til å finne ut av hvilken kanin som har et handicap.

Jeg er helt sikker på at det finnes tilsvarende positive historier om døvblinde hunder, og det trenger slettes ikke bety mer arbeid med en handicappet hund.

Anonymous poster hash: 5a9c0...568

[Gjest Belle âme]

Veit om eit par som hadde ein hund av liten rase som var døv. Den blei også blind d den blei oppi året. Den hunden hadde det utmerket. Paret hadde også ein annen hund og desse to var bestevenner.

Begge hundene blei avlivet pga kreft, den blind/døve hunden blei 15 år.

[Gjest Gaea]

Jeg er helt sikker på at det finnes tilsvarende positive historier om døvblinde hunder, og det trenger slettes ikke bety mer arbeid med en handicappet hund.

Anonymous poster hash: 5a9c0...568

Er det mulig å ha et så romantisert syn på ting...?

Selvsagt finnes det folk som sier at deres sterkt handicappede hund har det superflott. Mange mennesker er lite flinke til å bedømme sånt. Men hvis man tenker over hva som faktisk gjør en hund glad sier det vel seg selv at det ikke er mulig å gi et tilfredsstillende liv. Sosialisering og lek med andre hunder, mental aktivisering, fysisk utfoldelse og massevis av kos og oppmerksomhet er det som gjør min hund glad og fornøyd. Hvilke av disse tingene kan en døv og blind hund gjøre? Vel, de kan få kos. Kanskje gå litt spor. Tasse litt rundt i bånd er for så vidt fysisk aktivitet, men sjeldent ''nok''.

Jeg ser for meg en understimulert hund som sliter med å passe inn i menneskers liv (hunder må moderere deres naturlige atferd for å kunne bo med mennesker ganske så mye), som blir usikker på verden rundt og potensielt egger på seg andre hunder grunnet dårlig språk. Så sitter en lykkelig eier der og føler seg flink fordi de tross alt ''reddet'' hunden fra å bli avlivet...

[AnonymBruker]

Er det mulig å ha et så romantisert syn på ting...?

Selvsagt finnes det folk som sier at deres sterkt handicappede hund har det superflott. Mange mennesker er lite flinke til å bedømme sånt. Men hvis man tenker over hva som faktisk gjør en hund glad sier det vel seg selv at det ikke er mulig å gi et tilfredsstillende liv. Sosialisering og lek med andre hunder, mental aktivisering, fysisk utfoldelse og massevis av kos og oppmerksomhet er det som gjør min hund glad og fornøyd. Hvilke av disse tingene kan en døv og blind hund gjøre? Vel, de kan få kos. Kanskje gå litt spor. Tasse litt rundt i bånd er for så vidt fysisk aktivitet, men sjeldent ''nok''.

Jeg ser for meg en understimulert hund som sliter med å passe inn i menneskers liv (hunder må moderere deres naturlige atferd for å kunne bo med mennesker ganske så mye), som blir usikker på verden rundt og potensielt egger på seg andre hunder grunnet dårlig språk. Så sitter en lykkelig eier der og føler seg flink fordi de tross alt ''reddet'' hunden fra å bli avlivet...

Dette har ingenting med romantisert syn på ting å gjøre. Dyr med handicap trenger såvisst de samme stimuli som andre dyr, og det er ikke nødvendigvis så veldig vanskelig å legge til rette for det. Kom ikke her å si at denne hunden lever et mindreverdig hundeliv:

Anonymous poster hash: 5a9c0...568

[AnonymBruker]

Jeg er helt sikker på at det finnes tilsvarende positive historier om døvblinde hunder, og det trenger slettes ikke bety mer arbeid med en handicappet hund.

Anonymous poster hash: 5a9c0...568

Det burde være helt åpenbart at det krever mer arbeid med en hund som er blind og døv, enn med en hund uten handicap. Kaninhistorien din er søt, men en kanin er ikke en hund. En hund krever noe helt annet, og mye mer. Valpetrening er en ting, valpetrening med en valp som er døv og blind er noe ganske annet.

Anonymous poster hash: 7c66f...f61