Urimelig å spørre om han kan betale mer?

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten har nettopp blitt samboere. Jeg er student og får 7 338 kr i mnd mens han er i full jobb og tjener nærmere 30 000 i mnd.

Er det urimelig av meg å spørre om han kan bidra med litt mer enn meg til felles mat og husholdningsartikler?

Vi skal opprette en egen konto for mat og andre husholdningsartikler som er felles og ha ett kort til den kontoen hver.

Planen er vel å prøve å holde oss til 3000kr i mnd til mat. Er det urimelig å høre om han kan betale 1900kr i mnd og jeg 1100kr f. eks?

Han er ganske gjerrig med økonomien og vant til å være alene så er litt vanskelig å spørre om sånt for det ender alltid i en stor diskusjon med engang. I tillegg så liker jeg ikke å be en annen om å betale mer fordi jeg selv ikke har råd.

Takk for alle svar

Anonymous poster hash: babb3...3ba

[AnonymBruker]

Hvis du er jente og i tillegg student er det rimelig at han bidrar mer på matbudsjettet. Dette fordi jenter oftest spiser mindre enn gutta, og fordi er man student har man begrenset med midler fra lånekassen.

Foreslår at dere deler matbudsjett slik: du tar 1/3 han 2/3. Resten av alle utgifter deles normalt halvt om halvt.

Merk, dersom du er jente som spiser like mye som han så burde du betale nærmest like mye. Er du gutt så burde du også betale nærmest like mye.

Anonymous poster hash: 08c97...235

[AnonymBruker]

Jeg syns det er bare rett og rimelig at man betaler etter evne, og er man samboere så er man samboere. Ja, jeg syns du kan spørre om han kan bidra med mer enn deg - og jeg håper virkelig han er raus nok til å si ja. Det er ikke rettferdig i min verden at man SKAL betale likt, okke som. Man betaler etter evne, mener jeg.

Anonymous poster hash: 809d3...3bb

[AnonymBruker]

Jeg ville nok ikke krevet det, men jeg ville lagt opp til å betale det du vanligvis betaler for mat - dvs. mengde og kvalitet.

Dersom han vil bruke mer penger på mat, enten fordi han spiser mer eller vil ha bedre mat, eller begge deler, kan du foreslå at han betaler mer.

Det er lettere å ta det når det kommer opp enn å si "du tjener mer så du burde betale mer". Jeg synes ikke at han skal betale mer for husholdningen bare fordi han har mer, men de aller fleste som er i full jobb har jo litt andre matvarer enn man hadde som student.

Anonymous poster hash: 35e07...5eb

[AnonymBruker]

Betal prosentvis, da vel? Hva hva dere får inn Så 50% blir grei fordeling

Anonymous poster hash: 68fa8...e5d

[AnonymBruker]

Det spørs helt, betaler dere likt på leie/lån, bil og strøm også? Jeg mener 7388 er veldig lite til både hus, mat og eventuelle skoleutgifter. Dersom han allerede betaler mer, så syns jeg ikke du skal høre, for 1500kr er nok noe du måtte ut med til mat pr. mnd uansett om du var singel, om ikke mer.

Du kan heller spørre de mnd du trenger ekstra penger om dere kan sette ned matpotten litt mer, fordi du har andre ting du må betale og heller tilby deg å putte på litt ekstra når du har overskudd.

Anonymous poster hash: 535be...770

[Gjest Blomsterert]

Når du får så lite utbetalt og han har nærmere 20 000 i måneden mer enn deg,så syns jeg godt han kunne lagt i mer. Syns han burde tilbudt seg det jeg da men,så du slapp å spørre.

Det er jo ikke noe hyggelig å be om,men du kan godt gjøre det når han ikke tilbyr seg.

[AnonymBruker]

Få deg en deltidsjobb som alle andre studenter, så kan du bidra med mer du og. Nekter å tro at du er i stand til å betale halvparten av totale utgifter uansett, med så lav inntekt...

Anonymous poster hash: cc3a3...a1e

[Gjest Lille-pus]

Interessant problemstilling egentlig.

I mine forhold har det alltid vært slik at man har betalt etter evne, - noe som etter de første 5 årene med samboer nr.1 har betydd at jeg har betalt mest.

Årsaken? Det ville føltes j**lig kjipt å se sin kjære aldri ha råd til noen ting fordi en rigid holdning om 50/50 deling skulle gjennomføres, alltid, og han satt tilbake med så mye, mye mindre.

Felles utgifter av alle slag ble summert opp (inkludert buffer), delt på 12 (måneder), og så fordelt etter forholdstallet mellom inntektene våre.

Det betød at vi begge satt tilbake med like mye i 'lommepenger'/egne penger som kunne brukes til klær, sko, mat, tur på byen, når vi var på ferie osv, osv.

"Etter evne" var det som ble gjort, og det fungerte helt supert, det var ikke grunnen til at noe tok en ende.

[AnonymBruker]

Jeg synes du burde skaffe deg en deltidsjobb ettersom det rett og slett ikke er mulig å leve på 7300 kr i måneden. I min bok er det ikke mulig å spise for kun 1100 kr i måneden og jeg synes det blir feil at din samboer skal sponse deg bare fordi han tjener mer, mens andre studenter jobber ved siden av studiene for å forsørge seg selv.

Anonymous poster hash: cff4e...f9f

[Jade]

Hvordan fordeler dere andre utgifter og husleie? Hvor mye har du igjen av lønningen når det og de 1500 til mat er betalt?

Blir det for dyrt får du heller flytte på hybel igjen, og ha et matbudsjett som matcher din økonomi og hvor mye du faktisk spiser.

Endret 17. september 2014 av Jade

[AnonymBruker]

Hvorfor ikke bare bruke de 7000 helt på mat og strøm feks, så tar han resten av postene?

Anonymous poster hash: 11cf8...28e

[AnonymBruker]

Hvorfor ikke bare bruke de 7000 helt på mat og strøm feks, så tar han resten av postene?

Anonymous poster hash: 11cf8...28e

Skal hun spørre han om lommepenger da om hun vil ut å ta en kaffe med en venninne?

Anonymous poster hash: 8812d...bd8

[AnonymBruker]

Hvilke andre utgifter deler dere på? Jeg klarer med med 300 kroner i uka til mat, men noen måneder går det litt mer. En mann spiser ofte betydelig mer og som singel student kan man lage sunn mat man ellers ikke ville satt like stor pris på. Siden dere bor sammen, er han neppe fornøyd med havregrøt til middag en dag i uka, mye bruk av bønner og linser til middag, stort forbruk av knekkebrød og aldri en tube majones i kjøleskapet.

Hvis han dekker alle de andre utgiftene bør dere dele utgiftene til mat ca 50/50. Tretusen i mnd. bør holde, men dere kan avtale at han dekker det som overstiger summen. Da regner jeg med at du selv dekker mobilbruk, busskort og treningskort.

Anonymous poster hash: ee90e...51f

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten har nettopp blitt samboere. Jeg er student og får 7 338 kr i mnd mens han er i full jobb og tjener nærmere 30 000 i mnd.

Er det urimelig av meg å spørre om han kan bidra med litt mer enn meg til felles mat og husholdningsartikler?

Vi skal opprette en egen konto for mat og andre husholdningsartikler som er felles og ha ett kort til den kontoen hver.

Planen er vel å prøve å holde oss til 3000kr i mnd til mat. Er det urimelig å høre om han kan betale 1900kr i mnd og jeg 1100kr f. eks?

Han er ganske gjerrig med økonomien og vant til å være alene så er litt vanskelig å spørre om sånt for det ender alltid i en stor diskusjon med engang. I tillegg så liker jeg ikke å be en annen om å betale mer fordi jeg selv ikke har råd.

Takk for alle svar

Anonymous poster hash: babb3...3ba

Hvor mye spiser du for, da? Og er han villig til å leve på 1500 til mat i måneden (som er veldig lite for en voksen mann i full jobb)?

Jeg ville heller (om det var meg) gjort det slik at jeg betalte inn 3000 (som er det jeg bruker på mat pr mnd) og så fikk min samboer betale inn det han faktisk bruker på mat pr mnd. Om det er 1500 eller 4000 legger ikke jeg meg oppi så lenge min matkvalitet holder seg der jeg liker den.

Anonymous poster hash: 7ea12...4b7

[AnonymBruker]

Hvis du er jente og i tillegg student er det rimelig at han bidrar mer på matbudsjettet. Dette fordi jenter oftest spiser mindre enn gutta, og fordi er man student har man begrenset med midler fra lånekassen.

Spiller da ingen rolle hvem som som oftest spiser mindre. Her har man to faktiske individer, og hva gjennomsnittet gjør er da ikke relevant. Finnes masse glupske jenter.

Anonymous poster hash: 7bba5...b54

[AnonymBruker]

Da jeg var student og han var i jobb, gjorde vi det slik:

Han eide mer enn meg av boligen, så han betalte sin del av boliglånet.

Han betalte strøm, kabel-tv og husleie (kanskje 3000) og jeg handlet mat.

Dette fungerte fint, fordi jeg har mye bedre økonomisk sans og handlet mye billigere mat enn han ville gjort. Vi havnet på rundt 1500 i mat i måneden.

Snack, alkohol etc kom utenom maten, og der bidro han mest, fordi han spiste mest.

Anonymous poster hash: bb982...0e1

[Commander]

Hva er greia egentlig??

Bra ingen fortalte meg om mine/dine/mitt/ditt første gang jeg ble samboer.

Når man er et par betaler man vel etter evne, innen rimelighetens grenser?

Om man bor med en sløser uten evne til planlegging eller mål så ser jeg kontrollbehovet.

Men to normalt oppegående mennesker som bor sammen!?

Jeg har som regel tjent mest og da dratt det tyngste lasset. Hva ville alternativet vært. At jeg skulle reist på lengre ferier, kjøpt mere klær til meg selv, spist mere ute, mine interesser, jeg flyr hun tar buss ol.

Virker for meg som at folk holder kortene nærmere brystet nå enn før, planlegger bruddet før man er i forhold, sikrer seg og posisjonerer seg i forhold. Viktig å ikke komme ut som den tapende part ?

Kan typen din rett og slett være kjip, mangler trua på forholdet, ikke stoler på ditt forbruk eller blitt grovt utnyttet økonomisk av en tidligere partner?

[Gjest Heartbeat]

Merkelig samboerforhold der alt skal være likt hele tiden..

Hva med å ha pengene felles og gå ut ifra det. Spare en sum hver mnd til dere begge ..

Har aldri opplevd slikt i mine samboerskap. At man må dele likt hele tiden. Den som har penger kjøper og så kjøper den andre osv.. man deler da på godene!

Og blir det penger til overs skal da vel begge nyte godt av dem i fellesskap!

Endret 18. september 2014 av Heartbeat

[Erazor]

Jeg er ikke enig med alle dem som mener at alt automatisk bør bli felles så snart man er samboere. Teknisk sett synes jeg at man bør ha en klar plan for blant annet økonomi før man flytter sammen. Da går man inn i det med åpne øyne, og slipper ufrivillige scenarioer der den ene taper og den andre vinner på å bli samboere. En ting er om man på forhånd er enige om at den ene skal betale mer. Noe helt annet er å komme i etterkant og forvente at den som tjener mest skal betale mest.

Å sette opp samboerkontrakt er ikke det mest sexy man kan gjøre, men det kan spare en for mye hodebry i etterkant.