Villrede og frustrert

[AnonymBruker]

Hei

Jeg har gjort noe dumt!!! Skal prøve å fortelle i korte trekk.

For et års tid siden møtte jeg igjen en gammel flamme på fest, vi snakket sammen og hadde det veldig hyggelig. Snakket med han innimellom på chat etter dette og begge fikk tilbake litt følelser, men fant ut at vi ikke skulle gjøre noe med dette. Jeg er gift, han skilt.

Tenkte på han til stadighet. Så i mars møttes vi igjen og det sa bare PANG for oss begge. Etter det møttes vi en del ganger og snakket sammen. Ingen sex i bildet, kun litt klining. ( ja - jeg vet at dette er drit dårlig gjort mot min mann, så det trenger dere ikke kommentere)

Jeg kom til den konklusjonen at jeg ville gå fra min mann (dette forholdet har vært dårlig en stund) men ville vente til høsten slik at sommerferien ikke ble ødelagt for mine barn.

Nå har det seg slik at den nye mannen ikke klarer dette lenger, han mener dette vil ta så lang tid og at alt som kommer til å skje rundt en skilsmisse vil ødelegge for oss. Så han har gjort det slutt og jeg vet ikke om det blir noe senere heller. Han ønsker ikke å gå rundt å gjemme seg når vi skal møtes, men kunne leve som et vanlig forelsket par. Derfor har han kuttet all kontakt, og gitt meg beskjed om at jeg må rydde opp i mitt liv, så får vi se hva som skjer. Og vi er begge enige om at vi burde vært voksne nok til å gjort dette i riktig rekkefølge. Men det er lett å være etterpåklok. Man tenker jo ikke klart når man blir så forelsket.

Nå går jeg bare rundt å tenker på hva som kunne ha skjedd om vi gjorde dette i riktig rekkefølge og jeg sliter med sykt dårlig samvittighet ovenfor resten av familien.

Dette kan nok høres veldig egoistisk ut, men jeg tenker faktisk på å gå fra min mann for å finne ut om det kan bli oss to. Jeg klarer ikke å slutte å tenke på han. Tror det er skjebnen som har ført oss sammen igjen. Om jeg blir i ekteskapet er jeg redd jeg kommer til å tenke på han resten av livet. Dette er jo ingen heldig situasjon for min mann heller!

Hilsen frustrert med et lass av dårlig samvittighet

Anonymous poster hash: 521d3...e1c

Anonymous poster hash: 521d3...e1c

[Gjest Haaploes]

Hei

Jeg har gjort noe dumt!!! Skal prøve å fortelle i korte trekk.

For et års tid siden møtte jeg igjen en gammel flamme på fest, vi snakket sammen og hadde det veldig hyggelig. Snakket med han innimellom på chat etter dette og begge fikk tilbake litt følelser, men fant ut at vi ikke skulle gjøre noe med dette. Jeg er gift, han skilt.

Tenkte på han til stadighet. Så i mars møttes vi igjen og det sa bare PANG for oss begge. Etter det møttes vi en del ganger og snakket sammen. Ingen sex i bildet, kun litt klining. ( ja - jeg vet at dette er drit dårlig gjort mot min mann, så det trenger dere ikke kommentere)

Jeg kom til den konklusjonen at jeg ville gå fra min mann (dette forholdet har vært dårlig en stund) men ville vente til høsten slik at sommerferien ikke ble ødelagt for mine barn.

Nå har det seg slik at den nye mannen ikke klarer dette lenger, han mener dette vil ta så lang tid og at alt som kommer til å skje rundt en skilsmisse vil ødelegge for oss. Så han har gjort det slutt og jeg vet ikke om det blir noe senere heller. Han ønsker ikke å gå rundt å gjemme seg når vi skal møtes, men kunne leve som et vanlig forelsket par. Derfor har han kuttet all kontakt, og gitt meg beskjed om at jeg må rydde opp i mitt liv, så får vi se hva som skjer. Og vi er begge enige om at vi burde vært voksne nok til å gjort dette i riktig rekkefølge. Men det er lett å være etterpåklok. Man tenker jo ikke klart når man blir så forelsket.

Nå går jeg bare rundt å tenker på hva som kunne ha skjedd om vi gjorde dette i riktig rekkefølge og jeg sliter med sykt dårlig samvittighet ovenfor resten av familien.

Dette kan nok høres veldig egoistisk ut, men jeg tenker faktisk på å gå fra min mann for å finne ut om det kan bli oss to. Jeg klarer ikke å slutte å tenke på han. Tror det er skjebnen som har ført oss sammen igjen. Om jeg blir i ekteskapet er jeg redd jeg kommer til å tenke på han resten av livet. Dette er jo ingen heldig situasjon for min mann heller!

Hilsen frustrert med et lass av dårlig samvittighet

Anonymous poster hash: 521d3...e1c

Anonymous poster hash: 521d3...e1c

Jeg skal ikke fortelle deg alt du ikke vil høre.

Det jeg lurer mest på er hvor lenge sommerferien varer i din verden?

[AnonymBruker]

Det spiller vel ingen rolle vel, men ja vi har hatt sen sommerferie!

Anonymous poster hash: 521d3...e1c

[AnonymBruker]

Uansett kan du ikke få i pose og sekk. Og det er jo helt klart at du må gå fra mannen din og bli ferdig med den prosessen før du evt tar kontakt med han nye.

Anonymous poster hash: de6ac...0de

[AnonymBruker]

Jeg gikk med det samme for to år siden. Valgte å gå fra mannen min å prøve med han nye. Vi er fortsatt sammen i dag og mye lykkeligere.

Anonymous poster hash: 4d226...4c7

[AnonymBruker]

Ts: kan du fortelle litt om hvordan du gikk frem, ovenfor både mann og barn (om du har barn) Min mann vet at jeg sliter men ikke at det har vært en annen i bildet. Ønsker ikke å fortelle det heller, ser ingen grunn til det.

Anonymous poster hash: 521d3...e1c