Kritiserer elitefedre for å være fraværende, hva med alenemødre?

[AnonymBruker]

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Eliteforeldre-er-ikke-gode-foreldre-7707679.html

Han er rask til å påstå at det kan gå på psykedelisk løs for barn med elitefedre, men hva er problemet hvis disse barna har en tilstedeværende mor? Ja ideelt sett skulle begge foreldre være tilgjengelige hele tiden, men å si at det går på psykedelisk løs for disse barna syntes jeg er en overdrivelse.

Så lenge barna har en trygg voksenperson som er til stede for dem så er jo noe mer enn det bare en luksus. Tenk på alle aleneforeldrene som bare et EN om å være til stede for barna sine, det blir jo folk av dem også...

Anonymous poster hash: a4c6c...a35

[Gjest gurimalla]

Jeg mener det er forskjell på å vokse opp i et hjem hvor det kun er en forelder og det å vokse opp i et hjem hvor det er to foreldre, men den ene er alltid mer opptatt av jobben enn av familien.

[AnonymBruker]

Jeg mener det er forskjell på å vokse opp i et hjem hvor det kun er en forelder og det å vokse opp i et hjem hvor det er to foreldre, men den ene er alltid mer opptatt av jobben enn av familien.

Hvorfor det? Barna har jo en stabil, kjærlig, omsorgsfull, kompetent og tilstedeværende forelder som oppdrar dem. I tillegg har de en far som er til stede noen ganger og som er glad i dem. Jeg ser ikke problemet.

Anonymous poster hash: a4c6c...a35

[Gjest gurimalla]

Hvorfor det? Barna har jo en stabil, kjærlig, omsorgsfull, kompetent og tilstedeværende forelder som oppdrar dem. I tillegg har de en far som er til stede noen ganger og som er glad i dem. Jeg ser ikke problemet.

Anonymous poster hash: a4c6c...a35

Neivel, deg om det.

Jeg har ikke problem med å forstå at det er sårt for mange barn hvis jobben er viktigere enn familien.

[LilleSnupp]

Hvorfor det? Barna har jo en stabil, kjærlig, omsorgsfull, kompetent og tilstedeværende forelder som oppdrar dem. I tillegg har de en far som er til stede noen ganger og som er glad i dem. Jeg ser ikke problemet.

Anonymous poster hash: a4c6c...a35

De har også en foreldre som prioriterer jobb/karriere fremfor sine egne barn. Hvilket selvbilde gir det barnet/a?

[AnonymBruker]

De har også en foreldre som prioriterer jobb/karriere fremfor sine egne barn. Hvilket selvbilde gir det barnet/a?

Da lærer de jo begge deler da, at jobb, utdannelse, karriere er viktig og at kjærlighet og omsorg er viktig. Statistisk sett går det jo veldig bra med disse barna.

Anonymous poster hash: a4c6c...a35

[LilleSnupp]

Da lærer de jo begge deler da, at jobb, utdannelse, karriere er viktig og at kjærlighet og omsorg er viktig. Statistisk sett går det jo veldig bra med disse barna.

Anonymous poster hash: a4c6c...a35

Ser kanskje slik ut på skrivebordet, men i praksis er det ikke det de lærer.

Har du noen forskning å vise til ang din påstand?

[umwar]

Artikkelen tar vel opp det med alenemødre. At de generelt sett klarer seg litt dårligere enn barn av to foreldre? Leste den i går, så ikke helt klar på alle detaljene i dag.

Men ja, det er absolutt noe i det å ha to foreldre, men den ene prioriterer jobb fremfor deg. Det er ikke morsomt å ha en pappa som kommer hjem rett før leggetid, og er kjempe sliten fordi han har jobbet hele dagen. Mens du som barn er kjempe glad for at pappa har kommet hjem, er i hundre og vil leke, men det orker ikke pappa før på lørdag. Jeg mener at når en har bestemt seg for å få barn, så får en pokker meg være tilstede for dem.

Been there!

Men når barna kommer i puberteten, DA skal pappa sette grenser. Hvorfor det tenker barna? Han er jo ikke min oppdrager, og skal han nå innskrenke min frihet? Niks. Dårlige forhold ender det opp med. Hvor tror dere daddy issues kommer fra? For å sette det litt på spissen.

[AnonymBruker]

Ser kanskje slik ut på skrivebordet, men i praksis er det ikke det de lærer.

Har du noen forskning å vise til ang din påstand?

Der er jo ganske allment kjent at det går bedre med de med en høyere sosial bakgrunn enn med de med lavere http://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/sa110/sosial_bakgrunn.pdf det er jo der man finner disse foreldrene...

Anonymous poster hash: a4c6c...a35

[AnonymBruker]

Artikkelen tar vel opp det med alenemødre. At de generelt sett klarer seg litt dårligere enn barn av to foreldre? Leste den i går, så ikke helt klar på alle detaljene i dag.

Men ja, det er absolutt noe i det å ha to foreldre, men den ene prioriterer jobb fremfor deg. Det er ikke morsomt å ha en pappa som kommer hjem rett før leggetid, og er kjempe sliten fordi han har jobbet hele dagen. Mens du som barn er kjempe glad for at pappa har kommet hjem, er i hundre og vil leke, men det orker ikke pappa før på lørdag. Jeg mener at når en har bestemt seg for å få barn, så får en pokker meg være tilstede for dem.

Been there!

Men når barna kommer i puberteten, DA skal pappa sette grenser. Hvorfor det tenker barna? Han er jo ikke min oppdrager, og skal han nå innskrenke min frihet? Niks. Dårlige forhold ender det opp med. Hvor tror dere daddy issues kommer fra? For å sette det litt på spissen.

Jeg er selvfølgelig enig i at det ikke er ideelt, men å trekke inn at man gambler med psykedelisk til barna syntes jeg er å trekke de for langt, det er jo ikke disse barna som ender opp i psykiatrien, men barn av såkalt lavstatusforeldre ( for å sette det helt på spissen)

Anonymous poster hash: a4c6c...a35

[Gjest gurimalla]

Jeg undres over at enkelte ønsker seg barn når jobb, og ikke glem Trening og deltagelse i Birkebeineren, Norseman ol er mer viktig enn familien.

Ja, det går bra med mange av disse barna; guttene gjør som far og jentene som mor... De har som regel ingen økonomiske bekymringer og en fin fasade. Det spørs jo akkurat hva du ønsker av livet.

I tillegg har du det negative forholdet at mange av disse finansfruene har masse utdanning som de aldri benytter.

[Gjest gurimalla]

Jeg er selvfølgelig enig i at det ikke er ideelt, men å trekke inn at man gambler med psykedelisk til barna syntes jeg er å trekke de for langt, det er jo ikke disse barna som ender opp i psykiatrien, men barn av såkalt lavstatusforeldre ( for å sette det helt på spissen)

Anonymous poster hash: a4c6c...a35

Du bruker ordet psykedelisk feil. Du mener sikkert at de gambler med psyken til barna.

Det er vel mye dokumentasjon på at avvisning har betydning for selvfølelse og kan da være roten til psykiske problemer for noen.

[umwar]

Jeg er selvfølgelig enig i at det ikke er ideelt, men å trekke inn at man gambler med psykedelisk til barna syntes jeg er å trekke de for langt, det er jo ikke disse barna som ender opp i psykiatrien, men barn av såkalt lavstatusforeldre ( for å sette det helt på spissen)

Anonymous poster hash: a4c6c...a35

Nja, mange ender nok opp med en del mindreverdighetskomplekser. Pappa enser ikke barnet som bor i samme hus? Pappa gidder ikke ta ansvar for meg? Hvorfor er alt så mye viktigere for pappa en jeg er?

Så blir en en streber, en "flink-pike" eller utagerende gutt. Det er ofte et stort press på "denne typen barn", og de skal være like vellykkede som sine foreldre. Men ofte er ikke det det de vil, da de ikke syns det var noe kos å være sisteprioritet.

Familien de er vant til er jo en mor som strever i hus, og en far som ikke er tilstede. Tror ikke de fleste vokser opp under et kjærlig forhold mellom foreldre. En far som ikke tar seg tid til sine barn, tar seg tvilsomt tid til sin kone..

Jeg ser absolutt hvor de psykiske problemene kommer inn for disse barna. Det må ikke alltid settes opp mot de som har det verre, i ditt tilfelle lavstatusbarna. Psyke er individuelt, og oppleves nok like smertefult for et barn uanvhengig av pengene til foreldrene.

[AnonymBruker]

Du bruker ordet psykedelisk feil. Du mener sikkert at de gambler med psyken til barna.

Det er vel mye dokumentasjon på at avvisning har betydning for selvfølelse og kan da være roten til psykiske problemer for noen.

Ja det er selvfølgelig autokorrekt som tuller med meg. Selvfølgelig kan avvisningsfølelse være psykisk skadelig, Men det er jo ingenting som tyder på at dette er tilfelle for disse barna? Disse barna sliter jo ikke senere i livet, de er derimot veldig veltilpassede. Det er jo nettopp disse barna som vokser opp til å bli fremtidens ledere med det meste på stell. Har du noen forskning som tyder på noe annet?

Anonymous poster hash: a4c6c...a35

[AnonymBruker]

Jeg undres over at enkelte ønsker seg barn når jobb, og ikke glem Trening og deltagelse i Birkebeineren, Norseman ol er mer viktig enn familien.

Ja, det går bra med mange av disse barna; guttene gjør som far og jentene som mor... De har som regel ingen økonomiske bekymringer og en fin fasade. Det spørs jo akkurat hva du ønsker av livet.

I tillegg har du det negative forholdet at mange av disse finansfruene har masse utdanning som de aldri benytter.

De benytter utdannelsen sin til å oppdra morgendagens ledere. Dette er selvfølgelig samfunnsøkonomisk idiotisk, men som du sier så går det veldig bra med barna.

Anonymous poster hash: a4c6c...a35

[LilleSnupp]

Der er jo ganske allment kjent at det går bedre med de med en høyere sosial bakgrunn enn med de med lavere http://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/sa110/sosial_bakgrunn.pdf det er jo der man finner disse foreldrene...

Anonymous poster hash: a4c6c...a35

Da vet du vel også at det er større andel av befolkningen på Oslo vest som har psykiske problemer enn ellers i landet (ref. Nasjonalt folkehelseinstitutt)?

[AnonymBruker]

Nja, mange ender nok opp med en del mindreverdighetskomplekser. Pappa enser ikke barnet som bor i samme hus? Pappa gidder ikke ta ansvar for meg? Hvorfor er alt så mye viktigere for pappa en jeg er?

Så blir en en streber, en "flink-pike" eller utagerende gutt. Det er ofte et stort press på "denne typen barn", og de skal være like vellykkede som sine foreldre. Men ofte er ikke det det de vil, da de ikke syns det var noe kos å være sisteprioritet.

Familien de er vant til er jo en mor som strever i hus, og en far som ikke er tilstede. Tror ikke de fleste vokser opp under et kjærlig forhold mellom foreldre. En far som ikke tar seg tid til sine barn, tar seg tvilsomt tid til sin kone..

Jeg ser absolutt hvor de psykiske problemene kommer inn for disse barna. Det må ikke alltid settes opp mot de som har det verre, i ditt tilfelle lavstatusbarna. Psyke er individuelt, og oppleves nok like smertefult for et barn uanvhengig av pengene til foreldrene.

Det er nok mer det du skulle ønske skjedde, som en slags kosmisk rettferdighet, men dette er jo ikke tilfelle.

Anonymous poster hash: a4c6c...a35

[AnonymBruker]

Da vet du vel også at det er større andel av befolkningen på Oslo vest som har psykiske problemer enn ellers i landet (ref. Nasjonalt folkehelseinstitutt)?

Som du ser av linken over så har man mindre psykisk sykdom jo lengre utdannelse og jo høyere inntekt

Jf. http://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/sa110/sosial_bakgrunn.pdf

Anonymous poster hash: a4c6c...a35

[AnonymBruker]

Hvorfor det? Barna har jo en stabil, kjærlig, omsorgsfull, kompetent og tilstedeværende forelder som oppdrar dem. I tillegg har de en far som er til stede noen ganger og som er glad i dem. Jeg ser ikke problemet.

Anonymous poster hash: a4c6c...a35

Hvordan skal de vite at far er glad i dem når han åpenbart setter barna sist?

For å bli litt personlig: jeg vokste opp med hjemmeværende mor og en far som alltid jobbet. Når han en sjelden gang viste interesse for mitt gjøren og laden opplevde jeg det som et urovekkende rutinebrudd da jeg var liten, og moren min husker godt og med my smerte at jeg som syvåring konstaterte at "far er jo ikke glad i meg". Da jeg ble større opplevde jeg det som påtrengende og provoserende når han av og til skulle stikke nesen sin i mine saker. Jeg har en bror som har vært like lite tilstede for sine barn, og de har et like fremmedgjort og avvisende forhold til sin far som jeg har til min.

Min erfaring og erfaringen min brors barn har gjort seg er langt fra unike.

Hvorfor ønsker du å bortforklare at en forelder som skulle vært til stede ikke er det? Hvorfor er det uakseptabelt for deg at en for andre opplagt uheldig situasjon går utover barna?

Anonymous poster hash: 11621...464

[umwar]

Det er nok mer det du skulle ønske skjedde, som en slags kosmisk rettferdighet, men dette er jo ikke tilfelle.

Anonymous poster hash: a4c6c...a35

Hæ? Hvorfor skulle jeg ønske det skjedde?