mann prøver å overleve i ett dårlig ekteskap

[AnonymBruker]

Noen råd..... Jeg har prøvd mye de siste 4 årene. Hun reagerer ikke. For ett år siden sa jeg at jeg ville skilles, en konklusjon på en kjip reise de siste årene. Hun ville ikke skilles. For meg en det mangel av nærhet, jeg bor med en kompis. Dette plager ikke henne.

Vi har to barn, en gutt med en del utfordringer. Vel ganske mye da, han krever mye oppfølgning. Er vel derfor jeg bestemte meg for å ikke gå fra henne.Jeg elsker ikke henne og det vet hun. Har fortalt henne det. Har vært noen tøffe år. Møtte en annen jente for en stund siden, mitt oppe i alt, dvs at jeg ville gjennomføre en skilsmisse. Jeg elsket henne men kuttet henne ut når jeg tok min beslutning. Det er veldig stor forskjell på jeg og hun tjener, så økonomi er ikke en grunn til at jeg blir. Iallefall ikke for min del.

Sitter her nå, og det er kun min beslutning, i ett følelsesløst ekteskap. Prøver å finne frem til en oppskrift som gjør at jeg klarer å gjennomføre dette med psyken i behold.

Jeg ønsker eget soverom, orker ikke å ligge ved siden av henne. Hun vil ikke dette. Trenger vel egentlig noen råd ift hvordan jeg klarer å skape en avstand ift ett kjærsteforhold og fokusere mer på felles interesser.

Jeg er 37, tilfelle dette er viktig for noen

mvh ts

Anonymous poster hash: f3b8b...3bd

[AnonymBruker]

Livet som et så kort, hvorfor bruke det på noe som er så utrolig kjedelig som et dårlig fungerende ekteskap...

Du får ikke noe takk av noen, heller ikke "lønn i himmelen".

Du må skape din egen skjebne.

Anonymous poster hash: 9bf95...0d0

[AnonymBruker]

For at barna skal ha det bra, er det viktig at foreldrene har det bra. Skjønner at det ikke er "bare bare" å forlate kona, men om dere er sammen kun på grunn av barn, er ikke dette en god oppskrift på lykke...

Anonymous poster hash: 763e3...c29

[AnonymBruker]

Hva er grunnen til at du blir? Barna? Du vet de kommer til å merke dette. Er det et sånt forbilde du vil være som forelder? Ville du at dine barn skulle levd i et sånt ekteskap som voksne? Vil du vise dem at det er ok?

Jeg har lest flere av trådene du har skrevet tidligere. Jeg kjenner meg til en viss grad igjen. Jeg ble i noen år pga barnet vårt. Jeg er kvinne da. Men jeg møtte også en annen, og selv om det ikke ble han og meg så er jeg takknemlig for at det fikk meg til å bryte ut. Jeg har ikke et snev av dårlig samvittighet for at jeg var utro. Han hadde vært utro mange ganger mot meg og var manipulerende og hadde sinneproblemer. Jeg turte ikke gå før han andre ga meg den styrken. Skal sies at jeg visste i flere år at jeg ville ut, men trengte det sparket. Min eksmann ville heller ikke skilles. Nå er jeg singel, har vært det i ett år, og jeg har det bedre enn på lenge. Jeg tror også jeg har blitt en bedre forelder.

Anonymous poster hash: 9a2d5...5ad

[AnonymBruker]

Jeg ble veldig lei meg når jeg leste dette TS.

Jeg vil bare si at din kone bestemmer ikke over deg. Du bestemmer over deg. Du har ett liv, og det må du bruke til det beste.

Kanskje du og din kone finner en ok måte å sammarbeide om deres sønn på? Det er jo her utfordringa ligger for deg.

Mange gode klemmer til deg, og jeg håper du får det bedre på sikt, hva du enn velger å gjøre.

Anonymous poster hash: dbe98...71f

[AnonymBruker]

Hva er grunnen til at du blir? Barna? Du vet de kommer til å merke dette. Er det et sånt forbilde du vil være som forelder? Ville du at dine barn skulle levd i et sånt ekteskap som voksne? Vil du vise dem at det er ok?

Jeg har lest flere av trådene du har skrevet tidligere. Jeg kjenner meg til en viss grad igjen. Jeg ble i noen år pga barnet vårt. Jeg er kvinne da. Men jeg møtte også en annen, og selv om det ikke ble han og meg så er jeg takknemlig for at det fikk meg til å bryte ut. Jeg har ikke et snev av dårlig samvittighet for at jeg var utro. Han hadde vært utro mange ganger mot meg og var manipulerende og hadde sinneproblemer. Jeg turte ikke gå før han andre ga meg den styrken. Skal sies at jeg visste i flere år at jeg ville ut, men trengte det sparket. Min eksmann ville heller ikke skilles. Nå er jeg singel, har vært det i ett år, og jeg har det bedre enn på lenge. Jeg tror også jeg har blitt en bedre forelder.

Anonymous poster hash: 9a2d5...5ad

Hei

Jeg henger meg på deg jeg for jeg lurer på hvordan du gikk frem da du gikk fra mannen din? Har du barn? Hvordan fortalte du det til de?

(Beklager å kuppe en annen tråd)

Anonymous poster hash: a72f9...bf3