AnonymBruker Skrevet 16. september 2014 #1 Skrevet 16. september 2014 Har du en samboer, ektefelle, far/ mor eller barn som er alkoholiker, og hvordan opplever du det? På hvilken måte har det preget deg og ditt liv? Anonymous poster hash: 28142...ed6
AnonymBruker Skrevet 16. september 2014 #2 Skrevet 16. september 2014 Ja, min far. Dog bodde jeg hos min mor og har hatt sporadisk samvær med far. Jeg har hatt sterk skamfølelse, behov for å vise meg og mine fram som "perfekte". Vil prestere, ikke vise meg fram som svak, men en som mestrer. Er generelt litt engstelig og har behov for kontroll. Opplevde mange ganger ubehageligheter som barn knyttet til far med alkohol der jeg ble usikker og redd, derav kontrollbehovet. Anonymous poster hash: 6aeb4...fe1
AnonymBruker Skrevet 16. september 2014 #3 Skrevet 16. september 2014 Ja, min far. Dog bodde jeg hos min mor og har hatt sporadisk samvær med far. Jeg har hatt sterk skamfølelse, behov for å vise meg og mine fram som "perfekte". Vil prestere, ikke vise meg fram som svak, men en som mestrer. Er generelt litt engstelig og har behov for kontroll. Opplevde mange ganger ubehageligheter som barn knyttet til far med alkohol der jeg ble usikker og redd, derav kontrollbehovet.Anonymous poster hash: 6aeb4...fe1 Ser at du skriver "sporadisk" samvær, har han fulgt opp som far og vært tilstede, eller har han vært fraværende? Jeg har samboer som er alkoholiker. Det gjør meg nervøs, trist og lei å leve med han. Anonymous poster hash: 28142...ed6
AnonymBruker Skrevet 16. september 2014 #4 Skrevet 16. september 2014 Ser at du skriver "sporadisk" samvær, har han fulgt opp som far og vært tilstede, eller har han vært fraværende? Jeg har samboer som er alkoholiker. Det gjør meg nervøs, trist og lei å leve med han.Anonymous poster hash: 28142...ed6 Han har villet ha samvær som naturlig nok har vært vanskelig å gjennomføre pga alkoholbruken og derfor blitt begrenset. Dvs det var fast samvær i visse ferier, jeg vegret for å dra osv. Han er veldig egosentrisk og ganske mistroisk, på grensen til å være paranoid ift en del problemstillinger. Han har villet følge opp og har aldri villet innrømme trur jeg at hans vansker har vært et problem som kompliserte samvær.Anonymous poster hash: 6aeb4...fe1
AnonymBruker Skrevet 17. september 2014 #5 Skrevet 17. september 2014 Moren min var alkoholiker. Det resulterte i lite oppfølging når jeg var 10-12 år og ble mye overlatt til meg selv, mens hun gikk ut og drakk. Morfaren min var også alkoholiker hele sitt liv, og banket mormor mens hun var gravid, som resulterte i 7-8 aborter, samt at han lot moren min bli voldtatt av hans kamerater, fordi han var for full til å gjøre noe med det. Morfar er død, men mamma skjerpet seg etter tilsnakk fra barnevernet når jeg ung. Jeg ble tidlig voksen, men alkoholkulturen gikk vel i arv og det ble en hard ungdomstid. Nå har jeg selv barn, og har hvertfall selvinnsikt nok til å ikke gå deres fotspor og ikke utsatte mitt barn for all den dritten, samt at jeg ikke vil inngå forhold med menn som har ett turbulent forhold til alkohol, siden jeg har mye dårlige erfaringer med det også fra før jeg fikk barn. Alkohol er roten til alt vondt, i mine øyne.Anonymous poster hash: dfbbd...a69
Ciara Skrevet 17. september 2014 #6 Skrevet 17. september 2014 Hei TS! Jeg har aldri bodd med en alkoholiker, men jeg har et par lenger ut i familien. Jeg hadde aldri orket å leve med det, og jeg ser hvordan det har preget de nærmeste familiemedlemmene deres. Selv er jeg ekstremt hjemmekjær, og hjemmet skal være et sted hvor jeg henter krefter og energi. Jeg kunne aldri hatt et så stort problem på hjemmebane som en alkoholiker utgjør. Ikke for min egen del, og i hvert fall ikke for barnas del. Jeg håper du har noen rundt deg som du kan snakke med og som kan støtte deg hvis du ikke orker dette lenger.
AnonymBruker Skrevet 17. september 2014 #7 Skrevet 17. september 2014 Jeg har erfaring fra å leve med en alkoholiker... Altså i dens øyne er hun ikke det, hun har ikke et problem hun liker bare å slappe av med en øl eller fire hver kveld. Det koster ca 3-4000 pr mnd, og er viktigere å handle inn enn helgekosen til ungene. Når lønna ikke strakk til ble det kredittkort som ble brukt. Det var aldri noe problem med hvite dager- problemet var bare st hun ikke så vitsen i å ha det- så da ble det heller aldri noe av.... Sliten, sur og irritabel, dårlig råd. Veldig glad jeg kom meg ut av det forholdet!! Aldri mer!Anonymous poster hash: b5f3a...f58
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå