Spill virker viktigere enn meg..

[AnonymBruker]

Typen har alltid vært av den spillglade typen. Jeg har godtatt det til nå, men etter vi ble samboere så har jeg faktisk fått et innblikk i at det faktisk er et problem.

Tidligere når jeg bare var på besøk hos han, så satt han jo alltid spilling til side for meg, selv om jeg ofte merket "abstinenser".

Men nå spiller han hver dag. Han reiser av og til tidlig fra skolen fordi forelesningen var kjedelig. Men isteden for å lese selv, spiller han.

Jeg sitter ofte alene i sofaen på kveldene fordi han spiller.

Han mener vi tilbringer mye tid sammen, men hvis det å sitte i hver vår del av stua er å være sammen, tror jeg at jeg har misforstått. Skal han komme seg ut er det som regel jeg som må dra han ut på trening, eller så er det kompiser som inviterer en sjelden gang.

Det går og lange perioder mellom hver gang vi har sex fordi han ikke tar så mye initiativ lenger. Nå er det som regel jeg som må gjøre det.

Har nå tenkt til å slutte å gjøre det, for å se om det blir en forbedring.

Men hva gjør man i slike situasjoner? Skal jeg la han sitte og ødelegge skolegangen på grunn av dette? Selv om det i bunn og grunn ikke er mitt problem.

Å snakke med han går ikke, for da blir han bare hissig.

Men fortsetter det på denne måten, så tror jeg ikke at jeg klarer å holde ut med han lenger. Uansett hvor mye jeg elsker han og hvor fantastisk han var før vi flyttet sammen og jeg ble plassert midt i spillinga.

Jeg sitter nå på rommet vårt med tårer i øynene fordi han heller ville sitte oppe og spille fremfor å legge seg med meg. Det sårer...

Anonymous poster hash: db871...6fd

[WubWub]

skjønner det er litt vansklig å konkurrere mot et spill. hva er det du kan som ikke et spill kan f.eks?

uansett, om han vil søle bort skolegangen sin så er det hans valg. men da får du ta valg også å se om dette er noe du ser noe fremtid i. vis ikke så hopper du videre

man kan ikke forandre andre mennesker med mindre de vil det selv. men du kan forandre deg selv =)

[AnonymBruker]

skjønner det er litt vansklig å konkurrere mot et spill. hva er det du kan som ikke et spill kan f.eks?

uansett, om han vil søle bort skolegangen sin så er det hans valg. men da får du ta valg også å se om dette er noe du ser noe fremtid i. vis ikke så hopper du videre

man kan ikke forandre andre mennesker med mindre de vil det selv. men du kan forandre deg selv =)

Haha, du tuller? Hva et menneske kan, som et spill ikke kan...?

Anonymous poster hash: 15af4...6ef

[WubWub]

Haha, du tuller? Hva et menneske kan, som et spill ikke kan...?

Anonymous poster hash: 15af4...6ef

ja teknologien har kommet langt, snart kommer virtual reality også i form av occulus rift.

det sies at om man spiller grøsser spill med disse virtual reality brillene så er sjangsen for å få hjerteinfarkt av skrekk en potensielt veldig stor risiko ettersom at det virker så ekte

[Glasur]

Han høres skikkelig barnslig ut denne typen må jeg si! Ødelegger både forholdet sitt og skolegangen sin, og ikke minst- blir hissig når du tar det opp med han. Får helt vondt av deg, og det du skriver.. altså at du sitter mye alene på kveldene fordi han vil spille! Gi han en advarsel, tar han deg fremdeles ikke alvorlig, gå i fra han...

[AnonymBruker]

Jeg har hatt det helt likt som du beskriver her! Min samboer droppa ut av studiene pga spillingen. (heldigvis nytt studium nå).

Det eneste jeg kan råde deg til er å ta en prat. En rolig prat der du forteller at du føler deg tilsidesatt pga spillingen og generellt hva du føler. Forstår han ikke, blir han hissig, så er det hans tap dessvere. Jeg var meget nær på å gå selv, men etter praten har han faktisk sluttet å spille "problem spillet". Husk, rolig prat med gode argumenter, og ingen anklagelser!

Lykke til!

Anonymous poster hash: a4757...14b

[AnonymBruker]

Typen min er helt lik, sitter å gamer dagen lang, dropper både skole og jobb, og prioriterer spill over meg ofte. Tror det er mange som har det slik faktisk..

Anonymous poster hash: 15af4...6ef

[klinkokos]

Det er egoistisk av han! Eksen min, nærmere 50 år(!!!), hadde et spilleproblem. Kunne sitte i 5-6 timer til dagen å spille etter jobb og middag. Jeg følte meg som et statist i hans liv. Dette ble dråpen for meg, dog i et ellers dårlig forhold.

[AnonymBruker]

Typen min var av samme typen. Jeg vurderte å gå ifra han fordi det tok å såpass av at han mente jeg kastet bort tiden hannes om vi måtte på feks. Butikken. Og viss jeg trengte å gjøre noen ærender(hadde ikke lappen selv på den tiden) så ble han ill sint og sa at jeg måtte slutte å bruke tiden hannes på tull, som han kunne brukt på å spille. Dette blir ikke bedre før han vil det selv, jeg lover deg. Jeg tror egentlig typen min roet seg fordi jeg ble gravid og han fikk seg en ny hobby(heldigvis). Ellers hjelper det LITE hva du og andre sier. Jeg prøvde bare å lære meg å leve med det. Kan bare legge til at han var nesten 30 når han holdt på med det her.

Anonymous poster hash: 3b6c6...7b2

[Gjest bustyvel]

Hadde en ex i den gata der, og han forbedret seg aldri uansett hvor hardt han (jeg?) prøvde… Fatter ikke hvorfor dere er sammen med en som bare spiller og spiller? Be dem skjerpe seg, skjer det ikke - så finn dere noe bedre.

Det dummeste som finnes er vel å bli gravid for å se som det hjelper, plutselig sitter dere der med en unge og alt ansvaret mens faren til barnet, som dere da er forbundet til for alltid, søler bort tiden på spill som før...

Endret 17. september 2014 av bustyvel

[AnonymBruker]

Hadde en ex i den gata der, og han forbedret seg aldri uansett hvor hardt han (jeg?) prøvde Fatter ikke hvorfor dere er sammen med en som bare spiller og spiller? Be dem skjerpe seg, skjer det ikke - så finn dere noe bedre.

Det dummeste som finnes er vel å bli gravid for å se som det hjelper, plutselig sitter dere der med en unge og alt ansvaret mens faren til barnet, som dere da er forbundet til for alltid, søler bort tiden på spill som før...

Virkelig? Hvor skreiv jeg at jeg ble gravid FOR å se om det hjalp?

Anonymous poster hash: 3b6c6...7b2

[Gjest Coolaid]

Skjermtid er med på å lage dårlig stemning i mange forhold, det er en vår tids kjipe utfordringer. Det er lett å bli hektet på det og vanskelig å få noen til å slutte med det. Tror få har problemer med å forstå hvordan du føler deg når du til tider blir bytte ut med et spill.

Når det er sagt så er du ikke mora hans. Spørsmålet ditt om hva du gjør angående skolegangen hans og spilling er faktisk ikke ditt problem. Det er heller ikke du som skal sørge for at han kommer seg ut på trening eller ut av huset. Han er voksen nok til å ta ansvar for sitt eget liv. Går det i dass er det han som har kjørt det i dass. Jeg er motstander å gjøre mennesker stakkarslig fordi de tar dårlige valg og man ønsker å hjelpe.

Hva kan du gjøre? Du kan være ærlig og fortelle ham at det er ikke slik du hadde sett for deg et forhold. Fortell om dine behov, om din misnøye angående forholdet, og fortell at du ser på spillingen som et problem som skaper avstand mellom dere. Spør ham også om han forventer at du som en ung kvinne skal finne deg i et sexliv som ikke er tilfredstillende. Ikke vinkle det dit hen at du skal ta fra ham spillingen, da kommer han garantert til å sette seg på bakbeina. Spør ham heller hva han tror at du får ut av forholdet. Fortell ham at du ikke er interessert i et slikt forhold som dere har nå.

Lurer på hva han hadde gjort om en annen gutt viste deg interesse. Hadde han sluttet med spillingen og tatt opp kampen eller bare latt det skure og gå ? - spør ham.

[Gjest bustyvel]

Virkelig? Hvor skreiv jeg at jeg ble gravid FOR å se om det hjalp?

Anonymous poster hash: 3b6c6...7b2

Virkelig? Hvor viste jeg til ditt innlegg? Håper bare ikke TS plukket opp ideen din, siden du skrev at din mann ble mer voksen etter at han ble far

[AnonymBruker]

Virkelig? Hvor viste jeg til ditt innlegg? Håper bare ikke TS plukket opp ideen din, siden du skrev at din mann ble mer voksen etter at han ble far

Jeg regnte med det mtp at ingen andre har nevnt noe om graviditet?...

Anonymous poster hash: 3b6c6...7b2

[AnonymBruker]

Skjønner deg til dels godt, det er vondt å hele tiden bli nedprioritert.

Men hva mener du når du sier at dere ikke er nok sammen, at han bare spiller og du sitter i sofaen..hva vil du at dere skal gjøre sammen da? Har kjent folk der han vil spille og hun vil se på en tvserie, men hun vil at han skal se den sammen med henne, selv om han ikke hadde interesse for den. Altså, tenk litt på om du bare blir sur fordi du synes spilling er teit, og om det hadde vært helt ok om den samme tiden ble brukt på en annen hobby (si at han drev med modellbilbygging). Vet at mange som ikke spiller ikke regner det som "bra nok" å bruke tid på, men for spillere er det en veldig morsom hobby som man gjerne vil prioritere på samme måte som andre prioriterer å lese bøker, se filmer, drive med andre hobbier.

Anonymous poster hash: f9ad2...e65

[AnonymBruker]

Jeg synes ofte at disse "spille-guttene" oppfører seg som 18-åringer som absolutt ikke er modne for å ha et fast forhold.

De vil bare ha godene - ei å ha sex med iblant, ei å kjøpe seg middag med, litt koseligere hjemme - men er ikke interessert i alle sidene av et forhold - de er for egosentriske og prioriterer all tid til seg selv. Dette går ikke i lengden. Tenk hvor irritert han hadde vært hvis det var du som holdt på sånn, f.eks alltid var på et kjøpesenter hver eneste kveld i flere timer eller lignende? Hadde han gått med på det?

Anonymous poster hash: 38492...b81

[AnonymBruker]

Virkelig? Hvor viste jeg til ditt innlegg? Håper bare ikke TS plukket opp ideen din, siden du skrev at din mann ble mer voksen etter at han ble far

Hehe, ingen skade skjedd!

-TS

Anonymous poster hash: db871...6fd

[Dame86]

Det er da slettes ikke slik at alle menn som gamer er umodne duster! Desverre er det mange som blir avhengige, og om han får abstinenser og foretrekker gaming framfor andre ting, kan det hende han er det. Da er deg vanskeligere å "slutte" enn ikke-Gamere kan sette seg inn i. Han må kanskje gradvis avvennes til han klarer å bruke mindre tid i uka. Min mann eg ikke avhengig, men han liker å koble av med gaming, og det skulle bare mangle. Han er snill og spiller mens jeg er i dusjen og tar min egenpleie. Også er jeg glad i å vaske huset alene noen ganger og da gamer han og. Også kan det skje at vi tar fram et spill sammen! Bli enig om tider som passer dere begge, men husk at det skal være på hans premisser også! Kanskje han kan kutte til syv timer i uka og på tider dere er enige om?

[Red-Ruby]

Spill er ikke problemet, men det å ha en mann som blir hissig når du skal ta opp noe viktig, det er et stort problem det! Jeg tror at veldig veldig mange konflikter kan løses ved å snakke om det, og når han ikke vil snakke om noe så er det forholdet nesten ødelagt. Det eneste håpet om at forholdet skal gå bra er at det ikke oppstår konflikter, for hvis det gjør det så kan dere ikke løse de.

Men han høres seriøst avhengig ut... Kanskje dette er hans svake punkt..?

[Gjest Aella]

Min kjæreste sitter også gjerne flere timer om dagen å gamer, og for å være helt ærlig, så digger jeg det. Han er 26 år gammel, broren på 34 er like gal etter gaming (ble skilt pga kona ikke likte at han spilte så mye), med andre ord, "ingen" gamere kommer til å kutte ut spillingen, de tar kanskje pauser, men kun til expansions eller 2'ere kommer ut, så kommer de til å gå tilbake til spillingen.

Istedenfor å lage et problem ut av det, kan du ikke spille du også? Kjæresten min lærte meg å spille wow, og det var helt fantastisk. Ikke bare spillet, men faktisk å dele det han elsker å gjøre. Han har uansett ikke virket mer fornøyd, da han fikk de to tingene han elsket mest samtidig