Treffer eksen hver dag...

[AnonymBruker]

...og det gjør det så uendelig vanskelig for meg å komme over han. Vi gjorde det slutt for fem måneder siden. Vi deler arbeidsplass og sees flere ganger daglig. Kjemien mellom oss er så elektrisk at jeg klarer snart ikke mer.

Vi snakker masse på jobb når vi treffes i kantine og lignende. Sitter ikke sammen akkurat men samtalen flyter så utrolig godt at vi blir stående og snakke. Jeg må hele tiden hindre meg selv i å stryke en hånd gjennom håret hans og lignende. Er så frustrert.

Flere grunner til det ble slutt men ingen av de veldig "big deal". Han gjorde det slutt in the end fordi han ikke ville såre meg mer med ett problem han hadde. Men jeg bryr meg jo ikke, vil jo bare være sammen med han. Jeg vet ikke hva han føler. Han er veldig honourable om jeg kan bruke det ordet og ville ikke prøvd å få meg tilbake fordi han ikke vil såre meg.

Hva skal jeg gjøre? Hvordan kan kjemien fortsatt være så elektrisk om han er over meg? Samtalen så god, latteren sitter så løst mellom oss. Ååå. Jeg bli sprø. Får helt vondt i magen, blanding av sorg og sommerfugler. En kombinasjon som gjør jobbhverdagen vanskelig. Men begge elsker vi jobbene våre så vi kommer til å jobbe samme sted lenge. Av yrke er vi helt forskjellige ting så vi jobber ikke direkte sammen men sees mye. Noen som har noen tips?

Anonymous poster hash: a8c42...ab2

[AnonymBruker]

Så få deg en ny eks da

Anonymous poster hash: 1b395...3d5

[AnonymBruker]

Så få deg en ny eks da

Anonymous poster hash: 1b395...3d5

Og det hjelper meg?

Anonymous poster hash: a8c42...ab2

[Glasur]

Ååå jeg fikk nesten kriblinger selv av å lese innlegget ditt! Men til saken da. Siden du sier at kjemien er så elektrisk mellom dere,latteren sitter løst, samtelene flyter godt, så må han jo nesten ha varme følelser for deg fremdeles. Har du prøvd å snakke alvorlig med han i etterkant av bruddet? Se hvordan ting står til? Jeg vil anbefale og ta det opp i en melding, eller personlig om du tørr. Så slipper du lure mer...

[AnonymBruker]

Og det hjelper meg?Anonymous poster hash: a8c42...ab2

Ehm ja. Når du får deg en ny eks så tenker den første eksen at det har gått lang nok tid for at kleinheten går bort. Og da blir det etterhvert normal. Finn deg en fyr, dump han etter 2-3 måneder og gå tilbake til ditt normale arbeidsliv.

Anonymous poster hash: 1b395...3d5

[Glasur]

Ehm ja. Når du får deg en ny eks så tenker den første eksen at det har gått lang nok tid for at kleinheten går bort. Og da blir det etterhvert normal. Finn deg en fyr, dump han etter 2-3 måneder og gå tilbake til ditt normale arbeidsliv.

Anonymous poster hash: 1b395...3d5

Jeg tror ikke dette er så opptimalt om trådstarter faktisk ikke er over eksen. Og hvorfor i tillegg dra inn en uskyldig tredjepart, for å dumpe han. Nei, det må da være andre måter å fikse problemet på, gitt!

[AnonymBruker]

Ååå jeg fikk nesten kriblinger selv av å lese innlegget ditt! Men til saken da. Siden du sier at kjemien er så elektrisk mellom dere,latteren sitter løst, samtelene flyter godt, så må han jo nesten ha varme følelser for deg fremdeles. Har du prøvd å snakke alvorlig med han i etterkant av bruddet? Se hvordan ting står til? Jeg vil anbefale og ta det opp i en melding, eller personlig om du tørr. Så slipper du lure mer...

Hihii. Det var nå godt. Kan få noen kriblinger av meg for her flyter det straks over.

Jeg har jo prøvd å sondere ut terrenget litt, foreksempel diskuterte vi litt rundt det at noen kolleger vet at det er slutt og noen ikke. Dette var nå nylig. Da sa han bare "Det går seg til, om ett års tid har de glemt at vi var sammen" osv.

Ved å spørre direkte så føler jeg nesten at jeg risikerer det gode vennskapet vårt og den gode tonen vi har på jobb og gjør det enda verre for oss. Og tanken på å bli avvist frister selvfølgelig ikke akkurat. Åå er så vanskelig. Hvorfor er kjærligheten så teit? Vi har så fantastisk kjemi, vi burde være sammen !!!

Anonymous poster hash: a8c42...ab2

[AnonymBruker]

Ehm ja. Når du får deg en ny eks så tenker den første eksen at det har gått lang nok tid for at kleinheten går bort. Og da blir det etterhvert normal. Finn deg en fyr, dump han etter 2-3 måneder og gå tilbake til ditt normale arbeidsliv.

Anonymous poster hash: 1b395...3d5

Men jeg vil ha han!! Om jeg ikke kan få han så må vel livet gå videre med tid og stunder men jeg hopper ikke inn i noe nytt forhold nå. Hadde blitt helt feil.

Anonymous poster hash: a8c42...ab2

[Glasur]

Hihii. Det var nå godt. Kan få noen kriblinger av meg for her flyter det straks over.

Jeg har jo prøvd å sondere ut terrenget litt, foreksempel diskuterte vi litt rundt det at noen kolleger vet at det er slutt og noen ikke. Dette var nå nylig. Da sa han bare "Det går seg til, om ett års tid har de glemt at vi var sammen" osv.

Ved å spørre direkte så føler jeg nesten at jeg risikerer det gode vennskapet vårt og den gode tonen vi har på jobb og gjør det enda verre for oss. Og tanken på å bli avvist frister selvfølgelig ikke akkurat. Åå er så vanskelig. Hvorfor er kjærligheten så teit? Vi har så fantastisk kjemi, vi burde være sammen !!!

Anonymous poster hash: a8c42...ab2

Takk skal du ha for kriblingene! hehe! Jaså ja, det var en snodig kommentar fra hans side. Prøver han å holde oppe en fasade om at han bare vil være venner? Eller er det sånn at han faktisk bare vil være venner? Du ser jo på han at han digger å snakke med deg, men du kjenner han best, og du kan jo tolke kroppsspråket hans osgså. Gjør han uttrykk for at han fortsatt har følelser der? Den følelsen av å bli avvist, og kanskje til og med miste det eneste du har av han, er en skikkelig ekkel følslse! Enklere å bare la dagene gå og leve midt i mellom... Jeg heier på dere altså!!

[Gjest brutal_mann]

Bytt jobb.

[AnonymBruker]

Jeg har det litt på samme måte som deg. Treffer eks nesten hver dag i forbindelse med jobb. Han gjorde det slutt, jeg vil ha han tilbake.

Har dessverre ingen gode råd, men masse sympati! Selv tror jeg på at det går bedre etter hvert som tiden går. Tror at din eks sitt mål er at dere skal få til å være venner.

Anonymous poster hash: 199ad...d59

[Teethgrinding]

Hva var problemet hans a?

[AnonymBruker]

Takk skal du ha for kriblingene! hehe! Jaså ja, det var en snodig kommentar fra hans side. Prøver han å holde oppe en fasade om at han bare vil være venner? Eller er det sånn at han faktisk bare vil være venner? Du ser jo på han at han digger å snakke med deg, men du kjenner han best, og du kan jo tolke kroppsspråket hans osgså. Gjør han uttrykk for at han fortsatt har følelser der? Den følelsen av å bli avvist, og kanskje til og med miste det eneste du har av han, er en skikkelig ekkel følslse! Enklere å bare la dagene gå og leve midt i mellom... Jeg heier på dere altså!!

Uff, ja det er virkelig best å leve midt i mellom akkurat nå ja. Helt til han kanskje treffer en ny? Da blir jo fallet mye høyere så lenge jeg fortsatt er i denne fantasien. Kroppspråket til begge er vel relativt nøytralt siden vi er på jobb når vi møtes men tonen er flørtende på en måte. Åå jeg vet ikke. På en side burde jeg kanskje bare spør og risikere kleinhet på jobb så jeg slipper å håpe mer. Men vil ikke gi slipp. Jeg heier litt på oss jeg også innerst inne selv om det kanskje er fåfengt

Anonymous poster hash: a8c42...ab2

[AnonymBruker]

Hva var problemet hans a?

Det blir litt vanskelig å forklare uten å gå i mye detaljer men vi hadde hvertfall ett valg om å jobbe oss igjennom det, noe jeg ville, men han ville ende ting fordi han mente han bare ville såre meg i prosessen og burde ordne opp i det alene. Sårt. Jeg ville bare være der for han. Prøve alt for å få det til å funke. Og nå risikerer jeg at han "skåner" meg fortsatt ved å ikke gi utrykk for følelsene sine. Ellers så har han kommet over meg. Jeg vet ikke hvilke av de to som er rett.

Anonymous poster hash: a8c42...ab2