Både veldig glad, og veldig trist...

[AnonymBruker]

Jeg møtte en mann i vår, vi fant tonen veldig fort. Tilbrakte endel tid sammen i noen måneder. Liker hverandre veldig godt.

Nå har jeg ikke sett han på snart to måneder. Og det blir sannsynligvis mer enn enda to måneder til vi sees igjen. Kanskje vi får til å møtes før jul. Vi bor veldig langt fra hverandre, og får rett og slett ikke til å møtes med det første.

Jeg savner han noe voldsomt av og til. Griner når jeg ser bilder av han, blir trist når jeg leser smser hvor han skriver hvor mye jeg betyr for han, at han savner meg osv...

Andre ganger får jeg sommerfugler i magen av å se bilder av han, får ikke til å la være å smile når jeg leser smser fra han.

Veksler altså med å føle meg veldig glad og heldig for å ha han i livet mitt, og å være lei meg fordi det sikkert er såå lenge til vi møtes.

Savnet blir sterkere jo oftere vi snakkes egentlig, så jeg synes godt det kan gå endel dager mellom hver gang.

Men hvordan dempe savnet, sånn ellers?

En gang iløpet av neste år, vil vi sannsynligvis bo nærmere hverandre. Men vet ikke nøyaktig når. Det er en stund til, for å si det sånn...

Jeg kan ikke gå rundt med denne berg og dalbanen innvendig. Håper noen kan gi noen råd!

Hva kan jeg tenke så fort jeg begynner å bli trist?

Anonymous poster hash: ace8e...f00