Hvor vanskelig skal det være å være venner egentlig?

[AnonymBruker]

Åh, jeg er skikkelig frustrert nå! En av mine beste kompiser gjennom snart tre år har plutselig begynt å oppføre seg merkelig. Han har gått fra å være den jeg kan snakke med, stole på og fleipe med til å bli innesluttet, rar og kort mot meg. I forrige uke var vi ute og drakk kaffe og prata, jeg hjalp ham med en innlevering han hadde på universitetet, og alt virka tilsynelatende normalt. Vi snakket om ei venninne av meg som holder på og dater en fyr, og at jeg er spent på å se hvordan det utvikler seg mellom de to (han kjenner dem ikke) siden de har datet ganske lenge nå og det begynner å bli spennende. Kompisen min sa han synes det var rart, for som regel vet man jo ganske med en gang om man vil ha noen eller ikke. Jeg sa at min erfaring var at de beste forholdene kom ut av vennskap, eller hvertfall at man har tatt seg tid til å bli skikkelig kjent før man hiver seg inn i ting, sånn at man ikke risikerer å våkne opp ved siden av en totalt fremmed når den første forelskelseståka har lettet. Jeg fortalte også at med den første seriøse kjæresten min var vi venner i over et år uten noe flørting eller noe før det plutselig bare sa pang for begge to. Da jeg sa det, unnskyldte han seg og gikk på do, og da han kom tilbake skiftet jeg tema tilbake på skoleoppgaven hans uten å si noe mer om det. Og nå er han RAR. Han er ekstremt kort i meldinger, ikke noe "klem" eller "gleder meg til å se deg", som han vanligvis skriver, sist melding skrev han til og med navnet sitt til slutt, ala "Passer det for deg på fredag klokken 3? Espen". Han er såpass vanedyr at det blir veldig tydelig når det plutselig er borte fra meldingene, før ville han skrevet feks "Hva med fredag kl 3? Gleder meg masse til å se deg klems".

Jeg var helt nøytral da jeg sa det jeg sa, det var helt klart ikke slik at jeg prøvde å hinte om at jeg kanskje har følelser for ham eller noe sånt, og jeg presiserte at det var MIN tidligere erfaring, og at alle er forskjellige, så det var ikke for å si at han tar feil eller noe sånt.

I fortiden har han kun hatt korte, turbulente forhold hvor han har falt pladask, og så har det brent ut like fort som det har begynt. Jeg sa til ham en gang for lenge siden at det kanskje er lettere å bygge et solid forhold om man blir godt kjent først, og han sa den gangen at det trodde han jeg hadde helt rett i, men mulig han synes jeg var upassende eller bedrevitersk nå, jeg vet ikke.

Det har aldri skjedd noe mellom oss, vi oppfører oss som venner, og det eneste fysiske kontakten er klemming, high fives og en og annen klapp på skuldra liksom. Han holdt hånda mi en gang jeg var nervøs for å få tilbake eksamensresultater, men det ville hvem som helst av venninnene mine gjort også, det var rent støttende og ikke romantisk.

Jeg kan forstå om han går rundt og er redd jeg holder på å falle for ham, og vil ha avstand (noe jeg selv ville ønsket om det faktisk var tilfelle) men midt oppi all tilbakeholdenheten og kjøligheta hans maser han fortsatt om å møtes. Jeg skjønner ikke hva som skjer, og vurderer å ta det opp, men han kommer sikkert til å bli enda mer ubekvem av det. Han kommer garantert ikke til å ta det opp, han er sjenert og awkward til tusen. BLÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ!

Puh, var godt å få det ut Vel, utblåsning over - bør jeg ta det opp eller skal jeg bare la det fare og heller holde litt avstand til ham fremover? Jeg gidder virkelig ikke noe drama, jeg er glad i ham som en god venn og vil gjerne tilbringe tid med ham, men jeg har ikke energi til "hva om han tror at jeg tror at han tror at blablabla", og overanalysere og gå på nåler rundt ham eller hele tiden være redd for å si noe feil. Hvor vanskelig skal det være å ha single venner av motsatt kjønn egentlig? Bare fordi jeg har innovertiss og er hetero betyr ikke at jeg vil ligge med alle som har utovertiss når jeg er singel!

Anonymous poster hash: 8cc84...259

[Anim92]

Ehm... Av en grunn her, leser jeg dette heller som at han muuuligens ahr gått med skjulte følelser for DEG, og dermed blir kort og merkelig fordi han egentlig ikke helt veit hvordan han skal si det/ er irritert fordi du bare ikke skjønner at her har han gått og vært en stabil venn i årevis, og kanskje har mer følelser for deg, også går du rundt og skravler om å bygge et forhold på et vennskap...?

Kan være jeg tar heeelt feil også, men kanskje en ide å bare snakke om det?

[Gjest supernova_87]

Ehm... Av en grunn her, leser jeg dette heller som at han muuuligens ahr gått med skjulte følelser for DEG, og dermed blir kort og merkelig fordi han egentlig ikke helt veit hvordan han skal si det/ er irritert fordi du bare ikke skjønner at her har han gått og vært en stabil venn i årevis, og kanskje har mer følelser for deg, også går du rundt og skravler om å bygge et forhold på et vennskap...?

Kan være jeg tar heeelt feil også, men kanskje en ide å bare snakke om det?

Jeg tenkte også først det samme som du skriver her!

[Anim92]

Jeg tenkte også først det samme som du skriver her!

Enten er det sånn, eller så har vi bare sett for mange romantiske jentefilmer

[AnonymBruker]

dette heller som at han muuuligens ahr gått med skjulte følelser for DEG,

Enten det.. Eller han er redd for at TS liker han som mer enn en venn, er ikke interessert, og vil ikke gi falske forhåpninger.

Snakk med han!

Anonymous poster hash: 7dc0a...314

[Ferny]

Haha, hvis dere har vært venner i flere år, treffes ofte, og snakker om alt mulig - og han plutselig signerer en sms med "- Espen", så ja - da er det noe rart. Hadde jeg tenkt i hvert fall.

Enten så er han redd for å at han har gitt deg falske forhåpninger frem til nå, og frykter at du er interessert. Eller så er han gira selv, og litt snurt over at du ikke har skjønt det, eller er redd for AT du skal skjønne det.

Umulig å si.

[Anim92]

Jepp, helt umulig å si. Er ingen annen løsning enn å prate om det.. (si ifra åssen det går, hehe )

[AnonymBruker]

Haha, bra det ikke bare er jeg som reagerer Jeg tviler sterkt på at han går rundt med følelser for meg, isåfall ville jeg jo ha gitt ham en veldig god anledning til å fortelle det? Feks: Meg: "jeg tror de beste forholdene kommer etter langt vennskap, man snur seg mot noen man har kjent lenge og trodde man visste alt om og plutselig sier det bare pang" Han: "artig du skulle nevne akkurat det, gjett hva" istedet for "jeg må på do!" (løpe vekk) Han hadde drukket tre kopper kaffe og en brus, så kan godt hende han virkelig måtte tisse, men jeg fikk en følelse av at han ville unngå temaet, helt ærlig

Jeg ble ganske stressa av hele greia, jeg snakker først og tenker etterpå veldig ofte så jeg styrte laaaaaangt unna tema etterpå, snakket bare om studier og jobb og sånn etterpå for å prøve å late som ingenting. Da vi var på vei fra kafeen drev vi og diskuterte et eller annet jeg er veldig engasjert i, så jeg gikk på en kjemperant og da jeg var ferdig sa jeg "herregud, sorry, nå prater jeg hull i huet ditt" og han svarte "trenger ikke unnskylde, hvorfor sier du alltid unnskyld for at du prater mye?" Jeg svarte at det er fordi folk kan jo bli lei av meg når jeg skravler så fælt, og da lo han og sa "ingen fare her, aldri i verden om jeg blir lei av deg". Så ja, jeg håper hvertfall at jeg ikke har fucka det til skikkelig. Da vi sa hadet fikk jeg en stor bamseklem og han sa han håpet vi kunne møtes igjen snart, så det virka egentlig som at alt var ok der og da. Og så kommer det plutselig superkleine meldinger! Neste må vel bli "Kjære frøken Tråd Starter, Jeg har mottatt Deres siste kommunikasjon og ønsker herved å bekrefte audiens fredag den 19.september klokken 15:00. Vennligst informér meg snarest dersom dette ikke skulle passe. Med vennlig hilsen Espèn Pompøs Snåling III"

Han kommer til å flippe helt ut hvis jeg prøver å snakke med ham om det. Jeg ser for meg at han ikke bare løper på do, men også klatrer ut vinduet fra toalettet og flykter til nærmeste utenriksflyplass, mens jeg sitter igjen som en annen idiot Okei, så krisemaksimerer jeg kanskje litt, men hvordan starter man en sånn samtale?

- Duuuuuh, eeeeeeh...angående det jeg sa om sånn venner som blir forelska og sånn....var det dårlig å nevne? Er det derfor du er skikkelig rar? Kan vi bare drite i at jeg sa noe som helst noensinne ever??

.....jeg gruer meg til fredag, dette blir kleint.

Anonymous poster hash: ab930...10a

[Anim92]

Du får oppdatere oss imorra;) haha:)

[AnonymBruker]

Enten er det sånn, eller så har vi bare sett for mange romantiske jentefilmer

Jackpot!

Anonymous poster hash: f8eda...aeb

[AnonymBruker]

Nå har vi oppklart mysteriet! Jeg føler meg som verdens mest selvsentrerte idiot, men viste seg at humøret hans har absolutt null med verken meg eller oss å gjøre. Moren hans har fått kreft og tankene hans er naturlig nok et helt annet sted, stakkars mann

Han sa han ikke helt visste hvordan han skulle snakke om det, og han har bare gått rundt og vært skikkelig redd og bekymret. Ifølge legene ser prognosene bra ut, men selvsagt er det mye bekymring og tanker uansett. Vi fikk snakket ganske mye om det i dag, og han sa det hjalp litt at hvertfall noen andre vet hva som foregår så han ikke er så alene om det, og at det var fint å få snakket ut litt med noen som ikke er i familien eller en lege.

Huff, stakkars gutt, jeg er ganske flau over meg selv nå, men må bare prøve å være en god venn for ham så han slipper å være så alene med tankene sine.

Anonymous poster hash: ab930...10a

[Gjest Blomsterert]

Håper det går bra med moren!

Du trenger ikke være flau. Du hadde god grunn til å undres over dette.

[Gjest brutal_mann]

Tror fremdeles han liker deg litt bedre enn alle andre damer.