WubWub Skrevet 16. september 2014 #1 Skrevet 16. september 2014 Om dine barn var utsatt for livsfare, ville du ofret ditt liv for å redde de? Jeg personlig har ikke barn men jeg tror så absolutt jeg ville gjort det. Uten tvil! Det var en gang i tiden jeg ville tatt ei kule for ei venninde også om det kom til det for så glad i a var jeg. Men er per idag glad for at det aldri skjedde for nå er vi ikke særlig gode venner lenger
Gjest C'est la vie:) Skrevet 16. september 2014 #2 Skrevet 16. september 2014 Jeg har personer i livet mitt jeg ville gjort det for.
AnonymBruker Skrevet 16. september 2014 #3 Skrevet 16. september 2014 Jeg hadde ofret livet mitt for mitt barn og for min mann. De betyr mer for meg enn mitt eget liv.Anonymous poster hash: 47378...b6e
WubWub Skrevet 16. september 2014 Forfatter #4 Skrevet 16. september 2014 Jeg hadde ofret livet mitt for mitt barn og for min mann. De betyr mer for meg enn mitt eget liv.Anonymous poster hash: 47378...b6e åh det var en uvant vri folk pleier jo å si "kvinner og barn først!"
Berit Skrevet 16. september 2014 #5 Skrevet 16. september 2014 Ja, uten tvil. Er ikke redd for døden.
Vinni Skrevet 16. september 2014 #6 Skrevet 16. september 2014 Jeg har ikke noen barn, men : Jeg har personer i livet mitt jeg ville gjort det for.
Gjest Hummels Skrevet 16. september 2014 #7 Skrevet 16. september 2014 (endret) Så klart ville jeg ofret livet mitt for barna mine og dama. Men har ingen Hadde nok ofret livet for vennene mine også. Noen av vennene mine har barn og mann/dame. Jeg hadde ikke nølt med å dødd for dem. Tenk hvor tungt det hadde blitt for barna og mannen/dama deres hvis de hadde dødd, og tungt for meg selv. Nei da er det bedre at jeg døde. Endret 16. september 2014 av Baby_Blue 2
WubWub Skrevet 16. september 2014 Forfatter #8 Skrevet 16. september 2014 Ja, uten tvil. Er ikke redd for døden. Hvordan greier du holde frykten for døden på avstand? Før meg er døden noe skummelt. Tenk og aldri få anledning til å nyte alt det fine her å tilby igjen. Aldri kunne se vakre soloppganger, aldri kunne prate med mennesker du elsker igjen, ikke se barna vokse opp og utfolde seg. Nei huff det er vonde tanker, når man dør så forsvinner jo bevistheten for alltid. Det er som å ikke være født Vi som lever nå har uflaks for snart har teknologien kommet så langt at levealderen muligens kan fordobles og aldring reverseres stod det i illustrert vitenskap. Men det skjer ikke innen 50 år og da er jo jeg og de fleste jeg kjenner allerede døde så da er det for sent
AnonymBruker Skrevet 16. september 2014 #9 Skrevet 16. september 2014 Nå har ikke jeg barn, men jeg kan si at jeg ikke ville ha dødd for mine foreldre. Anonymous poster hash: 77e4d...ab6
Gjest øst94 Skrevet 16. september 2014 #10 Skrevet 16. september 2014 Nå har ikke jeg barn, men jeg kan ikke tenke meg at jeg ville gjort noe annet. Ellers er det en person utenom familien, som jeg ville ofret livet for, i tillegg til min nærmeste familie, som mamma, pappa, bestemor osv.
Modeus Skrevet 16. september 2014 #11 Skrevet 16. september 2014 Har ikke egne barn men liker å tro jeg vill dødd for et hvilket som helst barn uansett men om jeg hadde fått det til er en annen sak. Jeg tror endel folk skryter på seg at de lett kunne dødd for noen andre... Tror det er lettere dersom det er ens eget barn... Husker jeg så et skjult kamera prank program med en morder som liksom skulle drepe folk å der var det noen par der typene (noen så ut som tøffaser) ditcha damene sine på stedet å løp for livet hehe
AnonymBruker Skrevet 16. september 2014 #12 Skrevet 16. september 2014 Tviler. Har fortsatt sjanse til å lage nye.Anonymous poster hash: 8315f...1c2 5
chouette Skrevet 16. september 2014 #13 Skrevet 16. september 2014 Helt ærlig, nei. Har ingen i livet mitt jeg tror jeg ville dødd for. Men så har jeg verken mann eller barn akkurat nå.
chouette Skrevet 16. september 2014 #14 Skrevet 16. september 2014 Tviler. Har fortsatt sjanse til å lage nye.Anonymous poster hash: 8315f...1c2 Den var drøy.
Gjest Hummels Skrevet 16. september 2014 #15 Skrevet 16. september 2014 Hvordan greier du holde frykten for døden på avstand? Før meg er døden noe skummelt. Tenk og aldri få anledning til å nyte alt det fine her å tilby igjen. Aldri kunne se vakre soloppganger, aldri kunne prate med mennesker du elsker igjen, ikke se barna vokse opp og utfolde seg. Nei huff det er vonde tanker, når man dør så forsvinner jo bevistheten for alltid. Det er som å ikke være født Vi som lever nå har uflaks for snart har teknologien kommet så langt at levealderen muligens kan fordobles og aldring reverseres stod det i illustrert vitenskap. Men det skjer ikke innen 50 år og da er jo jeg og de fleste jeg kjenner allerede døde så da er det for sent Jeg tenker en del at når man dør så våkner man aldri opp igjen, vi finnes bare ikke mer. Aldri mer noensinne. Litt rart å tenke på. At vi lever bare en liten stund i forhold til evigheten som for alltid kommer til å være svart. Nå vet jo ingen hva som skjer når vi dør, men jeg mener det er mest sannsynlig sånn som før vi ble født. Likevel frykter jeg ikke døden. Aldri mer bekymringer, aldri mer smerte, aldri mer depresjon, alt er bare godt.
Modeus Skrevet 16. september 2014 #16 Skrevet 16. september 2014 Jeg tenker en del at når man dør så våkner man aldri opp igjen, vi finnes bare ikke mer. Aldri mer noensinne. Litt rart å tenke på. At vi lever bare en liten stund i forhold til evigheten som for alltid kommer til å være svart. Nå vet jo ingen hva som skjer når vi dør, men jeg mener det er mest sannsynlig sånn som før vi ble født. Likevel frykter jeg ikke døden. Aldri mer bekymringer, aldri mer smerte, aldri mer depresjon, alt er bare godt. Det er jo ikke godt heller, det er ingenting....
Gjest Hummels Skrevet 16. september 2014 #17 Skrevet 16. september 2014 Det er jo ikke godt heller, det er ingenting.... Ja nettopp derfor det er godt. Ingenting vondt. Ingenting. 1
WubWub Skrevet 16. september 2014 Forfatter #18 Skrevet 16. september 2014 (endret) Ja nettopp derfor det er godt. Ingenting vondt. Ingenting. det er det som skremmer meg. aldri kunne føle eller mene noe som helst eller få den forståelsen for universet som jeg skulle ønske jeg hadde stephen hawkings og flere andre forskere har lansert en teori om at det finnes uendelig med dimensjoner så med andre ord vil det si at det lever blåkopier av oss i en annen dimensjon. men selvom de genetisk er like så vil ikke de ha vår selvbevissthet. de som vokser opp etter vår tids generasjon barn derimot kommer til å få meget lange liv takket være teknologi.. hadde gitt mye for å være i deres sko Endret 16. september 2014 av WubWub
AnonymBruker Skrevet 16. september 2014 #19 Skrevet 16. september 2014 Eg frykter ikkje døden så det er rimelig mange eg tror eg skulle greid å ofre meg for. Både familie og enkelte venner. Til og med helt ukjente med den rette historien tror eg faktisk at eg skulle ofret meg for. Eg frykter ikkje døden da eg ikkje forstår poenget med å leve, bortsett fra å oppleve spenning og eventuellt glede. det eg egentlig frykter mest av alt i livet er følelsen av smerte, ikkje fysisk, men psykisk. en følese eg har særs lite kontroll over. Anonymous poster hash: 7df9b...916
Miss moneypenny Skrevet 16. september 2014 #20 Skrevet 16. september 2014 Om dine barn var utsatt for livsfare, ville du ofret ditt liv for å redde de? Jeg personlig har ikke barn men jeg tror så absolutt jeg ville gjort det. Uten tvil! Det var en gang i tiden jeg ville tatt ei kule for ei venninde også om det kom til det for så glad i a var jeg. Men er per idag glad for at det aldri skjedde for nå er vi ikke særlig gode venner lenger Helt klart ❤️
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå