Om du hadde hatt en tidsmaskin

[WubWub]

Om du hadde hatt en tidsmaskin som gav deg anledningen til å reise tilbake i tid for å ta 1 anderledes valg i forhold til noen i nær relasjon (familie,venner, kjæreste) hva ville det vært?

For min om jeg kunne reist noen år tilbake i tid så skulle jeg tatt telefonen en mandag ettermiddag når min far ringte for å høre om jeg skulle være med ta en lunsj på kafe. Hadde jeg tatt den siste telefonen så hadde han vært i live idag

Det er rart at så små tilfeldigheter kan få så store konsekvenser i livet? Og hva ville ditt valg vært?

[AnonymBruker]

Jeg hadde dratt tilbake til gamle Hellas og deltatt i en gresk orgie.

Anonymous poster hash: cb65e...fb5

[Modeus]

Jeg hadde reist tilbake i tid å gitt 13 år gammle meg skamjuling å bedt han skjerpe seg...

Endret 16. september 2014 av Modeus

[WubWub]

Jeg hadde dratt tilbake til gamle Hellas og deltatt i en gresk orgie.

Anonymous poster hash: cb65e...fb5

Haha det hørtes spenstig ut. Tenkte mer på valg i forhold til nær relasjon da men

[AnonymBruker]

Jeg ville reist tilbake til fødestua, så jeg kunne gitt mitt nå voksne barn, en et bedre liv, med bedre muligheter og relasjoner og selv valgt annerledes ved valg av partner/pappa til barnet.

Med vel og merke den visdomen jeg har pr i dag

Anonymous poster hash: 00174...86c

[Gjest Sabrina]

Jeg hadde dratt tilbake ti år i tid og fortalt den ti år yngre versjonen av meg, at jeg kom til å vokse opp til å bli en fryktløs kvinne med masse gode ressurser og at jeg kom til å overleve motgangen jeg oppplevde der og da/kom til å ha i vente. Jeg kunne ha spart meg selv masse sorg og smerte.

[Ferny]

Æsj, to ting faktisk.

Husker jeg hadde kjøpt sommergave og skrevet et fint kort til en jeg kjente, og skulle gi det til han før skoleferien. Lurte på å stikke innom huset hans på veien, men tenkte jeg uansett traff han på skolen, så gikk bare videre (herregud, som jeg angrer). Han kom aldri på skolen den siste dagen. Pappa og jeg stakk innom han på kvelden, og fant han hengt i trappen.

Vet ikke om det hadde utgjort en forskjell for om det hadde skjedd eller ikke. Men han hadde i hvert fall fått lest kortet, og visst at jeg satte pris på han - og ikke bare fått det opplest i begravelsen. Too little, too late...

Og så hadde jeg reist tilbake til en lørdag i oktober da jeg var 18 år, og nektet kompisen min å kjøre - i hvert fall så usannsynlig fort. To av fem i den bilen døde samme kvelden.

Ganske frustrerende å vite hva man burde gjort annerledes. Men så er det ikke noe å gjøre med det nå.

[WubWub]

Æsj, to ting faktisk.

Husker jeg hadde kjøpt sommergave og skrevet et fint kort til en jeg kjente, og skulle gi det til han før skoleferien. Lurte på å stikke innom huset hans på veien, men tenkte jeg uansett traff han på skolen, så gikk bare videre (herregud, som jeg angrer). Han kom aldri på skolen den siste dagen. Pappa og jeg stakk innom han på kvelden, og fant han hengt i trappen.

Vet ikke om det hadde utgjort en forskjell for om det hadde skjedd eller ikke. Men han hadde i hvert fall fått lest kortet, og visst at jeg satte pris på han - og ikke bare fått det opplest i begravelsen. Too little, too late...

Og så hadde jeg reist tilbake til en lørdag i oktober da jeg var 18 år, og nektet kompisen min å kjøre - i hvert fall så usannsynlig fort. To av fem i den bilen døde samme kvelden.

Ganske frustrerende å vite hva man burde gjort annerledes. Men så er det ikke noe å gjøre med det nå.

Uff disse to historiene hører helt tragisk ut :/ det som er så vansklig med døden når den skjer uventet og brutalt så blir man satt i sjokk og grubler i etterpåklokskap på alt man burde ha gjort og sagt

etter et dødsfall så er det dessverre slik at man blir preget av skyldfølelse uansett om man ikke er skyldige i noe overhodet. for det er alltid grep man tenker på etterpå som kunne reddet andre eller hvertfall fått en skikkelig avslutning som du viser til med det brevet du skrev til din venn.

hvordan taklet du og bearbeidet du disse to traumene i ettertid?

[Ferny]

Uff disse to historiene hører helt tragisk ut :/ det som er så vansklig med døden når den skjer uventet og brutalt så blir man satt i sjokk og grubler i etterpåklokskap på alt man burde ha gjort og sagt

etter et dødsfall så er det dessverre slik at man blir preget av skyldfølelse uansett om man ikke er skyldige i noe overhodet. for det er alltid grep man tenker på etterpå som kunne reddet andre eller hvertfall fått en skikkelig avslutning som du viser til med det brevet du skrev til din venn.

hvordan taklet du og bearbeidet du disse to traumene i ettertid?

Han ene var en barndomsvenn, så hele familien min er jo nær hans familie. Det hjelper ganske mye at de rundt deg også sørger - så man ikke bare opplever at verden går videre som om ingenting er skjedd, mens alt liksom er annerledes for deg. Det opplevde jeg i det andre tilfellet. Det var en ganske ekkel følelse.

Men jeg bearbeidet det vel gjennom mye løping, hehe. Hvilepulsen min var nærmere 30 på et tidspunkt, bra helsegevinst altså... Var jo en periode der både motivasjon og mening ikke var til stede, men man må jo bare flytte fokus etter hvert. Det vet du vel selv. Tror ikke jeg har tatt skade av episodene egentlig. Man lærer jo hvor mye sorg man faktisk klarer å komme seg gjennom, og det er på en måte en trygghet i seg selv.

Leser jo om de som blir dumpet, og tror det er verdens undergang. For all del - det er en stor sorg. Men ingen har dødd liksom... hvis du skjønner tankegangen. Man kommer seg gjennom det.

Men hva er din historie egentlig? På hvilken måte ville du endre sjebnen med den telefonsamtalen?

[WubWub]

Han ene var en barndomsvenn, så hele familien min er jo nær hans familie. Det hjelper ganske mye at de rundt deg også sørger - så man ikke bare opplever at verden går videre som om ingenting er skjedd, mens alt liksom er annerledes for deg. Det opplevde jeg i det andre tilfellet. Det var en ganske ekkel følelse.

Men jeg bearbeidet det vel gjennom mye løping, hehe. Hvilepulsen min var nærmere 30 på et tidspunkt, bra helsegevinst altså... Var jo en periode der både motivasjon og mening ikke var til stede, men man må jo bare flytte fokus etter hvert. Det vet du vel selv. Tror ikke jeg har tatt skade av episodene egentlig. Man lærer jo hvor mye sorg man faktisk klarer å komme seg gjennom, og det er på en måte en trygghet i seg selv.

Leser jo om de som blir dumpet, og tror det er verdens undergang. For all del - det er en stor sorg. Men ingen har dødd liksom... hvis du skjønner tankegangen. Man kommer seg gjennom det.

Men hva er din historie egentlig? På hvilken måte ville du endre sjebnen med den telefonsamtalen?

Ekkelt ja.. Døden er jo noe av det mest naturlige som fins i verden men det føles aldri slik !

Men som du sier så har vi instinkter i oss som hjelper oss deale med sorg og tap, selvom det er vansklig der og da så går det seg til.

Sorgen vil alltid være der men, hvertfall vis det er noen du har vært oppriktig glad i !

Å trene bort sorgen syntes jeg hørtes ut som en fantastisk god ide Da gjør du jo noe kjempe produktivt ut av situasjonen ! Fortsatte du trene selv etter at sorgen ble gradvis mindre?

Godt å høre at du ikke tok skade av disse opplevelsene Men jupp, kjærlighetssorg kan være vansklig nok.. men sorg over et permanent tap som aldri kommer tilbake er noe helt annet....

Den telefon samtalen jeg skulle ønske jeg tok ja...

En kald vinterdag ringe han meg flere ganger etter jobb for å høre om jeg ville være med å ete. han hadde akkurat hatt noen uventa digre regninger på bilen sin så han hadde brått ikke råd til mat så han håpa på at jeg ville ta han med ut og spandere noe godt og det hadde jeg tenkt til også men

jeg var fyllesjuk fra helga og lå rett ut i senga. tenkte jeg bare skulle hvile meg et par timer så skulle jeg ringe opp igjen å si vi kunne dra ut å ete

men det rakk jeg aldri for innen jeg rakk ringe tilbake så hadde presten kommet på døra mi og sagt de hadde funnet far død under en bro

obduksjonsrapporten viste at han hadde fått respirsjonssvikt og legen fortalte meg at om han hadde blitt funnet tidligere så hadde ambulansen kommer å gitt han oksygentilførsel så hadde han overlevd.

har i alle disse årene i ettertid følt det er min feil han døde. hadde jeg bare tatt den telefonen å dratt ut å spist med han så hadde han ikke falt om alene under en bro mens han ble liggende der og ble kvalt

Endret 16. september 2014 av WubWub

[Gjest brutal_mann]

Tja... Egentlig ingenting jeg ville endret på. Det er for mye som måtte ha blitt endret og lite av det er valg som falt på meg. Men, jeg skulle gjerne hatt alt "vettet" jeg har i dag og vært 14 igjen.

[AnonymBruker]

Jeg ville dratt tilbake til meg som seks åring og fortalt meg at det ikke er forventet at en gammel mann på 45 skulle ha sex med meg fordi han skulle vise at han var glad i meg. Så hadde jeg fortalt meg selv at jeg måtte nødt til å sladre til mamma og pappa om denne mannen.

Anonymous poster hash: 0f763...28f

[Gjest avocadoen]

Jeg hadde ikke dratt tilbake i tid om jeg hadde sjansen. Der jeg er nå er helt perfekt og om jeg hadde endret noe som helst hadde jeg risikert at jeg aldri møtte kjæresten min, at vi aldri flyttet sammen og at vi aldri hadde fått det fine forholdet vi har nå. Jeg har også et veldig bra forhold til familien, så ingenting å forandre på der

[Teethgrinding]

Angrer ikke på noe som helst. Om jeg hadde hatt en tidsmaskin ville jeg likevel reist tilbake til 2003 for å gjenopplevd tidenes villeste, råeste, sykeste, mest fantastiske fest i manns minne. Jeg og alle som var der vet at vi aldri vil oppleve akkurat den samme stemningen på nytt. Akk...

[AnonymBruker]

jeg hadde reist tilbake til da jeg var rundt 14 og bedt meg ha den trekanten med de to klassevenninene mine

Anonymous poster hash: 39334...2ce

[Callisto83]

Jeg hadde reist tilbake til meg selv på fredag forrige uke, og gitt meg selv de riktige tallene i Eurojackpot lotteriet - sånn at det var JEG som vant over en halv milliard den kvelden..

[AnonymBruker]

Jeg hadde reist tilbake til barneskolen og fortalt meg selv at jeg ikke måtte godta å bli mobbet, og at det faktisk gikk an å få hjelp.

Anonymous poster hash: 0107f...877

[AnonymBruker]

Jeg ville reist tilbake til 200x og fortalt meg selv at det er helt greit å slå opp med ungdomskjæresten din som du er så ulik og som gjør deg usikker og utrygg. Du trenger ikke bli gift og få barn med han. Du vil møte en mann senere som er god for deg...

Anonymous poster hash: a3b9e...8d6

[WubWub]

jeg hadde reist tilbake til da jeg var rundt 14 og bedt meg ha den trekanten med de to klassevenninene mine

Anonymous poster hash: 39334...2ce

du kan jo fremdeles spørre om om tilbudet fremdeles gjelder da? så lenge det er liv er det håp :D

[WubWub]

Jeg ville reist tilbake til 200x og fortalt meg selv at det er helt greit å slå opp med ungdomskjæresten din som du er så ulik og som gjør deg usikker og utrygg. Du trenger ikke bli gift og få barn med han. Du vil møte en mann senere som er god for deg...

Anonymous poster hash: a3b9e...8d6

sikkert på at du hadde møtt han gode mannen om du ikke hadde vært ilag med han første da?