Hva skjedde her egentlig?

[AnonymBruker]

Jeg har hatt som en regel i hele mitt liv at gifte menn holder jeg meg unna. Men jeg glapp....

Han ba om nummeret mitt og sendte meg meldinger. Ha ba meg ut på lunsj og han kyssa meg. Så gikk det slag i slag og han flytta fra kone og barn på under 2 uker. Jeg fikk panikk, for jeg tempoet gikk for fort for meg. Han spurte ikke meg om noe, hva jeg syntes, han bare gjorde det, og bedyra at det ikke hadde noe som helst meg meg å gjøre. Han hadde tenkt på å flytte lenge sa han. Han sa han elska meg og ville flytte inn hos meg.

Fyren falt pladask for meg, og det var både en virvelvind og et dragsug av følelser, på godt og veldig ondt. Mest ondt egentlig.

Jeg sa det som det var, at jeg var ikke klar for ekskone, å være stemor og være med på deling av bo. Jeg kan høyst være kjæreste. Du kan ikke bo hos meg. Men jeg ville gi han en sjanse, selv om han ikke var helt min type. Han hadde tross alt brutt opp i familien sin for meg (tenkte jeg da).

Jeg ble mer og mer dratt inn i dramet hans, han prata om min (!!!) fremtidige økonomi sammen med han, at jeg aldri kunne erstatte barnas mor, om sine slektinger som jeg skulle bli kjent med, at jeg måtte leie han og han skulle vise meg frem for alle. Jeg nekta, vi hadde ikke noe definert forhold i min verden. Så dette ville jeg ikke vise omverdenen. Pinlig var det og, for han var jo midt i et salig styr der jeg ble den dumme og onde elskerinna (føltes det som).

Dette ble alt for mye og slett ikke det jeg ville. Jeg satte en stopper for det hele. 2 dager etterpå flyttet han inn hos sin kone igjen og la meg for hat. Jeg sier hat, for han ble skikkelig stygg med meg etter at jeg "dumpa" han.

Dette begynner å bli en stund siden, jeg jeg klarer ikke å slutte å tenke på hva som skjedde her. Men jeg kommer frem til dette:

Han brukte meg som rømningsvei ut av et dårlig forhold. Når han ikke hadde meg som back-up lengre flytta han hjem til tryggheten igjen.

Stemmer dette tror dere?

Og så har jeg dårlig samvittighet og synes nesten jeg burda ha bedt om unnskyldning. Men jeg ba jo ikke om noe av dette. Verken at han skulle flytte fra de, eller flytte tilbake. Jeg har jo vondt av han. Og jeg føler meg litt brukt.

Glemme det hele, eller ta kontakt om noen år og høre hvordan det går med han? Hva synes dere? Nå ser han bort eller ned i bakken når han støter på meg.

Hva skal jeg si, menn oppfordres til å svare. Dere som hater utroskap kan spare dere, jeg vet nøyaktig hva dere har å si

(Noen saksopplysninger: gift siden han var 18 år, 42 år nå, to voksne barn. Både han og kona er bitre på hverandre for at livet ble som det ble, når de ble foreldre i så ung alder. Tap av utdannelse og frihet. Begge barna var kollikkbarn. Turbulent forhold og vanskelig økonomi. Jeg er singel og har alt på stell: økonomi, leilighet, utdannelse, etc).

Anonymous poster hash: 25764...282

[AnonymBruker]

Glemme hele fyren og se fremover.

Anonymous poster hash: 4fe57...f8e

[Gjest Blomsterert]

Tror kanskje du har rett i teorien din,men det kan jo være at han ble veldig betatt,og at han ble noe "overveldet"av følelsen etter å ha vært i et dårlig forhold lenge.

Uansett kan jeg ikke se at du har noe å be om unnskyldning for ovenfor ham. Han er en voksen mann og må godta at du ikke ville dette "racet". Han tok veldig av da,så hadde blitt ganske så skvetten selv om jeg var blitt"utsatt"for en slik type!

Og så har du erfart at det er lurt å holde seg unna opptatte menn. Før ville du ikke,men nå har du erfart det.

Ville ikke hatt mer kontakt med ham.

[minister-mio]

Se fremover, ikke ta kontakt

[AnonymBruker]

Manisk kanskje? Ihvertfall veldig impulsiv. Ofte er slikt type borderline eller narsissistiske personligheter som kaster alt annet fra seg og hopper inn i noe nytt på under to uker.

Anonymous poster hash: 2b792...6af

[AnonymBruker]

Å herregud, dette gikk så fort at en romrakett hadde blitt misunnelig..!

Vær glad du er kvitt fyren, og om jeg var ekskona/kona hans, hadde jeg ALDRI tatt ham tilbake igjen, helvete heller. Tror det er rett som du sier, uten deg var han fortapt, han måtte ha noen andre å gå til med en gang, greide vel ikke/turte ikke å være helt alene om ting.

Anonymous poster hash: d6fb2...45e

[AnonymBruker]

Hvorfor treffer du han tilfeldig hele tiden? Er han din kollega?

Anonymous poster hash: 9a39b...db4

[Krysstina]

se fremover!

[AnonymBruker]

Hvorfor treffer du han tilfeldig hele tiden? Er han din kollega?

Anonymous poster hash: 9a39b...db4

Nei, han er ikke min kollega. Vi bor på et litt lite sted, så jeg støter jo på han butikken og sånt. Hvorfor spør du?

Anonymous poster hash: 25764...282

[AnonymBruker]

Hvis han var din kollega burde du kanskje bytta jobb. Kjipt å bo på et lite sted? Du kan ikke flytte vekk?

Anonymous poster hash: 9a39b...db4

[AnonymBruker]

Manisk kanskje? Ihvertfall veldig impulsiv. Ofte er slikt type borderline eller narsissistiske personligheter som kaster alt annet fra seg og hopper inn i noe nytt på under to uker.

Anonymous poster hash: 2b792...6af

Jeg har tenkt tanken ja, for det var som jeg ikke forsto hva som traff meg. Før jeg hadde rukket å trekke pusten var han klar for å gifte seg med meg. Det var liksom ikke grenser for hvordan han hadde venta på meg et hel liv og endelig var jeg her!

Og utover store fakter fant jeg ingen dybde i han, så det kan være en personlighetsforstyrrelse. Såpass så rart det hele at jeg blir ikke helt ferdig med å gruble over hva som skjedde.

TS

Anonymous poster hash: 25764...282

[AnonymBruker]

Hvis han var din kollega burde du kanskje bytta jobb. Kjipt å bo på et lite sted? Du kan ikke flytte vekk?

Anonymous poster hash: 9a39b...db4

Han er ikke min kollega.

Neida, jeg stortrives her jeg bor.

Hvorfor skulle jeg ville det?

TS

Anonymous poster hash: 25764...282

[AnonymBruker]

Og takk alle for gode svar. Fint å se at jeg har tenkt riktig, og at jeg bare skal fokusere på å se fremover, selv om dette gjorde voldsomt inntrykk (for han oppførte seg så rart).

TS

Anonymous poster hash: 25764...282

[Zevs]

Det virker ihvertfall som du skal prise deg lykkelig for at du er såpass klartenkt at du ikke ble sjarmert inn i et forhold med karen