Er 25 men føler meg som en 17-åring. Hjelp!

[AnonymBruker]

Hei.

jeg er en jente på 25 år og jeg sliter med at jeg føler meg som en 16-17 åring uansett hva jeg tar meg til.

Jeg eier egen leilighet, har bil og en bra jobb hvor jeg tjener ganske greit men samtidig så føler jeg at alle andre jenter/damer jeg møter f.eks via jobben eller venninnene mine er så mye mer "voksne" enn meg.

Jeg er ikke barnslig i oppførselen og er ganske reflektert og smart. Har alltid hatt venner som er eldre enn meg og snakker godt med alle typer mennesker. Men likevel har jeg denne rare følelsen om at jeg er en tenåring.

Før tenkte jeg at det var pga klesstilen. Jeg liker best å gå i olabukse/svart bukse , t-skjorte og helt vanlig converse. Jeg er ikke noe flink til å bruke smykker, øredobber eller ringer og jeg biter negler så de er aldri fine. Men så har jeg sakte men sikkert oppgradert stilen min til å bli mer voksen men jeg føler bare at jeg gjør meg til.. Jeg er på jobbfester og ser rundt meg og syns at jeg virker så mye mer barnslig enn jenter på samme alder.

Det føles ut som om jeg bor på hybel selv om det ikke ser sånn ut hjemme hos meg og her om dagen tenkte jeg at det ville være helt sykt for meg å få barn i min alder, men når jeg virkelig tenker meg om så er det ikke så unaturlig.

Det høres kanskje ikke ut som et reelt problem , men det har begynt å plage meg veldig i det siste.

Noen tips til hva det kan være som gjør at jeg tenker sånn og hvordan jeg kan endre tankegang?

Anonymous poster hash: d3b6f...aed

[AnonymBruker]

Jeg har det helt likt. Og jeg er over 30. Sa det til mamma en gang og da svarte hun at hun følte seg som 20 år. Og hun er jo over 60.

Anonymous poster hash: 4d5d6...a0e

[AnonymBruker]

Troll....

Anonymous poster hash: 73e6f...0f2

[AnonymBruker]

Kan du si mer spesifikt hva det er som er så forskjellig fra andre på din alder? Forskjellige interesser eller hva?

Anonymous poster hash: e5db9...099

[AnonymBruker]

Troll....

Anonymous poster hash: 73e6f...0f2

Skulle nesten ønske det var trolling men det er det dessverre ikke.

Anonymous poster hash: d3b6f...aed

[AnonymBruker]

Hva tyder på at dette er en trolletråd? Det er ikke så uvanlig å føle sånt.

Jeg føler meg som en 16-17 åring selv. Fordi jeg ser ung ut, "alle" synes det. Da er forventningene til meg ikke så høye, jeg er liksom liten og søt, folk snakker annerledes til meg enn de på min alder som ser eldre ut.

Selv om jeg har peiling på hva jeg driver med, går ikke kunder til meg på jobben med sine spm, for de antar vel at jeg er utplassert fra vgs.

Dessuten er jeg veldig stille. Fremstår nok usikker, kanskje også nervøs. Det er også mer typisk for den alderen.

(Jeg er også 25)

Anonymous poster hash: ce69b...8cf

[AnonymBruker]

Kan du si mer spesifikt hva det er som er så forskjellig fra andre på din alder? Forskjellige interesser eller hva?

Anonymous poster hash: e5db9...099

Tja. Det er kanskje ikke så mye forskjellig, men jeg sliter bare med en følelse inni meg om at jeg fortsatt burde gått på videregående. Jeg tror kanskje det har noe å si at vennene mine har mastergrader og studerer på tunge studier mens jeg ikke har studert etter vgs men jobber nå i TV-bransjen som for mange er litt tullete.

Jeg føler at de kler seg mer voksent, oppfører seg mer voksent og tenker mer voksent enn meg. Med en gang jeg også kler meg voksent så føler jeg bare at det er et slags kostyme og jeg ender opp med å føle meg litt dum. Jeg syns veldig mange av venninnene mine tenker så langt frem i tid, de spør gjerne om mannen ønsker seg barn på første date og er opptatt av dyre oster og rødviner med vanskelige navn.

Det er heller ikke sånn at jeg sitter hjemme og hører på Justin Bieber og ser på fjortissfilmer, jeg opplever veldig ofte at jeg leser "dypere" bøker, ser på filmer og hører på bedre musikk enn venninnene mine men samtidig så sitter jeg alltid igjen med en følelse av at jeg er mer barnslig enn de rundt meg.

Jeg har nok andre interesser enn venninnene mine. De kan bruke en hel dag på å sitte på café eller gå i botanisk hage men for meg er det kanskje det kjedeligste jeg kan tenke meg. Jeg har alltid vært den "morsomme" i gjengen og føler at pga det så blir jeg ikke tatt for å være så seriøs.

Kanskje det er et slags mindreverdighetskompleks, ikke vet jeg. Men jeg skulle så ønske at det ikke var sånn.

Anonymous poster hash: d3b6f...aed

[AnonymBruker]

Du er vel bare litt umoden, da. Ikke noe galt i det.

Anonymous poster hash: e8555...d1b

[AnonymBruker]

Hva tyder på at dette er en trolletråd? Det er ikke så uvanlig å føle sånt.

Jeg føler meg som en 16-17 åring selv. Fordi jeg ser ung ut, "alle" synes det. Da er forventningene til meg ikke så høye, jeg er liksom liten og søt, folk snakker annerledes til meg enn de på min alder som ser eldre ut.

Selv om jeg har peiling på hva jeg driver med, går ikke kunder til meg på jobben med sine spm, for de antar vel at jeg er utplassert fra vgs.

Dessuten er jeg veldig stille. Fremstår nok usikker, kanskje også nervøs. Det er også mer typisk for den alderen.

(Jeg er også 25)

Anonymous poster hash: ce69b...8cf

Ja. Jeg også ser ung ut, men ikke så ung som jeg føler meg. Jeg er ganske frempå og usjenert men føler også at kundene mine tar meg mindre seriøst enn kollegene mine som er like gamle. Jeg er også veldig lett å ha med å gjøre, jeg er veldig snill og blir sjeldent sur og kan vel ofte være "dumsnill" også.. Kanskje folk rundt meg ser på meg mer som en sånn happy-go-lucky jente enn en med seriøse ambisjoner i livet

Anonymous poster hash: d3b6f...aed

[AnonymBruker]

Tja. Det er kanskje ikke så mye forskjellig, men jeg sliter bare med en følelse inni meg om at jeg fortsatt burde gått på videregående. Jeg tror kanskje det har noe å si at vennene mine har mastergrader og studerer på tunge studier mens jeg ikke har studert etter vgs men jobber nå i TV-bransjen som for mange er litt tullete.

Jeg føler at de kler seg mer voksent, oppfører seg mer voksent og tenker mer voksent enn meg. Med en gang jeg også kler meg voksent så føler jeg bare at det er et slags kostyme og jeg ender opp med å føle meg litt dum. Jeg syns veldig mange av venninnene mine tenker så langt frem i tid, de spør gjerne om mannen ønsker seg barn på første date og er opptatt av dyre oster og rødviner med vanskelige navn.

Det er heller ikke sånn at jeg sitter hjemme og hører på Justin Bieber og ser på fjortissfilmer, jeg opplever veldig ofte at jeg leser "dypere" bøker, ser på filmer og hører på bedre musikk enn venninnene mine men samtidig så sitter jeg alltid igjen med en følelse av at jeg er mer barnslig enn de rundt meg.

Jeg har nok andre interesser enn venninnene mine. De kan bruke en hel dag på å sitte på café eller gå i botanisk hage men for meg er det kanskje det kjedeligste jeg kan tenke meg. Jeg har alltid vært den "morsomme" i gjengen og føler at pga det så blir jeg ikke tatt for å være så seriøs.

Kanskje det er et slags mindreverdighetskompleks, ikke vet jeg. Men jeg skulle så ønske at det ikke var sånn.

Anonymous poster hash: d3b6f...aed

Tiltrekkes du av yngre menn også? Sånn 18-20-åringer? Kan jo være at du bare er umoden i forhold til andre damer? Det er jo liksom standaren at kvinner skal være så modne og voksne, mens 30 år gamle menn kan oppføre seg som tenåringer, for "menn utvikles senere enn kvinner". Kan jo bare være at du rett og slett ER yngre i hodet enn alderen tilsier.

Anonymous poster hash: 4aca0...39f

[AnonymBruker]

Tror kanskje du burde redefinere noen ting du ser på som "voksent". Det er ikke slik at man "skal" spise og drikke ulike ting, kle seg slik og slik eller tilbringe helgene på en viss måte.

Det at folk forandrer seg er jo bare et resultat av en utvikling. Man oppdager ny mat og drikke og man blir kanskje litt mer dybdefokusert enn da man var yngre. Eksempelvis at man får mer ut av en middag og en god samtale enn en fyllekveld (og man kanskje ikke takler fyllesyken like bra...).

Du kan kle deg slik du vil, men det er naturlig at klesstilen og smaken blir bedre med årene, og man vet bedre hva som passer en. Selv om mange kontorer favoriserer blazer og sorte bukser, går det fint an å legge sin egen "spin" på det. Mange har jo sin egen stil, men bohemske eller rocka elementer.

Jeg tror du ser på dette litt "utenfra og inn" hvor alt blir veldig fremmed. Det å bli voksen handler jo om å ta ansvar for seg selv og sitt og ha en jobb der man har en posisjon og innflytelse.

Kanskje det er enkelte arenaer der du kan påta deg mer ansvar slik at du vokser litt mer inn i alderen din?

Anonymous poster hash: e5db9...099

[AnonymBruker]

Har det likens som deg TS, jeg er snart 27 og jeg føler meg som en 18-19 åring:P Jeg ser tegnefilm over alt annet, og ser jeg "ikke-tegnefilm," så er det ungdomsserier. Jeg prøver å kle meg litt mer voksent, men samtidig har jeg liksom my little pony truser under:P Tror egentlig det er ganske normalt å føle sånn, så lenge man har jobb/skole, bosted og økonomi på plass så gjør det jo ikke noe^^,

Anonymous poster hash: 7afcb...002

[AnonymBruker]

Jeg føler meg gjerne litt utafor når jeg henger med folk som har litt tyngde på utdannelsen sin, og det er mye studieprat..

Og så henger jeg ikke helt med i diskusjoner om verdensbildet, er ikke helt oppdatert i konflikter her og der, og store saker.

Men føler at jeg har peiling på en del praktiske ting som mange ikke har noe forhold til..

Jeg tiltrekkes forresten av menn rundt min egen alder/litt eldre. Folk som kjenner meg ser på meg som reflektert, tøff osv. De synes ikke jeg virker som en ungjente. Men førsteinntrykket er nok "uskyldig og ung"..

Anonymous poster hash: ce69b...8cf

[AnonymBruker]

Jeg føler at de kler seg mer voksent, oppfører seg mer voksent og tenker mer voksent enn meg. Med en gang jeg også kler meg voksent så føler jeg bare at det er et slags kostyme og jeg ender opp med å føle meg litt dum. Jeg syns veldig mange av venninnene mine tenker så langt frem i tid, de spør gjerne om mannen ønsker seg barn på første date og er opptatt av dyre oster og rødviner med vanskelige navn.

jeg er snart 40, og jeg kler meg ikke som mange andre på den alderen. Her går det i jeans og Converse og UGGs og jeg har langt hår. prøvde en gang å gå i sånne typiske klær for min "aldersgruppe" og følte det som om jeg var på en annen planet. ble helt feil. rare venninner du har. høres og litt ut som de vil være noe de ikke egentlig er- rødviner med vanskelige navn og slikt. bevares.

Anonymous poster hash: aea04...a8b

[AnonymBruker]

Samma her!! Og vi er like gamle. Tør nesten ikke å si hvor gammeljeg er for min oppfrsel viser annet og mindre enn 25. Nei, er høflig, fin kledd, snill, grei ikke frekk etc. Men ja, jeg ser ut og oppfører meg som om jeg er ikkemer enn 18... Synes ikke dette er kult i det hele tatt og jeg skjemmes!!

Anonymous poster hash: 2612a...812

[AnonymBruker]

Tiltrekkes du av yngre menn også? Sånn 18-20-åringer? Kan jo være at du bare er umoden i forhold til andre damer? Det er jo liksom standaren at kvinner skal være så modne og voksne, mens 30 år gamle menn kan oppføre seg som tenåringer, for "menn utvikles senere enn kvinner". Kan jo bare være at du rett og slett ER yngre i hodet enn alderen tilsier.



Anonymous poster hash: 4aca0...39f

Nei, tiltrekkes av menn som er eldre enn meg. Gjerne rundt 30.

Jeg oppfører meg ikke som en tenåring. Men jeg er ganske enkel i stilen og ellers. jeg er ikke så opptatt av ting som blir ansett som voksent. Jeg spiser alltid det samme pålegget på alle skivene i lunsjen av ren skjær latskap, mens de andre lager seg flotte salater og omeletter. Jeg er ikke opptatt av vin, hjemmebrygget øl eller hva som er populært på matfronten. Jeg kan godt snakke om det, jeg vet mye om mye men det interesserer meg midt i leggen. Jentene på jobben kan snakke om hvor utrolig koseliiig det var på vinkveld eller bruke hele lunsjen på å diskutere den nye sko kolleksjonen til Camilla Pihl. Da føler jeg at jeg heller vil snakke om den nye tatoveringsstudioet i byen eller boksekampen til Cecilie Brækhus.

Har det likens som deg TS, jeg er snart 27 og jeg føler meg som en 18-19 åring:P Jeg ser tegnefilm over alt annet, og ser jeg "ikke-tegnefilm," så er det ungdomsserier. Jeg prøver å kle meg litt mer voksent, men samtidig har jeg liksom my little pony truser under:P Tror egentlig det er ganske normalt å føle sånn, så lenge man har jobb/skole, bosted og økonomi på plass så gjør det jo ikke noe^^,

Anonymous poster hash: 7afcb...002

Tja. Jeg ser ikke på tegnefilmer og ser ikke på ungdomsserier og jeg går ikke i klær med barne-tv figurer på heller. Det er mer på det mentale plan at jeg sliter med å føle meg

Jeg kan diskutere konflikter, politikk og henge med når venner snakker om det vanskelige studiet sitt. Jeg vet mye om mye og kan snakke om alt mulig, men jeg føler meg likevel så mye mindre voksen enn de rundt meg. Det er vanskelig å sette ord på akkurat hvordan den følelsen er.

Jeg føler meg dum når jeg går i fine støvletter eller har på øredobber, jeg føler meg keitete når jeg drikker rødvin eller er på en skikkelig fin resturant, jeg føler meg som en idiot når venner snakker om de superkule utestedene på grünerløkka eller hva som er hipt å spise akkurat denne måneden. Tar jeg på meg leppestift tenker jeg at det ser dumt ut og at det er altfor voksent for meg. Jeg drikker brus på trikken og går med klær fra H&M og føler meg akkurat sånn og.

Anonymous poster hash: d3b6f...aed

[AnonymBruker]

jeg er snart 40, og jeg kler meg ikke som mange andre på den alderen. Her går det i jeans og Converse og UGGs og jeg har langt hår. prøvde en gang å gå i sånne typiske klær for min "aldersgruppe" og følte det som om jeg var på en annen planet. ble helt feil. rare venninner du har. høres og litt ut som de vil være noe de ikke egentlig er- rødviner med vanskelige navn og slikt. bevares.

Anonymous poster hash: aea04...a8b

Haha . Ja kanskje det er bare det at de jeg omgås med prøver så hardt å være noe annet, mens jeg har nok med å være meg selv .

Anonymous poster hash: d3b6f...aed

[Marie90]

Haha . Ja kanskje det er bare det at de jeg omgås med prøver så hardt å være noe annet, mens jeg har nok med å være meg selv .

Anonymous poster hash: d3b6f...aed

Jeg ville ikke dratt den konklusjonen, da går du litt for mye i motsatt ende.

Det er lett å dra en skillevegg der når folk er annerledes enn deg selv, at de ikke er genuine. Mange er glad i vin og dersom man drikker det endel og er vant med det, er man opptatt av kvalitet. Jeg er 24 og merker absolutt stor forskjell i kvalitet, men jeg har venninner som kan drikke hva som helst. Samme gjelder mat, og det er ikke av "snobberi" jeg foretrekker en ost over en annen.

Da jeg var yngre var det mange ting jeg ikke likte - oliven, kaviar - som jeg liker i dag. Det er en modningsprosess, slik det er for de fleste.

Poenget er, du trenger ikke spise eller drikke en ting bare for å kvalifisere som voksen, men det blir enda mer barnslig å stenge andre ute som om de bare "later som", bare fordi du synes du ikke er del av "klubben".

Det virker som du tvert imot har et selvtillitsproblem, dersom du er "dum" eller en "idiot" når du ikke henger med. "Hippe" utesteder er jo noe som er en del av ungdommen, ikke noe som definerer voksne i det hele tatt. Det å kle seg opp er jo vanlig enten man er 18 eller 50. Virker som du tenker at du er mindreverdig, og ikke har "rett" til å spise på en finere restaurant eller er attraktiv nok til å se bra ut?

Endret 16. september 2014 av Marie90

[AnonymBruker]

Tror kanskje du burde redefinere noen ting du ser på som "voksent". Det er ikke slik at man "skal" spise og drikke ulike ting, kle seg slik og slik eller tilbringe helgene på en viss måte.

Det at folk forandrer seg er jo bare et resultat av en utvikling. Man oppdager ny mat og drikke og man blir kanskje litt mer dybdefokusert enn da man var yngre. Eksempelvis at man får mer ut av en middag og en god samtale enn en fyllekveld (og man kanskje ikke takler fyllesyken like bra...).

Du kan kle deg slik du vil, men det er naturlig at klesstilen og smaken blir bedre med årene, og man vet bedre hva som passer en. Selv om mange kontorer favoriserer blazer og sorte bukser, går det fint an å legge sin egen "spin" på det. Mange har jo sin egen stil, men bohemske eller rocka elementer.

Jeg tror du ser på dette litt "utenfra og inn" hvor alt blir veldig fremmed. Det å bli voksen handler jo om å ta ansvar for seg selv og sitt og ha en jobb der man har en posisjon og innflytelse.

Kanskje det er enkelte arenaer der du kan påta deg mer ansvar slik at du vokser litt mer inn i alderen din?

Anonymous poster hash: e5db9...099

Bra svar!

Det er vel det at ting blir veldig fremmed for meg og at de tingene jeg liker ikke nødvendigvis er så mye mer umodent enn hva andre liker, det er bare det at det er annerledes og mindre normalt enn resten av venninnegjengen.

Anonymous poster hash: d3b6f...aed

[AnonymBruker]

bruke hele lunsjen på å diskutere den nye sko kolleksjonen til Camilla Pihl.

I dette scenariet ser jeg for meg en gjeng rosabloggere på rundt 20 år, ikke voksne damer.

Anonymous poster hash: ce69b...8cf