Samarbeid- godt nok?

[AnonymBruker]

Jeg bekymrer meg for at barns mine skal få problemer da jeg mener samarbeidet er på et minimumsnivå.

Dette er hva vi får til:

1. Vi snakker aldri negativt om den andre

2. Barna snakker fritt om begge hjem i begge hjem.

3. Barna kan ringe, besøke den andre når de vil og det passer.

4. Begge stiller i barnebursd, foreldresamtale, foreldremøter, skolearrangement.

5. Den andre stiller opp hvis en må endre samvær pga jobb/ kurs

6. Maile/infodager mandag og fredag

7. Barna brukes ikke som budbringere.

8. Barna opplever ikke krangling mellom foreldrene på arenaene vi treffes.

Er dette godt nok samarbeid for ungene?

Jeg ønsker felles middager, felles ferier, felles jul.

At jeg kan levere ting og tang når det passer meg.

At jeg kan ringe eksmannen min når jeg føler behov.

Jeg ønsker mer kontakt med "svigerfamilien" min.

Jeg har tilbudt eksmannen min nøkler til huset mitt, og jeg ønsker nøkler til hans hus. Jeg er helt komfortabel med det. Og skjønner ikke hvorfor det er et problem for han.

Barna har selvfølgelig nøkler til begges hus, men jeg tenker det kan være trygt og praktisk at vi voksne har tilgang også.

Barna er 15 og 13 år gamle og det er 3 år siden bruddet.

Jeg har vel kanskje mast litt på eksmannen min ift disse tingene, men jeg er så redd for at ungene skal oppleve å ha "to liv". At det er skadelig for dem.

Han sier at han er lei av stadige henvendelser og ønsker at vi kan forholde oss til de dagene vi har satt opp som kontaktdager, med mindre det inntreffer noe viktig som må informeres om.

Han har giftet seg på nytt etter bruddet og venter barn. Samboeren hans virker søt og høflig, både mot meg og ungene, men jeg får ikke gjennomslag hos henne heller. Hun ønsker at det er noe jeg og eksmannen min må finne ut av selv.

Tips og råd?

Anonymous poster hash: 9dcdf...e2e

[GammelKaktus]

Jeg synes dere får til mye jeg, mer enn de fleste

Det å ha nøkler til hverandres hus ser jeg imidlertid ikke behov for. Det hadde jeg overhodet ikke vært komfortabel med, spesielt ikke når begge barna er så store og selv har nøkler til begge boligene. Du har jo ingenting i eksen din sitt hus å gjøre uansett...

[andy capp]

Støtter FrøkenMånestråle, dere har et godt samarbeid om det dere må samarbeide om. Nøkler til hverandres hus er i alle fall uaktuelt for min del. Det samme med felles middager, jul og ferier.

Han har til og med giftet seg på nytt. Tenkte du at du skulle være med på ferie sammen med din eks og hans nye kone?

[AnonymBruker]

Herregud, la nå eksen være i fred når dere samarbeider såpass bra! Han sier han er lei av dine forslag og det skjønner jeg godt. Man skal leve separate liv og det dere gjør nå er nok kontakt mellom dere. Hadde blitt dritt lei om eksen min var som deg.

Anonymous poster hash: f9c53...581

[Gjest Haaploes]

Jeg ønsker felles middager, felles ferier, felles jul.

At jeg kan levere ting og tang når det passer meg.

At jeg kan ringe eksmannen min når jeg føler behov.

Jeg ønsker mer kontakt med "svigerfamilien" min.

Jeg har tilbudt eksmannen min nøkler til huset mitt, og jeg ønsker nøkler til hans hus. Jeg er helt komfortabel med det. Og skjønner ikke hvorfor det er et problem for han.

Barna har selvfølgelig nøkler til begges hus, men jeg tenker det kan være trygt og praktisk at vi voksne har tilgang også.

Barna er 15 og 13 år gamle og det er 3 år siden bruddet.

Jeg har vel kanskje mast litt på eksmannen min ift disse tingene, men jeg er så redd for at ungene skal oppleve å ha "to liv". At det er skadelig for dem.

Han sier at han er lei av stadige henvendelser og ønsker at vi kan forholde oss til de dagene vi har satt opp som kontaktdager, med mindre det inntreffer noe viktig som må informeres om.

Han har giftet seg på nytt etter bruddet og venter barn. Samboeren hans virker søt og høflig, både mot meg og ungene, men jeg får ikke gjennomslag hos henne heller. Hun ønsker at det er noe jeg og eksmannen min må finne ut av selv.

Anonymous poster hash: 9dcdf...e2e

Var det han som gikk fra deg, eller angrer du noe skrekkelig på at du gikk fra ham? Hvis du får gjennomslag, så er det jo bare "dele seng" som mangler for at dere er sammen igjen.

Eksen din har et nytt liv med en ny samboer, og de har et barn på vei. Hva i all verden skal du med nøkler inn i deres hjem?! Det er ikke ditt hjem, det hjemmet tilhører eksen din, hans samboer og barna hans.

Dere har egne infodager, og klarer å holde kontakten. Vær glad for det! Sett pris på at dere får til et godt samarbeid, ikke ødelegg fordi du har ett eller annet merkelig kontrollbehov ovefor eksen din.

[AnonymBruker]

Huff, dere har sikkert rett.

Jeg vet vi får til mye, men skulle nok ønske vi fikk til mer. For ungenes skyld.

Og jo mer jeg ønsker, jo leiere blir han..

Sikkert skyldfølelsen over at vi ikke klarte å holde sammen som gnager meg.

Vi var enige om bruddet, da forholdet hadde vært dødt en god stund, så var ingen dramatikk.

Jeg får jobbe meg gjennom det. Jeg har jo to friske og fornøyde gutter.

Takker for svar!

Anonymous poster hash: 9dcdf...e2e

[AnonymBruker]

Huff, dere har sikkert rett.

Jeg vet vi får til mye, men skulle nok ønske vi fikk til mer. For ungenes skyld.

Og jo mer jeg ønsker, jo leiere blir han..

Sikkert skyldfølelsen over at vi ikke klarte å holde sammen som gnager meg.

Vi var enige om bruddet, da forholdet hadde vært dødt en god stund, så var ingen dramatikk.

Jeg får jobbe meg gjennom det. Jeg har jo to friske og fornøyde gutter.

Takker for svar!

Anonymous poster hash: 9dcdf...e2e

Om dere spiser middag sammen, har masse kontakt og nøkler til hverandre kan ungene få ett falskt håp om att mamma og pappa kan bli sammen igjen. Dette er mer enn godt nok samarbeid. Jeg og eksen forsøkte å spise middager sammen og ha mer kontakt og det ødela mye for ett samarbeid som før det var godt. Han fikk følelser for meg og tok mitt initiativ til felles middag som ett tegn på att jeg følte det samme. Ble mye styr da han følte seg avvist. Ikke mas mer på han og vær glad dere samarbeider fint

Anonymous poster hash: f9c53...581

[AnonymBruker]

Jeg skjønner. Er skilsmissebarn selv, og opplevde et dårlig klima mellom mamma og pappa. Sikkert derfor jeg overkompenserer nå.

Men jeg ser at jeg kanskje gjør vondt verre.

Får konse om eget liv i stedet, både med og uten gutta.

Anonymous poster hash: 9dcdf...e2e

[mara2012]

Synes det høres ut som om dere klarer dere veldig bra. Var det han som ville avslutte forholdet?

Jeg avsluttet mitt forhold, og vil ha minst mulig å gjøre med barnefar. Men vi har jo delt omsorg, så samarbeide må vi uansett og så langt har ingen av oss fått seg nye partnere, så vi klarer å feire jul og bursdager sammen og stille sammen på ting ift. barnet. Men det stopper der. Og barnet vårt er bare 4 år..

Synes du høres litt vel bekymret ut, barna deres er ganske store og vil nok ikke ta like mye skade av ett brudd som en liten unge ville gjort. Individuelt så klart, men de forstår jo så mye mer. Tror det er nok for de å bare ha den friheten til å komme og gå som de vil hos dere. Du og far har allerede nok å gjøre med hverandre, og siden far har fått seg ny dame, skjønner jeg godt at det ikke høres så interessant ut å utveksle husnøkler dere i mellom. Skulle eksen min hatt fri tilgang til mitt hus, hadde jeg jo aldri fått vært i fred..

[AnonymBruker]

Jeg skjønner. Er skilsmissebarn selv, og opplevde et dårlig klima mellom mamma og pappa. Sikkert derfor jeg overkompenserer nå.

Men jeg ser at jeg kanskje gjør vondt verre.

Får konse om eget liv i stedet, både med og uten gutta.

Anonymous poster hash: 9dcdf...e2e

Når ungen er hos far fokuserer jeg 100 % på meg selv. Jobber mer og gjør unna mye oppsamlet klesvask, går mer ut med venner osv. Så når de da er her har jeg mer overskudd til å bruke på dem. Eneste kontakt jeg har med eksen er att han kommer inn på en kaffe når han leverer. Da snakker han og ungen om hvordan de har hatt det. Synes det er fint for jeg ser att det betyr mye for han. Men felles middager og mye kontakt utover henting/levering ødelegger bare mer for samarbeidet. Når han henter ungen forklarer jeg bare kjapt om det er noe spesielt han må vite. Ellers er jeg tilgjengelig for ungen å ringe hvis han vill når han er der.

Anonymous poster hash: f9c53...581

[AnonymBruker]

Vi var enige om bruddet. Men vi var sammen så lenge, og syns det er litt rart at vi ,etter bruddet, må ha kontaktdager.

At det ikke er fritt frem, liksom.

Jeg vet jeg sendte daglige sms og ringte mye, og tror vel kanskje at han ble drittlei.

Husnøkler er jo ikke noe jeg ville benyttet uten at det var krise.

Jeg har god kontakt med den nye konen hans. Men også der er det "så langt, men ikke lenger" på en måte.

Ser vel for meg "lykkelig skilt og ny storfamilie"

Sikkert urealistisk:)

Anonymous poster hash: 9dcdf...e2e

[The Kitten]

Hvilke krise mener du kan oppstå som gjør at du trenger nøkkel til huset hans?

[AnonymBruker]

F eks i sommer var eksmann på ferie. Eldstesønnen fant ikke nøkkel, minstelmann var på fjellet med besteforeldre.

Eldstemann skulle på fjelltur og alt av turklær lå hos far.

Da hadde det vært kjekt om jeg hadde hatt en nøkkel.

Anonymous poster hash: 9dcdf...e2e

[niniel]

F eks i sommer var eksmann på ferie. Eldstesønnen fant ikke nøkkel, minstelmann var på fjellet med besteforeldre.

Eldstemann skulle på fjelltur og alt av turklær lå hos far.

Da hadde det vært kjekt om jeg hadde hatt en nøkkel.

Anonymous poster hash: 9dcdf...e2e

Sorry, jeg leste for fort... lær sønnen å passe på nøklene sine, en 15 åring tåler at konsekvensen av å rote bort nøkler er å ikke få tak i turtøyet. Endret 16. september 2014 av niniel

[Gjest Haaploes]

F eks i sommer var eksmann på ferie. Eldstesønnen fant ikke nøkkel, minstelmann var på fjellet med besteforeldre.

Eldstemann skulle på fjelltur og alt av turklær lå hos far.

Da hadde det vært kjekt om jeg hadde hatt en nøkkel.

Anonymous poster hash: 9dcdf...e2e

Er det ikke mer naturlig at ekstranøkkel ligger hos en person i omgangskretsen/familien til eksen din, så kan eldstesønnen din ta kontakt med vedkommende hvis han mister nøkkelen sin? Forhåpentligvis lærte han noe i sommer som gjør at han ikke mister nøklene sine igjen.

Det du sier om at du kommer "så langt, men ikke lenger" med hans kone - hva legger du egentlig i det? Hva er det du vil ha ut av et forhold med henne?

[AnonymBruker]

Jeg bekymrer meg for at barns mine skal få problemer da jeg mener samarbeidet er på et minimumsnivå.

Dette er hva vi får til:

1. Vi snakker aldri negativt om den andre

2. Barna snakker fritt om begge hjem i begge hjem.

3. Barna kan ringe, besøke den andre når de vil og det passer.

4. Begge stiller i barnebursd, foreldresamtale, foreldremøter, skolearrangement.

5. Den andre stiller opp hvis en må endre samvær pga jobb/ kurs

6. Maile/infodager mandag og fredag

7. Barna brukes ikke som budbringere.

8. Barna opplever ikke krangling mellom foreldrene på arenaene vi treffes.

Er dette godt nok samarbeid for ungene?

Jeg ønsker felles middager, felles ferier, felles jul.

At jeg kan levere ting og tang når det passer meg.

At jeg kan ringe eksmannen min når jeg føler behov.

Jeg ønsker mer kontakt med "svigerfamilien" min.

Jeg har tilbudt eksmannen min nøkler til huset mitt, og jeg ønsker nøkler til hans hus. Jeg er helt komfortabel med det. Og skjønner ikke hvorfor det er et problem for han.

Barna har selvfølgelig nøkler til begges hus, men jeg tenker det kan være trygt og praktisk at vi voksne har tilgang også.

Barna er 15 og 13 år gamle og det er 3 år siden bruddet.

Jeg har vel kanskje mast litt på eksmannen min ift disse tingene, men jeg er så redd for at ungene skal oppleve å ha "to liv". At det er skadelig for dem.

Han sier at han er lei av stadige henvendelser og ønsker at vi kan forholde oss til de dagene vi har satt opp som kontaktdager, med mindre det inntreffer noe viktig som må informeres om.

Han har giftet seg på nytt etter bruddet og venter barn. Samboeren hans virker søt og høflig, både mot meg og ungene, men jeg får ikke gjennomslag hos henne heller. Hun ønsker at det er noe jeg og eksmannen min må finne ut av selv.

Tips og råd?

Anonymous poster hash: 9dcdf...e2e

Dere er gått i fra hverandre. Han har giftet seg på nytt og venter barn med sin nye kone. Det er ikke dere to lenger. Dere to er ikke en familie lenger. Han har gått videre. Det bør du også. Barna dine begynner å bli store nå. Du kan ikke leve gjennom dem. Kanskje på tide du begynner å date litt? Familien til eksen din er ikke dine svigerforeldre lenger heller. Kanskje jeg er litt brutal, men synes du trenger å høre det.

Anonymous poster hash: 69df3...581

[AnonymBruker]

Jeg ser, mest på mine egne innlegg, at jeg kanskje tviholder på noe som jeg må gi slipp på.

Takk for gode råd. Ble tydeligere for meg at jeg har drevet med litt krampetak:)

Jeg hadde vel et håp om at vi i noen grad kunne være som en familie.

Anonymous poster hash: 9dcdf...e2e

[AnonymBruker]

Tror nok du blir sett på som den masete eksen. Enig med AB over, mannen har et nytt liv uten deg, skjønner godt at de ikke gidder å ha ferie og feire jul med deg. Og hvorfor skal du ha mer kontakt med familien hans? Barna deres er store nå. Skjønner også godt at eksen din og kona hans ikke vil ha deg rennende i huset i tide og utide. Hvor ofte må du levere ting og tang i huset deres?

Anonymous poster hash: 4d4e7...60f

[Gjest Riskjeks]

Jeg og min eksmann samarbeider på samme måte som dere, og jeg synes vi samarbeider veldig bra! Dette er da bra nok i massevis.

Kontakt utover dette i form av nøkkel til hverandres hus, feiring av høytider sammen, osv, tror jeg ikke nødvendigvis er bra for barna. Og det er i alle fall ikke noe jeg kunne tenkt meg!

Så lenge man unngår krangling og sabotering og unngår å sette barna i en lojalitetskonflikt, samarbeider man bra nok.

[AnonymBruker]

Jeg ser, mest på mine egne innlegg, at jeg kanskje tviholder på noe som jeg må gi slipp på.

Takk for gode råd. Ble tydeligere for meg at jeg har drevet med litt krampetak:)

Jeg hadde vel et håp om at vi i noen grad kunne være som en familie.

Anonymous poster hash: 9dcdf...e2e

Bra du har selvinnsikt til å se det selv:-)

Anonymous poster hash: f9c53...581